1. klassing - sosiale problemer (langt)

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

Dette innlegget er også lagt inn på forum Foreldre småbarn. Siden jeg har hørt til her i mange år (under et annet nick) håper jeg det kanskje er noen her som har erfaring og kan hjelpe en fortvilet mamma.

Min datter går i 1. klasse. Jeg var forleden i utviklingssamtale på skolen, og fikk da beskjed om at hun har problemer sosialt på skolen. Hun er god faglig, men har problemer med å jobbe i grupper, hun er urolig i timene og kan ofte forstyrre de andre elevene som igjen blir sinte på henne. De har måttet ta henne ganske kraftig for dette og hun har da blitt veldig fornærmet og sint. Hun har i den siste tiden virket frustrert og er uvanlig mye sint. Hun er en individualist og liker beste både å leke og jobbe med oppgaver på egenhånd. Dette passer ikke inn i det offentlige skolevesen der det jobbes mye i grupper, i prosjekter og på tvers av klassene. Hun er ikke flink til å lære navn og bli kjent med mange - jeg tror hun blir helt forvirret av det. Hvis hun er sammen med 2-4 andre går det greit for henne å leke i et fellesskap, men blir det mange finner hun ikke sin plass og trekker seg ut på sidelinjen og leker alene. Det virker ikke som det plager henne noe. Hun er blid og fornøyd og leker videre for seg selv. Hun trives forholdsvis godt på skolen, men trives mindre godt på SFO (ca 70 elever på basen – for mange for henne), men hun virker fornøyd totalt sett. Bakgrunnen for mitt innlegg er at jeg ønsker innspill fra dere på hvordan jeg skal hjelpe henne til å forbedre sine sosiale ferdigheter. Jeg er så lei meg på grunn av dette – på henne vegne. Jeg skulle så gjerne ønske at hun løste den sosiale koden og at hun letter kunne være en del av fellesskapet. Det er nok mest i gruppesammenheng hun ikke finner sin plass og lager uro som ødelegger for de andre. Hun har venninner og både er med og har med seg barn hjem, men hun fremstår nok som litt sær og spesiell. Hun liker sine egne rollespill/leker og kan være litt lite fleksibel overfor andre barn. Hun har en storesøster som hun leker mye med. De krangler lite og har et godt forhold og er gode lekekamerater. Ser ingenting av dette sære i de sammenhengene. Søstrene er ellers veldig forskjellige og har forskjellige interesser. Jeg ser at hun kan være fleksible og tilpasse seg godt i lek sammen med søster.

Hennes kontaktlærer la fram problemet på en måte som virket veldig dramatisk på meg. Hun mente at hennes adferdsproblemer kunne medføre at hun ikke får med seg det faglige og at det kunne bli problemer med videre skolegang. Synes dette høres litt voldsomt ut når du i utgangspunktet er en blid og oppegående jente. Hun kan både lese, regne, tegne og synge. Hun lå foran sine klassekamerater faglig. Men, hun er urolig og har masse lopper i blodet. Jeg sa at jeg tok innspillet alvorlig og skulle selvfølgelig gjøre mitt til å bedre det, men jeg ba læreren om å huske på at hun bare har gått på skolen siden august og er 6 år. Læreren tok forøvrig også over klassen for en måned siden, men hun har selvfølgelig konferert med forrige lærer. Jeg har også forspurt tidligere i høst hvordan det gikk med henne fordi jeg kjente til disse tingene fra før (i barnehagen), men da fikk jeg beskjed om at det gikk SÅ fint! Nå plutselig et par måender seinere er alt snudd på hodet. Sukk!

Hva mener dere andre? Noen med erfaring på området og som kan gi meg gode råd ? Det trenger jeg sårt nå! Gode råd for sosial trening.

Forøvrig vil jeg legge til at vi har vært oppmerksomme på dette helt siden hun var liten og at vi også i barnehagen ba de om å hjelpe henne litt med å ta initiativ overfor andre til lek, leke i grupper o.s.v. Jeg synes hun har blitt bedre, men tydeligvis ikke bra nok siden skolen reagerer så alvorlig på dette.

