Gå til innhold

Sosial trening - 1. klassing (langt)


Anbefalte innlegg

Gjest Bekymret myrsnipe

Min datter går i 1. klasse. Jeg var forleden i utviklingssamtale på skolen, og fikk da beskjed om at hun har problemer sosialt på skolen. Hun er god faglig, men har problemer med å jobbe i grupper, hun er urolig i timene og kan ofte forstyrre de andre elevene som igjen blir sinte på henne. De har måttet ta henne ganske kraftig for dette og hun har da blitt veldig fornærmet og sint. Hun har i den siste tiden virket frustrert og er uvanlig mye sint. Hun er en individualist og liker beste både å leke og jobbe med oppgaver på egenhånd. Dette passer ikke inn i det offentlige skolevesen der det jobbes mye i grupper, i prosjekter og på tvers av klassene. Hun er ikke flink til å lære navn og bli kjent med mange - jeg tror hun blir helt forvirret av det. Hvis hun er sammen med 2-4 andre går det greit for henne å leke i et fellesskap, men blir det mange finner hun ikke sin plass og trekker seg ut på sidelinjen og leker alene. Det virker ikke som det plager henne noe. Hun er blid og fornøyd og leker videre for seg selv. Hun trives forholdsvis godt på skolen, men trives mindre godt på SFO (ca 70 elever på basen – for mange for henne), men hun virker fornøyd totalt sett. Bakgrunnen for mitt innlegg er at jeg ønsker innspill fra dere på hvordan jeg skal hjelpe henne til å forbedre sine sosiale ferdigheter. Jeg er så lei meg på grunn av dette – på henne vegne. Jeg skulle så gjerne ønske at hun løste den sosiale koden og at hun letter kunne være en del av fellesskapet. Det er nok mest i gruppesammenheng hun ikke finner sin plass og lager uro som ødelegger for de andre. Hun har venninner og både er med og har med seg barn hjem, men hun fremstår nok som litt sær og spesiell. Hun liker sine egne rollespill/leker og kan være litt lite fleksibel overfor andre barn. Hun har en storesøster som hun leker mye med. De krangler lite og har et godt forhold og er gode lekekamerater. Ser ingenting av dette sære i de sammenhengene. Søstrene er ellers veldig forskjellige og har forskjellige interesser. Jeg ser at hun kan være fleksible og tilpasse seg godt i lek sammen med søster.

Hennes kontaktlærer la fram problemet på en måte som virket veldig dramatisk på meg. Hun mente at hennes adferdsproblemer kunne medføre at hun ikke får med seg det faglige og at det kunne bli problemer med videre skolegang. Synes dette høres litt voldsomt ut når du i utgangspunktet er en blid og oppegående jente. Hun kan både lese, regne, tegne og synge. Hun lå foran sine klassekamerater faglig. Men, hun er urolig og har masse lopper i blodet. Jeg sa at jeg tok innspillet alvorlig og skulle selvfølgelig gjøre mitt til å bedre det, men jeg ba læreren om å huske på at hun bare har gått på skolen siden august og er 6 år. Læreren tok forøvrig også over klassen for en måned siden, men hun har selvfølgelig konferert med forrige lærer. Jeg har også forspurt tidligere i høst hvordan det gikk med henne fordi jeg kjente til disse tingene fra før (i barnehagen), men da fikk jeg beskjed om at det gikk SÅ fint! Nå plutselig et par måender seinere er alt snudd på hodet. Sukk!

Hva mener dere andre? Noen med erfaring på området og som kan gi meg gode råd ? Det trenger jeg sårt nå! Gode råd for sosial trening.

Forøvrig vil jeg legge til at vi har vært oppmerksomme på dette helt siden hun var liten og at vi også i barnehagen ba de om å hjelpe henne litt med å ta initiativ overfor andre til lek, leke i grupper o.s.v. Jeg synes hun har blitt bedre, men tydeligvis ikke bra nok siden skolen reagerer så alvorlig på dette.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/209159-sosial-trening-1-klassing-langt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har PPT vært inne i bildet? De er jo trent på å se om det er problemer, og hvis det er det til å se løsninger.

Det er jo ikke utenkelig at hun ikke får med seg alt faglig hvis hun er urolig. Og det er jo heller ikke bra at hun forstyrre de andre elevene.

