Mobiltelefon og små barn...

6. desember 2005

Datteren min fikk da hun var 13 og skulle begynne på ungdomsskolen. Hun var da blant den siste fjerdedelen i klassen som fikk.

Hun er 15 nå, og "aldersgrensen" har nok gått nedover på disse to årene. Mange overtar foreldrenes gamle telefoner når de selv er rundt 10 år.

De jeg vet om som har mobil så tidlig som 6-8 år, har foreldre som bor hver for seg. I noen slike tilfeller kan ting være annerledes (f.eks. far vil ikke at alle samtaler med junior skal gå via mor). Men utover helt spesielle situasjoner har de ikke det minste _behov_ for mobil så tidlig. Det er stort sett ikke lov å bruke den i skoletiden uansett.

Jeg har flere ganger tenkt at det hadde vært praktisk hvis min sønn på 6 1/2 hadde en alarm som minnet ham på at klokka var blitt den tiden da han har lovt å komme hjemover. Sånn sett kunne man jo konstruere situasjoner da mobilen ville vært nyttig, men han får lære seg å passe tiden på den harde, gammeldagse måten :-) Ved helt spesielle anledninger hvor det ville være nyttig, går det jo an å utstyre dem med mobilen til en i familien, de trenger ikke ha sin egen.

Det er imidlertid viktig og praktisk at de lærer telefonnummeret hjem - i våre dager er det alltid en telefon i nærheten, siden nesten alle voksne har mobil, og ingen unnskyldning lenger for ikke å få gitt beskjeder.

Og ja, 6-årsalderen kan være en prøvelse når det gjelder sterke meninger.

Har sansen for det laban sier om alarm... det var en slik en for en tid tilbake som hadde kun linje mellom hjemmet og poden (kall det telefon)

Det er jo ikke godt å vite hvor en seksåring befinner seg til en hver tid , særlig om det er i en drabantby med mange leiligheter å lete i .Så om det går an å låse telefonen til ett eller to nummer så hadde det vært en trygghet for begge parter når avstanden er utenfor øyet.Men å ha en egen mobiltelefon når barnet er seks år kan ikke jeg forstå meningen med.Men mange panikkminutter kan bli borte om det hadde vært en alarmlignende sak så en kunne komunisere med barnet, å ikke bare lete etter dem.De har en tendens til å stikke seg bort uten at de vet de har gjort det. "Skulle bare....."

6. desember 2005

Har sansen for det laban sier om alarm... det var en slik en for en tid tilbake som hadde kun linje mellom hjemmet og poden (kall det telefon)
Det er jo ikke godt å vite hvor en seksåring befinner seg til en hver tid , særlig om det er i en drabantby med mange leiligheter å lete i .Så om det går an å låse telefonen til ett eller to nummer så hadde det vært en trygghet for begge parter når avstanden er utenfor øyet.Men å ha en egen mobiltelefon når barnet er seks år kan ikke jeg forstå meningen med.Men mange panikkminutter kan bli borte om det hadde vært en alarmlignende sak så en kunne komunisere med barnet, å ikke bare lete etter dem.De har en tendens til å stikke seg bort uten at de vet de har gjort det. "Skulle bare....."

Vi er overrasket over hvor fort de små mobilbrukerne lærer seg trikset med å skru av telefonen når de ikke vil bli kontaktet eller ringt opp med beskjed om å komme seg hjem!

6. desember 2005

Eldstejenta vår går i 3. klasse. Såvidt jeg vet har ingen i hennes klasse mobil, og det er heller ikke noe press om det. Jeg kan ikke huske å ha sett noen andre på skolen ha mobil heller. Tror dette er en policy som skolen legger vinn på. Gudskjelov! Jeg synes ikke det virker naturlig at en seksåring skal ha mobil. Vi greier oss i hvert fall fint uten. Gir beskjed pr telefon/mail til skole/SFO hvis det skulle være noe, og det fungerer fint.