[Gjest lurer@@@@@@@]

"ta henne ganske kraftig for dette "

Hva betyr det ?

[Gjest kinakina]

ÅÅÅÅÅÅÅ jeg kjenner så mye igjen fra mine egne barn da de var i den alderen.

Jeg synes læreren overdriver !

Hadde jeg vært deg så hadde jeg forlangt en skriftlig redgjørelse fra læreren og sendt den til PPT.( Ok jeg vet jeg er litt slem å, men jeg vet at mange lærere ikke liker at vi blander inn PPT for uttalelser de har hatt)Så ber du om at PPT tar seg en tur og observerer datteren din.Ikke noe farlig i det? Kanskje læreren blir litt stressa, men skitt heller.

jeg tror datteren din er helt flott jeg,men at skolen er blitt satt i et system der alt skal være mest mulig A4.

Og ja jeg blir provosert.

Sønnen min ble beskrevet som datteren din.

Og jeg gjorde det.Ba PPT komme.

Og læreren fikk se det SVART PÅ HVITT at gutten min var helt " normal".Men for et styr.Nå er han 13 år og det går helt fint!

Lykke til

[frosken]

Synes du skal holde fast ved din egen oppfatning av situasjonen, særlig siden dere har vært oppmerksom på hvordan hun fungerer i forhold til andre i flere år.

Det finnes lærere som lager storm i vannglass, og som er lite fleksible selv. Kanskje er det måten de "tar" henne på som fremprovoserer disse vanskene fullt ut i skolesituasjonen.

Jeg ville tatt en telefon til ppt og diskutert situasjonen litt med dem. Hvis de har kapasitet, så kunne de kanskje kommet og observert klassen og gitt læreren noen gode råd om hvordan håndtere situasjonen på en bedre måte.

Dersom jenta di ser ut til gradvis å trives dårligere, så hadde jeg hatt flere samtaler med læreren for selv å finne ut om jeg trodde hun var "mindre egnet" til å håndtere dette. Hvis hun har hatt uflaks med læreren sin, så hadde jeg vurdert skolebytte dersom det er innenfor mulighetenes rekkevidde.

Lykke til:-)

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

  lurer@@@@@@@ skrev (På 6.12.2005 den 11.17):

"ta henne ganske kraftig for dette "

Hva betyr det ?

Hun sa hun måtte holde henne fast mens hun snakket veldig strengt og bestemt til henne. Hun uttykte selv at hun måtte ta henne "ganske hardt" for å få henne til å høre. Jeg må si at denne samtaletimen ble litt i meste laget for meg så jeg fikk ikke spurt i detalj om det. Min datter sier at den nye læreren er veldig streng, så hun har nok fått en del korreks. Vi skal ha en oppfølgingstime om dette så jeg skal være litt bedre forberedt da og spørre litt nærmere om hva som skjer når de snakker til henne/setter henne på plass.

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

  frosken skrev (På 6.12.2005 den 11.27):

Synes du skal holde fast ved din egen oppfatning av situasjonen, særlig siden dere har vært oppmerksom på hvordan hun fungerer i forhold til andre i flere år.

Det finnes lærere som lager storm i vannglass, og som er lite fleksible selv. Kanskje er det måten de "tar" henne på som fremprovoserer disse vanskene fullt ut i skolesituasjonen.

Jeg ville tatt en telefon til ppt og diskutert situasjonen litt med dem. Hvis de har kapasitet, så kunne de kanskje kommet og observert klassen og gitt læreren noen gode råd om hvordan håndtere situasjonen på en bedre måte.

Dersom jenta di ser ut til gradvis å trives dårligere, så hadde jeg hatt flere samtaler med læreren for selv å finne ut om jeg trodde hun var "mindre egnet" til å håndtere dette. Hvis hun har hatt uflaks med læreren sin, så hadde jeg vurdert skolebytte dersom det er innenfor mulighetenes rekkevidde.