Ikke misforstå meg. Jeg sier ikke at det er noe galt, men det er tydelig at læreren synes det er ugunstig situasjon.

Helsesøster kan jo også være en å snakke med.

Bare et innspill på en bit av situasjonen.

Kan det være at undervisningen er for dårlig tilpasset hennes nivå og hennes "innlærings-personlighet". Om hun ligger foran de andre er det jo en mulighet for at hun nesten kjeder vette av seg i timene og i gruppearbeid. Ikke merkelig om hun bråker da.

Jeg føler også trang til å sette litt kritisk søkelys på gruppearbeid. I en viss mengde er det nyttig både for å lære samarbeid og fag. Men man må få ro til å jobbe med stoffet alene, på sin egen måte.

Tror en del skoler og lærere går alt for langt i å drive gruppearbeid. Det er tross alt bare en av mange innlæringsmetoder, som fungerer bedre for noen enn for andre.

Om jenta får problemer i store grupper, kunne det kanskje være en idé å prøve å ikke gjøre gruppene hun er i større enn at hun har mulighet til å takle det.

Dette er som sagt ikke noe forsøk på et helhetlig svar. Bare å nevne noen enkeltpunkter som jeg bet meg merke i.

PPT kan være en god støttespiller i en slik situasjon om man får inn personer som er flinke til å observere fra mange synsvinkler.

Håper dere finner en god løsning.

mvh

Gjest Bekymret myrsnipe-mamma

Bare et innspill på en bit av situasjonen.

Kan det være at undervisningen er for dårlig tilpasset hennes nivå og hennes "innlærings-personlighet". Om hun ligger foran de andre er det jo en mulighet for at hun nesten kjeder vette av seg i timene og i gruppearbeid. Ikke merkelig om hun bråker da.

Jeg føler også trang til å sette litt kritisk søkelys på gruppearbeid. I en viss mengde er det nyttig både for å lære samarbeid og fag. Men man må få ro til å jobbe med stoffet alene, på sin egen måte.

Tror en del skoler og lærere går alt for langt i å drive gruppearbeid. Det er tross alt bare en av mange innlæringsmetoder, som fungerer bedre for noen enn for andre.

Om jenta får problemer i store grupper, kunne det kanskje være en idé å prøve å ikke gjøre gruppene hun er i større enn at hun har mulighet til å takle det.

Dette er som sagt ikke noe forsøk på et helhetlig svar. Bare å nevne noen enkeltpunkter som jeg bet meg merke i.

PPT kan være en god støttespiller i en slik situasjon om man får inn personer som er flinke til å observere fra mange synsvinkler.

Håper dere finner en god løsning.

mvh

Takk for svar ! Mange gode poenger her, og jeg lurer også på om hun kjeder seg litt.

Jeg er overrasket over at så mange i sine svar til meg (har også lagt dette ut på forum for Adopsjon da jeg hører til der også) har anbefalt meg å ta kontakt med PPT. Jeg har alltid hatt følelsen av at de fleste foreldre har en ganske høy terskel der. Vi har imidlertid vært i kontakt med de tidligere i forb. med vårt eldste barn og har bare gode erfaringer med det.

Jeg er både lei meg og sår på grunn av dette for tiden. Jeg kjenner meg ordentlig deppa for at dette ble fremstilt på denne måten. Sikkert jeg som overreagerer, men jeg ble skikkelig tatt på senga. Dette var i grunnen det vi snakket om hele vår halvtime. Det ble lite fokus på det positive og mye på det negative, enda hun faktisk er veldig flink faglig.

Jeg har også litt andre problemer å slite med for tiden, så jeg må ta dette i litt sakte tempo så jeg er litt opplagt i møtene. Det er viktig at det ikke bare blir snørr, tårer og fortvilelse. Jeg pleier ellers å være både optimist og i stå på humør, men akkurat nå er jeg litt nede for telling. Kommer sterkere tilbake - håper jeg.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk så gode råd og svar ! Det trengte jeg !!!! Jeg skal ta de med meg videre i samarbeid med skolen og kanskje også med PPT etterhvert.

