Hvordan unngå bortskjemte barn?

[Glimtipper]

Sønnen min er bare 4 måneder, men det er jo ikke lenge til dette er en aktuell problemstilling. Vi har 4 sett med besteforeldre, ettersom både mine og samboers foreldre er skilt. Noen av de nye ektefellene har barnebarn selv, men våre foreldre har ingen andre enn sønnen vår. Og det kommer nok ikke til å forandre seg med det første, med mindre vi får flere barn. Samboer har en søster, men hun er fysisk og psykisk funksjonshemmet, så på den siden er det uaktuelt. Jeg har to brødre som er eldre enn meg, men de har ikke en gang kjærester og virker lite interessert i å få barn i det hele tatt.

Allerede denne julen synes jeg det virker voldsomt, alle skal kjøpe masse leker, klær og utstyr. Vi vil selvfølgelig være svært takknemlig for alt sammen, men det blir _mange_ gaver.

Hva kan man gjøre/si i framtiden, for at barnet vårt ikke skal få alt han peker på? Alle gleder de seg til å ta han med i leketøysbutikken og "gå amokk", men jeg gruer meg. Han vil jo aldri mangle eller lengte etter noe som helst!

Hva synes dere?

[frosken]

Man snakker med besteforeldre og tanter og onkler om nettopp dette. slik at ungen fra tid til annen både å spare penger til ting han har lyst på samt får gleden av å vente leeeenge av og til før ønsker blir oppfylt.

Og så lager man ønskelister når de er små som inneholder ting som er nyttige.

Jeg har f.eks. i mange år stått for innkjøp av julekjole til en av niesene mine. Hun har vært utrolig vakker i gammeldagse røde speilfløyel- kjoler og lange lyse fletter... *s*

Men alt tar en slutt :-(

[Motiva]

Må bare si at jeg synes du er heldig som har så mange som vil skjemme bort gutten din. Får bare håpe at de også er opptatt av å gi ham av sin tid.

Du kan jo benytte deg litt av det også, ved etterhvert be dem kjøpe ski og skøyter osv. Uansett så tror jeg ikke at det er gavene til jul/bursdager som gjør barn bortskjemte, det er mer hvordan de har det i hverdagen som avgjør det. Tror jeg.

[Glimtipper]

Man snakker med besteforeldre og tanter og onkler om nettopp dette. slik at ungen fra tid til annen både å spare penger til ting han har lyst på samt får gleden av å vente leeeenge av og til før ønsker blir oppfylt.

Og så lager man ønskelister når de er små som inneholder ting som er nyttige.

Jeg har f.eks. i mange år stått for innkjøp av julekjole til en av niesene mine. Hun har vært utrolig vakker i gammeldagse røde speilfløyel- kjoler og lange lyse fletter... *s*

Men alt tar en slutt :-(

Takk for svar

Det er selvfølgelig nødvendig å snakke med besteforeldre, onkler og tanter. Men hvordan gjøre det på best mulig måte?

[Motiva]

Man snakker med besteforeldre og tanter og onkler om nettopp dette. slik at ungen fra tid til annen både å spare penger til ting han har lyst på samt får gleden av å vente leeeenge av og til før ønsker blir oppfylt.

Og så lager man ønskelister når de er små som inneholder ting som er nyttige.

Jeg har f.eks. i mange år stått for innkjøp av julekjole til en av niesene mine. Hun har vært utrolig vakker i gammeldagse røde speilfløyel- kjoler og lange lyse fletter... *s*

Men alt tar en slutt :-(

Da kan du få være tante til jentene mine!! De elsker fløyelskjoler :-)

Lange lyse fletter kan vi også fikse.

[Glimtipper]

Må bare si at jeg synes du er heldig som har så mange som vil skjemme bort gutten din. Får bare håpe at de også er opptatt av å gi ham av sin tid.

Du kan jo benytte deg litt av det også, ved etterhvert be dem kjøpe ski og skøyter osv. Uansett så tror jeg ikke at det er gavene til jul/bursdager som gjør barn bortskjemte, det er mer hvordan de har det i hverdagen som avgjør det. Tror jeg.

Vi føler oss heldige som har engasjerte besteforeldre på begge sider og to onkler, en tante og masse venner som er glad i gutten vår

Jeg tror også det er hverdagen som vil gjøre et barn bortskjemt. Men han vil nok bli rikelig overstrødd med gaver da også, og det er vel i hovedsak dette jeg vil forhindre. Bursdag og jul er tross alt anledninger man må vente på. Noen råd om hvordan jeg kan ta dette opp med familien på en forsiktig måte? Det vil jo være viktig allerede fra han er rundt 1 år.

[Motiva]

Vi føler oss heldige som har engasjerte besteforeldre på begge sider og to onkler, en tante og masse venner som er glad i gutten vår

Jeg tror også det er hverdagen som vil gjøre et barn bortskjemt. Men han vil nok bli rikelig overstrødd med gaver da også, og det er vel i hovedsak dette jeg vil forhindre. Bursdag og jul er tross alt anledninger man må vente på. Noen råd om hvordan jeg kan ta dette opp med familien på en forsiktig måte? Det vil jo være viktig allerede fra han er rundt 1 år.

