Gjest neitiltildeling Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Var du og din partner enig om å ta imot akkurat det barnet dere fikk tildelt? Har du sagt nei til en tildeling, isåfall hvorfor? 0 Siter
Gjest kinamamsen Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Begge ganger et uforbeholdent JA !!!! Vi hadde ingen nøyere gjennomgang av legerapporter og hadde ingen betenkeligheter. Vi var da; og er i dag så utrolig fornøyde med våre prinsesser ! 0 Siter
carla1365380461 Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Vi var veldig enige om at snuppa var perfekt, og det tror jeg vi blir neste gang og. At "nei" skulle være et alternativ, er nesten utenkelig. Hilsen fra 0 Siter
Noraførr Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Vi var - ved begge våre tildelinger - definitivt enige om at barnet var VÅRT. Vi har fått to flotte jenter - og vi er strålende fornøyde. Det kunne på ingen måte ha vært noen andre enn akkurat dem. Hilsen stolt mamma til to kinaprinsesser 0 Siter
Melissa Skrevet 3. desember 2005 Skrevet 3. desember 2005 Etter å ha sett bilde av gutten vår var vi begge 100% foreldre og dette var gutten vår, samme hva rapporten ellers skulle si. Alikevel forstår jeg det er ting som kan spille inn som gjør at en eller begge tviler. Lykke til videre :-) 0 Siter
AAA Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 Det streifet ingen av oss å si nei rett ogm slett. :-) Men så var det heller ingen ting som helst å henge seg opp i i rapportene til jentene våre da. Vi har virkelig vært heldige som har fått 2 flotte småjenter! :-) MVH 0 Siter
Gjest Nei ikke akkurat nå Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 Vi sa nei til et fysisk og psykisk funksjonshemmet barn. Det var en tung tid, men har aldri følt vi tok et feil valg. Men tenker jo endel på det barnet som vi sa nei til. Det var jo absolutt et barn som hadde trengt en stabil familie. Vi trodde aldri i livet trodd vi skulle måtte si nei, men det følte vi at vi måtte i denne situasjonen. For oss var det et riktig valg. Konsekvensene ved å si ja inbefatta alt for mye for oss: En måtte blitt hjemme på heltid (den andre hatt 8-16 jobb), vi måtte flyttet da vi hadde trengt et større nettverk + det kan hende det hadde blitt det eneste barnet vi hadde fått lov til å adoptere. Det å ha så pass stor omsorgsoppgave kunne ha stoppet neste adopsjon. 0 Siter
Gjest jackine Skrevet 4. desember 2005 Skrevet 4. desember 2005 Sa nei til en forespørsel om å ta et barn med store helseproblemer, både fysiske og ikke minst på de mentale planet. Det var ikke en vanskelig avgjørelse, men en tenker jo en del etterpå og lurer på hva som skjedde med barnet. Vi fikk likevel to barn med tilsammen en rekke diagnoser - men det er supre barn som fungerer optimalt ut fra sine forutsetninger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.