Gjest Mamman til gutt (6 år) med Asperger

Takk for svar ! Mange gode poenger her, og jeg lurer også på om hun kjeder seg litt.

Jeg er overrasket over at så mange i sine svar til meg (har også lagt dette ut på forum for Adopsjon da jeg hører til der også) har anbefalt meg å ta kontakt med PPT. Jeg har alltid hatt følelsen av at de fleste foreldre har en ganske høy terskel der. Vi har imidlertid vært i kontakt med de tidligere i forb. med vårt eldste barn og har bare gode erfaringer med det.

Jeg er både lei meg og sår på grunn av dette for tiden. Jeg kjenner meg ordentlig deppa for at dette ble fremstilt på denne måten. Sikkert jeg som overreagerer, men jeg ble skikkelig tatt på senga. Dette var i grunnen det vi snakket om hele vår halvtime. Det ble lite fokus på det positive og mye på det negative, enda hun faktisk er veldig flink faglig.

Jeg har også litt andre problemer å slite med for tiden, så jeg må ta dette i litt sakte tempo så jeg er litt opplagt i møtene. Det er viktig at det ikke bare blir snørr, tårer og fortvilelse. Jeg pleier ellers å være både optimist og i stå på humør, men akkurat nå er jeg litt nede for telling. Kommer sterkere tilbake - håper jeg.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk så gode råd og svar ! Det trengte jeg !!!! Jeg skal ta de med meg videre i samarbeid med skolen og kanskje også med PPT etterhvert.

*klem*

Uansett - husk at alle unger har sine sterke sider og sine svake sider - og at det er det som gjør dem til de personene de er. Det eneste vi som foreldre kan gjøre, er å fokusere på de sterke sidene, samtidig som vi hjelper dem å bygge opp og styrke de svake sidene.

Så ikke glem å se det fantastiske barnet ditt for det det er: Nemlig et sammensatt individ med mange sterke sider. De sosiale problemene må selvsagt også tenkes på, men de må aldri, aldri få overskygge det som er positivt!

Gjest Bekymret myrsnipe-mamma

*klem*

Uansett - husk at alle unger har sine sterke sider og sine svake sider - og at det er det som gjør dem til de personene de er. Det eneste vi som foreldre kan gjøre, er å fokusere på de sterke sidene, samtidig som vi hjelper dem å bygge opp og styrke de svake sidene.

Så ikke glem å se det fantastiske barnet ditt for det det er: Nemlig et sammensatt individ med mange sterke sider. De sosiale problemene må selvsagt også tenkes på, men de må aldri, aldri få overskygge det som er positivt!

Tusen takk ! Så sant så sant! Stor klem til deg også. Mange god råd å få her, - som vanlig. Det gjør at man etter å ha luftet sine problemer her ikke er en fullt så...

Annonse

Gjest Bekymret myrsnipe-mamma

*klem*

Uansett - husk at alle unger har sine sterke sider og sine svake sider - og at det er det som gjør dem til de personene de er. Det eneste vi som foreldre kan gjøre, er å fokusere på de sterke sidene, samtidig som vi hjelper dem å bygge opp og styrke de svake sidene.

Så ikke glem å se det fantastiske barnet ditt for det det er: Nemlig et sammensatt individ med mange sterke sider. De sosiale problemene må selvsagt også tenkes på, men de må aldri, aldri få overskygge det som er positivt!

Tusen takk ! Så sant så sant! Stor klem til deg også. Mange god råd å få her, - som vanlig. Det gjør at man etter å ha luftet sine problemer her ikke er en fullt så...

Takk for svar ! Mange gode poenger her, og jeg lurer også på om hun kjeder seg litt.

Jeg er overrasket over at så mange i sine svar til meg (har også lagt dette ut på forum for Adopsjon da jeg hører til der også) har anbefalt meg å ta kontakt med PPT. Jeg har alltid hatt følelsen av at de fleste foreldre har en ganske høy terskel der. Vi har imidlertid vært i kontakt med de tidligere i forb. med vårt eldste barn og har bare gode erfaringer med det.

Jeg er både lei meg og sår på grunn av dette for tiden. Jeg kjenner meg ordentlig deppa for at dette ble fremstilt på denne måten. Sikkert jeg som overreagerer, men jeg ble skikkelig tatt på senga. Dette var i grunnen det vi snakket om hele vår halvtime. Det ble lite fokus på det positive og mye på det negative, enda hun faktisk er veldig flink faglig.