Lykke til:-)

Takk for gode råd. Jeg skal først snakke litt med en annen lærer hun har når de er i grupper, og jeg skal snakke med de på SFO om hvordan hun fungerer der. Så skal jeg ta en oppfølgingssamtale med lærer etter jul. Hvis jeg fremdeles bekymrer meg over situasjonen skal jeg kontakt PPT for råd og ev. observasjon. Hun er sær og spesiell, men alle må jo ikke være like. Jeg lurer også på om hun kan kjede seg litt i klassen for lærer sier hun sitter stille hvis hun får holde på med f.eks. tegning som hun liker veldig godt. Hun både leser, skriver og regner så kanskje hun bør få mer utfordrende oppgaver for å holde på konsentrasjonen og klare å sitte stille. Hun er skoleflink men ikke speielt interssert i å jobbe med oppgaver. Det merker jeg godt på hjemmeleksene også. Det er ikke lett å få henne i gang, men når vi først får satt oss i ro så gjør hun pent og fint arbeid.

Huff - hvordan man kan bekymre seg )

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

  kinakina skrev (På 6.12.2005 den 11.25):

ÅÅÅÅÅÅÅ jeg kjenner så mye igjen fra mine egne barn da de var i den alderen.

Jeg synes læreren overdriver !

Hadde jeg vært deg så hadde jeg forlangt en skriftlig redgjørelse fra læreren og sendt den til PPT.( Ok jeg vet jeg er litt slem å, men jeg vet at mange lærere ikke liker at vi blander inn PPT for uttalelser de har hatt)Så ber du om at PPT tar seg en tur og observerer datteren din.Ikke noe farlig i det? Kanskje læreren blir litt stressa, men skitt heller.

jeg tror datteren din er helt flott jeg,men at skolen er blitt satt i et system der alt skal være mest mulig A4.

Og ja jeg blir provosert.

Sønnen min ble beskrevet som datteren din.

Og jeg gjorde det.Ba PPT komme.

Og læreren fikk se det SVART PÅ HVITT at gutten min var helt " normal".Men for et styr.Nå er han 13 år og det går helt fint!

Lykke til

Takk for svar ! Jeg skal avvente litt og sjekke ut litt om situasjonen på skolen gjennom andre jeg kjenner der. Hvis det ikke blir bedre skal jeg følge ditt råd med PPT.

[Gjest Mamma til gutt (6 år) med Asperger]

Først av alt: Jeg skriver dette innlegget farget av at jeg selv har en sønn med sosiale problemer/forståelsesvansker, og som nettopp har fått diagnosen Aspergers syndrom. Det betyr ikke at jeg på noen som helst måte tror at ditt barn har AS, for det har jeg absolutt ingen forutsetninger for å si.

Men alt du skriver, kunne jeg ha skrevet om min sønn. Dette er problemer som har vedvart fra barnehagen, og som ikke har blitt bedre på skolen.

Man kan sammenligne AS med dysleksi. Der dyslektikere har problemer med å sette sammen bokstaver og ord til en meningsfylt sammenheng, har aspergere problemer med å lese sosiale tegn/uskrevne regler etc. til å bli meningsfylt. Dermed er store barnegrupper og fri lek veldig vanskelig, fordi reglene hele tiden skifter, det er mange ansikter og mye lyd. En asperger har problemer med å sortere viktig og uviktig informasjon, og må dermed analysere alle situasjoner like hardt - noe som igjen blir slitsomt. Og når barnet blir slitent/stressa, kan det ofte få problemer med sinne og fortvilelse.

Regelstyrte leker og leker som aspergeren selv styrer, går veldigt greit.

Min gutt stortrives på skolen, og er en intelligent og skoleflink gutt, som jobber best individuelt. SFO går ikke så bra, han sliter med spes. en gutt fra barnehagen. Han velger selv å leke med ting han kan gjøre alene - bygge lego, tegne, perle - hva som helst. Han kan også godt spille spill, men _krever_ at alle følger reglene til punkt og prikke.

Igjen presiserer jeg at jeg ikke har _noe_ grunnlag for å si at ditt barn har asperger - de aller fleste av oss har trekk av asperger, men det er kombinasjonen av mange slike trekk som gjør en asperger til en asperger.

Her er det VI jobber med, for å hjelpe vår gutt med det sosiale: Vi oppfordrer til å invitere barn hjem. I sitt eget hus, med en eller to andre unger, går det veldig greit.

