Tiden hos fosterfamilien

[Gjest anonymus denne gang]

Vårt barn hadde med seg et album da han kom til oss.. H*n var ganske stor, dvs nesten 3 år..

Det som slår meg er at nesten alle bildene er enten i seng, eller utenfor med sengen i bakgrunnen. Det gjør at jeg blir litt lei meg, fordi jeg har hele tiden trodd at H*n ikke har fått den stimulans H*n burde ha hatt i den alderen. H*n var ikke så mortorisk flink og stabbet seg avgårde da H*n gikk. falt for den minste ting.. han hadde heller ikke språk..

Og når man er nesten 3 år så regner man jo med at man klarer å gå uten å falle hele tiden, holde en skje eller si mer enn et par ord?

Det snakkes om å sende bilder til fosterfamilien i ettertid, men jeg sitter egentlig igjen med en tvil.. Jeg vet at det er dumt å dømme før man vet, men jeg vet ivherfall at man ønsker det beste for sitt barn.. og slik jeg ser det så er jeg ikke sikker på om alle opplysningene stemmer.. det handler ikke bare om bilder, men korrekte opplysninger om høyde, vekt og str også..

Og i albumet så er det flere andre barn, og på bildene så kan man se de andre sitte i sengen..Det virker som om bildene er litt oppstilte.. og etter å ha vært i samme fosterhjem i over 2 1/2 år så synes jeg at det virker som om det er av "plikt" at bildene er tatt..

Nå i dag er H*n en vilter krabat som er høyt og lavt, motorisk kommet på høyden med de andre og språket er like så bra som barn på H*n alder...

Noen som har erfaring med bilder fra fosterfamilien, opplysninger som det tviles på etc..??

[Gjest ChiengMai]

Jeg har selv to gutter som har vært i totalt forskjellige fosterfamilier. Men en ting har de begge felles: De har blitt elsket og godt stimulerte mens de var der, noe vi har hatt stor glede av i ettertid. Lillebror var sågar litt bortskjemt av seg og vant til å få viljen sin da han kom til oss. :-) Begge var rundt to år i fosterfamiliene sine og var hhv fjerde og første fosterbarn i familien.

Andre thaibarn jeg kjenner til har bodd i fosterfamilier som har hatt så mye som 90 (!!) fosterbarn, men de har likevel vært godt stimulerte og barn som tydelig viste trygghet når den første traumatiske tida var over.

Når det gjelder bilder, så må vel de bli litt oppstilte? I alle fall er det sånn når man tar bildet her hos oss. Bildene vi fikk sammen med Lillebror viser ham sammen med medlemmer av familien og barn han lekte med. Vel er bildene oppstilte, men de viser ham sammen med mennesker som har betydd noe for ham og er etter mitt syn utrolig verdifulle.

Hos begge familene så det ut som om folk kom og gikk hele tida, og da tar man nok i bruk de sitteplasser som fantes selv om det mest vanlige var å sitte på gulvet. Lillebrors fosterhjem sto på påler, og det virka som om det var under det huset hele nabolaget holdt til store deler av dagen.

Nå vet ikke jeg når rapportene deres var laget i forhold til når dere hentet barnet, men så fremst ikke opplysningene om høyde og vekt går totalt feil vei, så vokser jo barn i hytt og pine, så det er fort gjort at barnet er mye større enn ved siste rapport. Går det andre veien ville jeg nok tvilt litt, men da kun hvis avvikene var store.