Jeg har også litt andre problemer å slite med for tiden, så jeg må ta dette i litt sakte tempo så jeg er litt opplagt i møtene. Det er viktig at det ikke bare blir snørr, tårer og fortvilelse. Jeg pleier ellers å være både optimist og i stå på humør, men akkurat nå er jeg litt nede for telling. Kommer sterkere tilbake - håper jeg.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk så gode råd og svar ! Det trengte jeg !!!! Jeg skal ta de med meg videre i samarbeid med skolen og kanskje også med PPT etterhvert.

Hva med å ta en del kommunikasjon skriftlig. Da kan du formulere deg i fred og ro, og følelsene renner ikke ut på papiret.

Her er det vel en viss mulighet for uenighet mellom deg og skole/lærer? Også mulig at skolen trenger å forandre på måten de gjør tingene på? Grepa folk fra PPT kan være gull verdt i en slik situasjon.

Har du allerede et favorittmenneske på PPT kan det jo være en idé og ta seg en telefon til den personen. Bare for å lufte tanker.

Enkelte lærerer / skoler er veldig bevisste på hvordan de tar opp problemer, og veldig flinke til å også påpeke og vektlegge det positive. Andre er ikke det. Trist at du opplevde den negative varianten.

Om du tror det er et poeng og du finner en konstruktiv måte å gjøre det på, kan du kanskje gi en tilbakemelding på hvordan det oppleves å nærmest får barnet "slaktet" på en slik måte, og hvordan du heller hadde sett at saken ble håndtert.

Klem til deg og lykke til med alt du bakser med for tiden.

mvh

Bare et innspill på en bit av situasjonen.

Kan det være at undervisningen er for dårlig tilpasset hennes nivå og hennes "innlærings-personlighet". Om hun ligger foran de andre er det jo en mulighet for at hun nesten kjeder vette av seg i timene og i gruppearbeid. Ikke merkelig om hun bråker da.

Jeg føler også trang til å sette litt kritisk søkelys på gruppearbeid. I en viss mengde er det nyttig både for å lære samarbeid og fag. Men man må få ro til å jobbe med stoffet alene, på sin egen måte.

Tror en del skoler og lærere går alt for langt i å drive gruppearbeid. Det er tross alt bare en av mange innlæringsmetoder, som fungerer bedre for noen enn for andre.

Om jenta får problemer i store grupper, kunne det kanskje være en idé å prøve å ikke gjøre gruppene hun er i større enn at hun har mulighet til å takle det.

Dette er som sagt ikke noe forsøk på et helhetlig svar. Bare å nevne noen enkeltpunkter som jeg bet meg merke i.

PPT kan være en god støttespiller i en slik situasjon om man får inn personer som er flinke til å observere fra mange synsvinkler.

Håper dere finner en god løsning.

mvh

Du må da forstå at barna skal tilpasses den aktuelle pedagogiske trend og ikke omvendt...

Jeg er ingen pedagog og har ikke erfaring fra så store barn, men vil bare fortelle litt om det pedagogiske opplegget de har i barnehagen til snuppa mi.

Vet ikke helt hvem som har laget opplegget, men det kan jeg evt prøve å finne ut dersom du er interessert. Filosofien går ut på at alle barn er glupe, men ingen er glupe i alt, husker ikke alle kategoriene men det er sjølv- glup, krops-glup formings-glup osv.. med kriterier for hva du er flink på når du er innenfor en kategori.. Ikke så lett å forklare.. Uansett, det de fortalte om i barnehagen var at de forsøkte å fokusere på de sterke sidene for å fremheve de svake. F.eks en som var kropsglup, men slet i sosiale sammenhenger kunne kanskje bli bedt om å vise noe hun var god på til andre, kanskje først en liten gruppe og så større grupper.

Tenkte på om noe sånt kunne vært brukt på datteren din, lese høyt for andre i gruppen, hjelpe andre med regning f.eks så lærer hun å være sosial ved at hun er flink til noe. Regner med at hun vil synes det er stas å bli framstilt som flink til noe i og med at det sikkert blir mye fokus på at hun bråker osv. Kanskje hun også blir roligere av at hun blir annerkjent??