Vi fokuserer på de sidene han er god på.

Poden er med på barneidrettsskole (som han elsker) og vi forsøker å la han møte unger på andre arenaer enn skole/hjem.

Vi sier også at det er lov å trekke seg tilbake når man er sliten og vil ha litt ro.

Vi har et ark med bilde og navn på alle i klassen (han er også dårlig på navn), og har det foran oss når vi prater om dagen hans. Da kan han peke på de han mener, når han glemmer navnet.

Vi fokuserer på det positive som skjer i hverdagen (han har vært plaget med mobbing, og vi forsøker å finne det som er positivt å sette fokus på, slik at det negative ikke skal ødelegge det som er fint på skolen/sfo). Så har vi jobbet hardt med å stoppe mobbingen (han har en pers. som har ansvar for å følge ekstra godt med gutten i utetiden på SFO).

Det er flott at dere tar tak i de sosiale problemene til barnet deres. Husk at selv om vi som foreldre ser barnet vårt, og kjenner det best, ser lærerne barnet i en annen situasjon/arena. En god dialog er dermed uhyre viktig.

Dersom de sosiale problemene vedvarer, så ville jeg helt klart ha bedt om hjelp fra ppt.

[tuss&troll]

Jeg vil fortelle deg om en situasjon en bekjent av meg kom i her forleden. Det blir litt på utsiden av det svaret du er ute etter, men litt sammenheng har det nok.

Mor og datter (11år, la oss kalle henne for A) var til konferansetime. I de siste årene har A fått tilbakemeldinger om at hun jobber seint i fagene. At hun må stå på mer. Læreren snakket kun om det negative hele tiden, skolen ble et ork for A.

I høst fikk A ny lærer, og mor og A skulle på sin føste konferansetime. Denne læreren fokuserte kun på det positive til A. At hun leste seinere enn hva leseprøvene sier hun bør lese osv, det tok hun kun med i bisetninger.

Tror mange lærere kunne lært mye av denne læreren, fokuser mer på det positive, slik at elevene blir trygge på seg selv og på skolen, etterhvert er det kanskje ikke mye igjen av det negative.

[Gjest ingen signatur i dag]

Veeeldig kjent problemstilling for meg.

Men i motsetning til dere har vårt barn hadd en fantastisk lærer som har vært til stor støtte og hjelp. Vi har hadd PPT med i bilde hele tiden (barnet vårt går nå i tredje klasse) og det har vært udelt positivt.

Vårt barn har også hele tiden vært faglig meget sterkt men falt helt ut i de fag hvor det var grupper/prosjekter og i sær der flere klasser ble slått sammen. Det ble masse uro og h*n fant ikke sin plass i slike nye sosiale grupperinger.

I samarbeid med skolen og PPT fikk vi assistenttimer tiført som blir brukt i slike timer. Assistenten sin hovedoppgave er å på forhånd informere vårt barn akkurat Hva som skal skje, Hvordan dette skal foregå og ikke minst- hvordan h*n skal "oppføre" seg og hva som blir forventet av h*n.

Skolen er også flink å informere oss foreldre på forhånd hvis det skal skje noe utenom den faste timeplanen slik at vi kan snakke om det hjemme og forberede h*n.

Det fungere veldig bra nå selvom det ukentlig skjer "glipp", men vårt barn har fått en mye bedre hverdag og er generellt blitt både blidere og mindre frustrert.

Ta imot all hjelp dere kan få, jo tidligere deres barn føler seg trygg og forstått jo bedre.

At barnet reagere med uro og sinne viser jo tydelig at det blir misforstått og frustrert.

Lykke til. Og ta kontakt med PPT du- de er der for å hjelpe !