Du kan kanskje vente litt og se hvordan det utarter seg. Og dersom det tar helt av, så bør de tåle å få høre det på en høflig,men bestemt måte.

Ellers får du skynde deg å få et barn til, så slipper han å være alene om all oppmerksomheten:-)

[Gjest GA]

Tror ikke det er så stor fare for at de blir bortskjemte på dager som jul og bursdag. Det er heller de som får en hel masse hele tiden ellers som blir bortskjemte.

Våre to unger har også vært de eneste barna i familien helt til nå rett over nyttår, da kommer det en liten fetter eller kusine! Vi har prøvd å få folk til å spleise på litt større ting, og heller kjøpte litt kvalitetsting istedenfor billige plastleiker i mengder. Slalåmutstyr, spark, kjelke, langrennski, sykkel etc har vært gaver til jul og bursdag hos oss. Bøker, cd'er etc er også populært. De får også penger til bankkontoen sin av oldeforeldrene.

[DarkPink]

Det er vanskelig å gi noen tips, men jeg vil bare si at jeg synes det er bra du tenker på denne problemstillingen.

Jeg var i mange år eneste barnebarn på begge sider, samt enebarn. I tillegg hadde jeg tre sett besteforeldre, tanter og onkler. Jeg fikk dobbelt så mange gaver under juletreet som de andre, og var verdens midtpunkt følte jeg, i mange år.

Da det kom flere barn til og jeg ble større og mindre "babysøt", så hadde jeg store problemer med å takle det. Plutselig ble jeg skjøvet vekk fra sentrum.

Jeg er fremdeles ganske sjalu av meg, krever en del oppmerksomhet, og har uflatterende meg-meg-sider som jeg prøver å legge av meg. Dette tror jeg nok ganske sikkert er et resultat av en forferdelig bortskjemming som barn.

Men som sagt vet jeg ikke hvordan man skal takle dette. Det beste er nok å få et nytt barn før personligheten er for fastgrodd! =) Samt å omgås mange andre barn, lære seg å dele, lære at det ikke er alle som får så mye, og at denne er veldig, veldig heldig. Og at det kanskje ikke bestandig vil være slik....?

[Glimtipper]

Tror ikke det er så stor fare for at de blir bortskjemte på dager som jul og bursdag. Det er heller de som får en hel masse hele tiden ellers som blir bortskjemte.

Våre to unger har også vært de eneste barna i familien helt til nå rett over nyttår, da kommer det en liten fetter eller kusine! Vi har prøvd å få folk til å spleise på litt større ting, og heller kjøpte litt kvalitetsting istedenfor billige plastleiker i mengder. Slalåmutstyr, spark, kjelke, langrennski, sykkel etc har vært gaver til jul og bursdag hos oss. Bøker, cd'er etc er også populært. De får også penger til bankkontoen sin av oldeforeldrene.

Ja, jeg tror det er en god idè. Prøve å ønske ting han "trenger" eller burde få uansett. Og heller samle på noe, for eksempel lego, togbane osv., slik at han kan få deler til disse lekene i stedet for masse annet.

[Glimtipper]

Du kan kanskje vente litt og se hvordan det utarter seg. Og dersom det tar helt av, så bør de tåle å få høre det på en høflig,men bestemt måte.

Ellers får du skynde deg å få et barn til, så slipper han å være alene om all oppmerksomheten:-)

Ja, mulig vi bare får spytte ut et barn til i full fart, slik at Squishy ikke blir en liten drittsekk

[Gjest GA]

Ja, jeg tror det er en god idè. Prøve å ønske ting han "trenger" eller burde få uansett. Og heller samle på noe, for eksempel lego, togbane osv., slik at han kan få deler til disse lekene i stedet for masse annet.

Jepp, lego og brio-tog og brio builder-system har mine unger samla på. De har en leikekasse full av sånt. Kjempesmart.

[Glimtipper]

Det er vanskelig å gi noen tips, men jeg vil bare si at jeg synes det er bra du tenker på denne problemstillingen.

Jeg var i mange år eneste barnebarn på begge sider, samt enebarn. I tillegg hadde jeg tre sett besteforeldre, tanter og onkler. Jeg fikk dobbelt så mange gaver under juletreet som de andre, og var verdens midtpunkt følte jeg, i mange år.

Da det kom flere barn til og jeg ble større og mindre "babysøt", så hadde jeg store problemer med å takle det. Plutselig ble jeg skjøvet vekk fra sentrum.

Jeg er fremdeles ganske sjalu av meg, krever en del oppmerksomhet, og har uflatterende meg-meg-sider som jeg prøver å legge av meg. Dette tror jeg nok ganske sikkert er et resultat av en forferdelig bortskjemming som barn.