Bare noen tanker. Jeg kan prøve å finne ut mer om det opplegget dersom du er interessert.

Du må da forstå at barna skal tilpasses den aktuelle pedagogiske trend og ikke omvendt...

Jeg er nok til treig i oppfattelsen jeg.

I lys av hovedinnlegget har jeg faktisk i dag filosofert en del over når metoder blir hellige, og middelet blir blir hovedpoenget uavhengig av om det er et direkte hinder for det som burde vært målet....

;-)

mvh

Jeg har lyst til å svare deg, men har ikke tid (er på jobb). Har selv en førsteklassing, og det jeg bekymrer meg mest for, er også det sosiale. Det faglige er helt i orden hos henne også. Jeg tror hun klarer seg bra, men vet ikke helt, for vi har ikke hatt noen samtale med lærerne enda.

Jeg synes det er vanskelig når hun ikke forteller noe særlig fra skole og sfo, om hvem hun leker med og sånn. Var selv et ganske ensomt barn, og jeg håper det ikke er "arvelig". foreløpig virker det ikke sånn, da.

Det eneste rådet jeg har tid til å gi deg er kanskje om du kunne invitere med andre barn hjem etter skoletid? Da ser du kanskje hvordan hun fungerer sammen med dem, og de kan få bli bedre kjent i et annet miljø enn på skolen.

Prøv med forskjellige barn "etter tur" sånn at du ser hvem hun evnt har god kjemi med.

Gjest Bekymret myrsnipe-mamma

Jeg er ingen pedagog og har ikke erfaring fra så store barn, men vil bare fortelle litt om det pedagogiske opplegget de har i barnehagen til snuppa mi.

Vet ikke helt hvem som har laget opplegget, men det kan jeg evt prøve å finne ut dersom du er interessert. Filosofien går ut på at alle barn er glupe, men ingen er glupe i alt, husker ikke alle kategoriene men det er sjølv- glup, krops-glup formings-glup osv.. med kriterier for hva du er flink på når du er innenfor en kategori.. Ikke så lett å forklare.. Uansett, det de fortalte om i barnehagen var at de forsøkte å fokusere på de sterke sidene for å fremheve de svake. F.eks en som var kropsglup, men slet i sosiale sammenhenger kunne kanskje bli bedt om å vise noe hun var god på til andre, kanskje først en liten gruppe og så større grupper.

Tenkte på om noe sånt kunne vært brukt på datteren din, lese høyt for andre i gruppen, hjelpe andre med regning f.eks så lærer hun å være sosial ved at hun er flink til noe. Regner med at hun vil synes det er stas å bli framstilt som flink til noe i og med at det sikkert blir mye fokus på at hun bråker osv. Kanskje hun også blir roligere av at hun blir annerkjent??

Bare noen tanker. Jeg kan prøve å finne ut mer om det opplegget dersom du er interessert.

Takk for svar! Dette var veldig interessant. Jeg vil gjerne høre mer om dette. Kan ev. lage meg en anonym mail adr. som du kan sende mere info til. Eller hvis du har en adr. så kan jeg sende mail til deg. Bare gi meg beskjed. Jeg er så glad for alle som gir meg gode råd og tips!

Annonse

Takk for svar! Dette var veldig interessant. Jeg vil gjerne høre mer om dette. Kan ev. lage meg en anonym mail adr. som du kan sende mere info til. Eller hvis du har en adr. så kan jeg sende mail til deg. Bare gi meg beskjed. Jeg er så glad for alle som gir meg gode råd og tips!

Nå fant jeg folderen vi fikk på foreldremøte. Det er bassert på amerikaneren Howard Gardner sine teorier om de mange intelligenser. Her kommer hovedkategoriene. Hvis du vil ha det mer detaljert kan du sende meg mail på [email protected] så kan jeg prøve å få skannet den og sendt den til deg på mail.

Alle barn er glupe - men ingen er glupe i alt.

- Språk-glup

- Form-glup

- Kropps-glup

- Musikk-glup

- Tall-glup

- Natur-glup

- Menneske-glup

- Selv-glup

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...