[frosken]

  Bekymret myrsnipe-mamma skrev (På 6.12.2005 den 11.47):

Takk for gode råd. Jeg skal først snakke litt med en annen lærer hun har når de er i grupper, og jeg skal snakke med de på SFO om hvordan hun fungerer der. Så skal jeg ta en oppfølgingssamtale med lærer etter jul. Hvis jeg fremdeles bekymrer meg over situasjonen skal jeg kontakt PPT for råd og ev. observasjon. Hun er sær og spesiell, men alle må jo ikke være like. Jeg lurer også på om hun kan kjede seg litt i klassen for lærer sier hun sitter stille hvis hun får holde på med f.eks. tegning som hun liker veldig godt. Hun både leser, skriver og regner så kanskje hun bør få mer utfordrende oppgaver for å holde på konsentrasjonen og klare å sitte stille. Hun er skoleflink men ikke speielt interssert i å jobbe med oppgaver. Det merker jeg godt på hjemmeleksene også. Det er ikke lett å få henne i gang, men når vi først får satt oss i ro så gjør hun pent og fint arbeid.

Huff - hvordan man kan bekymre seg )

Det skal være plass til de av oss som ikke ligger midt på normalfordelingskurven også :-)

Synes du har gode planer mht hvordan takle situasjonen.

[frosken]

  Mamma til gutt (6 år) med Asperger skrev (På 6.12.2005 den 11.50):

Først av alt: Jeg skriver dette innlegget farget av at jeg selv har en sønn med sosiale problemer/forståelsesvansker, og som nettopp har fått diagnosen Aspergers syndrom. Det betyr ikke at jeg på noen som helst måte tror at ditt barn har AS, for det har jeg absolutt ingen forutsetninger for å si.

Men alt du skriver, kunne jeg ha skrevet om min sønn. Dette er problemer som har vedvart fra barnehagen, og som ikke har blitt bedre på skolen.

Man kan sammenligne AS med dysleksi. Der dyslektikere har problemer med å sette sammen bokstaver og ord til en meningsfylt sammenheng, har aspergere problemer med å lese sosiale tegn/uskrevne regler etc. til å bli meningsfylt. Dermed er store barnegrupper og fri lek veldig vanskelig, fordi reglene hele tiden skifter, det er mange ansikter og mye lyd. En asperger har problemer med å sortere viktig og uviktig informasjon, og må dermed analysere alle situasjoner like hardt - noe som igjen blir slitsomt. Og når barnet blir slitent/stressa, kan det ofte få problemer med sinne og fortvilelse.

Regelstyrte leker og leker som aspergeren selv styrer, går veldigt greit.

Min gutt stortrives på skolen, og er en intelligent og skoleflink gutt, som jobber best individuelt. SFO går ikke så bra, han sliter med spes. en gutt fra barnehagen. Han velger selv å leke med ting han kan gjøre alene - bygge lego, tegne, perle - hva som helst. Han kan også godt spille spill, men _krever_ at alle følger reglene til punkt og prikke.

Igjen presiserer jeg at jeg ikke har _noe_ grunnlag for å si at ditt barn har asperger - de aller fleste av oss har trekk av asperger, men det er kombinasjonen av mange slike trekk som gjør en asperger til en asperger.

Her er det VI jobber med, for å hjelpe vår gutt med det sosiale: Vi oppfordrer til å invitere barn hjem. I sitt eget hus, med en eller to andre unger, går det veldig greit.

Vi fokuserer på de sidene han er god på.

Poden er med på barneidrettsskole (som han elsker) og vi forsøker å la han møte unger på andre arenaer enn skole/hjem.

Vi sier også at det er lov å trekke seg tilbake når man er sliten og vil ha litt ro.

Vi har et ark med bilde og navn på alle i klassen (han er også dårlig på navn), og har det foran oss når vi prater om dagen hans. Da kan han peke på de han mener, når han glemmer navnet.

Vi fokuserer på det positive som skjer i hverdagen (han har vært plaget med mobbing, og vi forsøker å finne det som er positivt å sette fokus på, slik at det negative ikke skal ødelegge det som er fint på skolen/sfo). Så har vi jobbet hardt med å stoppe mobbingen (han har en pers. som har ansvar for å følge ekstra godt med gutten i utetiden på SFO).

Det er flott at dere tar tak i de sosiale problemene til barnet deres. Husk at selv om vi som foreldre ser barnet vårt, og kjenner det best, ser lærerne barnet i en annen situasjon/arena. En god dialog er dermed uhyre viktig.

Dersom de sosiale problemene vedvarer, så ville jeg helt klart ha bedt om hjelp fra ppt.