Men som sagt vet jeg ikke hvordan man skal takle dette. Det beste er nok å få et nytt barn før personligheten er for fastgrodd! =) Samt å omgås mange andre barn, lære seg å dele, lære at det ikke er alle som får så mye, og at denne er veldig, veldig heldig. Og at det kanskje ikke bestandig vil være slik....?

Ja, gode tips Vi må nok jobbe like mye med Squishy som med besteforeldrene ang. dette, for det er vanskelig å forhindre at han blir midtpunktet i noen år framover.

"Heldigvis" har ikke vi mye penger akkurat nå, men vi er fremdeles unge og det kan jo forandre seg. Vi får bremse så mye vi kan.

Jeg planlegger uansett å være tydelig på at vi som bor i den vestlige verden er utrolig heldige og burde være takknemlige for det ved å dele hva vi har med andre. Og at det finnes viktige verdier som ikke kan måles i penger.

[Glimtipper]

Jepp, lego og brio-tog og brio builder-system har mine unger samla på. De har en leikekasse full av sånt. Kjempesmart.

Takk for tips

I år har vi ønsket oss klær, klær og klær, pluss noen basisleker som han vil trenge i det første året. Han vet jo fremdeles ikke hva det er å få noe, så vi er ikke bekymret riktig ennå

[frosken]

Takk for svar

Det er selvfølgelig nødvendig å snakke med besteforeldre, onkler og tanter. Men hvordan gjøre det på best mulig måte?

Ved å dele bekymringen for at ungen skal ende som bortskjemt siden det er så usedvanlig godt utstyrt med potensielle gavekjøpere. Folk flest forstår dette - en vi reagerer som regel dårlig på ubegrunnet diktat fra foreldrene. Stemningen blir mye bedre dersom man innvier de rundt i denne tenkningen .

[Glimtipper]

Ved å dele bekymringen for at ungen skal ende som bortskjemt siden det er så usedvanlig godt utstyrt med potensielle gavekjøpere. Folk flest forstår dette - en vi reagerer som regel dårlig på ubegrunnet diktat fra foreldrene. Stemningen blir mye bedre dersom man innvier de rundt i denne tenkningen .

Det høres fornuftig ut Får ta det opp før juletider neste år

[jubalong70]

Kan du ikke bare la det hele gli inn i en samtale da? Noe som:

"Jeg synes det er så fælt med de ungene som hele tiden får ting. Det er så lett at de blir bortskjemte, og hele tiden forventer å få ting. Jeg håper Squishy(?) får gleden av å ønske seg ting og av å vente på å få det."

Kanskje blir det en liten diskusjon rundt temaet, og du får lagt frem ditt syn. Så gjenstår det å se hvor mye det blir lagt vekt på...

[Glimtipper]

Kan du ikke bare la det hele gli inn i en samtale da? Noe som:

"Jeg synes det er så fælt med de ungene som hele tiden får ting. Det er så lett at de blir bortskjemte, og hele tiden forventer å få ting. Jeg håper Squishy(?) får gleden av å ønske seg ting og av å vente på å få det."

Kanskje blir det en liten diskusjon rundt temaet, og du får lagt frem ditt syn. Så gjenstår det å se hvor mye det blir lagt vekt på...

Ja, jeg tenker å prøve noe sånt. Svigermor er der i mot vanskelig å nå inn til og de har mest penger. Men hun vil jo ikke se han ofte, da hun bor i England og kanskje skal flytte til Frankrike nå.

[drizzle]

Det er vanskelig å gi noen tips, men jeg vil bare si at jeg synes det er bra du tenker på denne problemstillingen.

Jeg var i mange år eneste barnebarn på begge sider, samt enebarn. I tillegg hadde jeg tre sett besteforeldre, tanter og onkler. Jeg fikk dobbelt så mange gaver under juletreet som de andre, og var verdens midtpunkt følte jeg, i mange år.

Da det kom flere barn til og jeg ble større og mindre "babysøt", så hadde jeg store problemer med å takle det. Plutselig ble jeg skjøvet vekk fra sentrum.

Jeg er fremdeles ganske sjalu av meg, krever en del oppmerksomhet, og har uflatterende meg-meg-sider som jeg prøver å legge av meg. Dette tror jeg nok ganske sikkert er et resultat av en forferdelig bortskjemming som barn.

Men som sagt vet jeg ikke hvordan man skal takle dette. Det beste er nok å få et nytt barn før personligheten er for fastgrodd! =) Samt å omgås mange andre barn, lære seg å dele, lære at det ikke er alle som får så mye, og at denne er veldig, veldig heldig. Og at det kanskje ikke bestandig vil være slik....?

Måtte bare si at jeg synes dette var et veldig bra og reflektert innlegg!

[DarkPink]

Måtte bare si at jeg synes dette var et veldig bra og reflektert innlegg!

Takk, så hyggelig!

Min mor sier at man ikke er voksen før man har slutta å skylde på foreldrene sine, da, men