Du beskriver gode tiltak som kan være nyttige for barn som sliter noe med sosial tilpasning - enten de har AS eller ikke.

Før ble færre barn diagnostisert, og jeg synes dette med diagnostiseringen er et tve-egget sverd. Dersom det føles opp med gode tiltak som ellers ikke ville ha kommet på banen, så er det vel et gode. Men for en del av de med marginale problemer, så er vel tiltakene av en slik karakter at de følger av sunn fornuft?

Dette ble en kommentar helt på skrå i forhold til det du skrev om. Håper du ikke synes det gjør noe:-)

[Gjest Mamma til gutt (6 år) med aspergers]

  frosken skrev (På 6.12.2005 den 12.13):

Du beskriver gode tiltak som kan være nyttige for barn som sliter noe med sosial tilpasning - enten de har AS eller ikke.

Før ble færre barn diagnostisert, og jeg synes dette med diagnostiseringen er et tve-egget sverd. Dersom det føles opp med gode tiltak som ellers ikke ville ha kommet på banen, så er det vel et gode. Men for en del av de med marginale problemer, så er vel tiltakene av en slik karakter at de følger av sunn fornuft?

Dette ble en kommentar helt på skrå i forhold til det du skrev om. Håper du ikke synes det gjør noe:-)

Hei!

Helt i orden. Jeg er enig, en diagnose betyr ingenting, dersom den ikke følges opp med tiltak. Og som regel er disse tiltakene sunn fornuft satt i system :-)

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

  Mamma til gutt (6 år) med Asperger skrev (På 6.12.2005 den 11.50):

Først av alt: Jeg skriver dette innlegget farget av at jeg selv har en sønn med sosiale problemer/forståelsesvansker, og som nettopp har fått diagnosen Aspergers syndrom. Det betyr ikke at jeg på noen som helst måte tror at ditt barn har AS, for det har jeg absolutt ingen forutsetninger for å si.

Men alt du skriver, kunne jeg ha skrevet om min sønn. Dette er problemer som har vedvart fra barnehagen, og som ikke har blitt bedre på skolen.

Man kan sammenligne AS med dysleksi. Der dyslektikere har problemer med å sette sammen bokstaver og ord til en meningsfylt sammenheng, har aspergere problemer med å lese sosiale tegn/uskrevne regler etc. til å bli meningsfylt. Dermed er store barnegrupper og fri lek veldig vanskelig, fordi reglene hele tiden skifter, det er mange ansikter og mye lyd. En asperger har problemer med å sortere viktig og uviktig informasjon, og må dermed analysere alle situasjoner like hardt - noe som igjen blir slitsomt. Og når barnet blir slitent/stressa, kan det ofte få problemer med sinne og fortvilelse.

Regelstyrte leker og leker som aspergeren selv styrer, går veldigt greit.

Min gutt stortrives på skolen, og er en intelligent og skoleflink gutt, som jobber best individuelt. SFO går ikke så bra, han sliter med spes. en gutt fra barnehagen. Han velger selv å leke med ting han kan gjøre alene - bygge lego, tegne, perle - hva som helst. Han kan også godt spille spill, men _krever_ at alle følger reglene til punkt og prikke.

Igjen presiserer jeg at jeg ikke har _noe_ grunnlag for å si at ditt barn har asperger - de aller fleste av oss har trekk av asperger, men det er kombinasjonen av mange slike trekk som gjør en asperger til en asperger.

Her er det VI jobber med, for å hjelpe vår gutt med det sosiale: Vi oppfordrer til å invitere barn hjem. I sitt eget hus, med en eller to andre unger, går det veldig greit.

Vi fokuserer på de sidene han er god på.

Poden er med på barneidrettsskole (som han elsker) og vi forsøker å la han møte unger på andre arenaer enn skole/hjem.

Vi sier også at det er lov å trekke seg tilbake når man er sliten og vil ha litt ro.

Vi har et ark med bilde og navn på alle i klassen (han er også dårlig på navn), og har det foran oss når vi prater om dagen hans. Da kan han peke på de han mener, når han glemmer navnet.

Vi fokuserer på det positive som skjer i hverdagen (han har vært plaget med mobbing, og vi forsøker å finne det som er positivt å sette fokus på, slik at det negative ikke skal ødelegge det som er fint på skolen/sfo). Så har vi jobbet hardt med å stoppe mobbingen (han har en pers. som har ansvar for å følge ekstra godt med gutten i utetiden på SFO).

Det er flott at dere tar tak i de sosiale problemene til barnet deres. Husk at selv om vi som foreldre ser barnet vårt, og kjenner det best, ser lærerne barnet i en annen situasjon/arena. En god dialog er dermed uhyre viktig.

Dersom de sosiale problemene vedvarer, så ville jeg helt klart ha bedt om hjelp fra ppt.

Takk for langt og godt svar. Jeg skal lese mere om dette og sette meg inn i det. Kanskje det kan være noe å ta med i betraktning ved en ev. samtale med PPT.

Det er så godt å ha dette forumet! Når alt ser som mørkest ut er det bare å legge inn en tråd her og så kommer det mange veloverveide og gode svar tilbake som gjør at man tenker litt nytt og blir mere klar for å ta i tak med sine problemer - eller jeg vil heller kalle det utfordringer.

[Gjest]

  kinakina skrev (På 6.12.2005 den 11.25):

ÅÅÅÅÅÅÅ jeg kjenner så mye igjen fra mine egne barn da de var i den alderen.

Jeg synes læreren overdriver !

Hadde jeg vært deg så hadde jeg forlangt en skriftlig redgjørelse fra læreren og sendt den til PPT.( Ok jeg vet jeg er litt slem å, men jeg vet at mange lærere ikke liker at vi blander inn PPT for uttalelser de har hatt)Så ber du om at PPT tar seg en tur og observerer datteren din.Ikke noe farlig i det? Kanskje læreren blir litt stressa, men skitt heller.

jeg tror datteren din er helt flott jeg,men at skolen er blitt satt i et system der alt skal være mest mulig A4.

Og ja jeg blir provosert.

Sønnen min ble beskrevet som datteren din.

Og jeg gjorde det.Ba PPT komme.

Og læreren fikk se det SVART PÅ HVITT at gutten min var helt " normal".Men for et styr.Nå er han 13 år og det går helt fint!

Lykke til

Som lærer og adoptivmamma så føler jeg at jeg må tillate meg å korrigere deg litt.

I de aller fleste tilfeller så er det nettopp skolen som ønsker å kontakte PPT slik at elevene kan få best mulig hjelp.Ser derimot forholdsvis ofte at foreldrene vergrer seg da de ser på PPT som noe skummelt

[trompet]

Ut i fra det lille jeg har lest uten å se på svarene så er det kjent for meg også.

Ny lærer... ja da er det igang for mange som har det litt utrivelig på skolen.

Har hun satt seg inn i barnas spesielle behov?Jeg ville ikke lagt vekt på hva en lærer som har vært i klassen bare en måned sier. Min sønn haddde vikarer i tre år, før den opprinnlige læreren kom tilbake etter permisjon, Hun ble i fire månder før hun igjen fikk permisjon... å så nye vikarer. Min sønn hadde store lese å skrivevansker å det ble ikke tatt på alvor før i femte klasse.Vikarene satte seg ikke inn i hva som sto på papirene , hvis det i det hele tatt sto noe der.. men dere må jo bare stå på å få vite hva som er positivt med poden å ut i fra det se hva som kan gjøres med det sosiale. Utrygghet for ny lærer kan føre til oppførsel som kan føre til bråk i klassen kanskje?

[Gjest samarbeid med skolen]

Det var en tøff samtale og jeg føler med deg.

Jeg ville bedt om samtale med de andre lærerne - og kanskje observert noen dager for å få innblikk i skolens rutiner og hvordan jenta di har det.

Her er det også omgjort til grupper på kryss og tvers og barna har mye kontakt på tvers av basisgrupper og kontaktlærere. Tror det kan være tøfft for mange små.

Når det er sagt er det sosiale veldig viktig - og det å fungere i grupper likeså - det vil bare bli mer av dette når hun blir eldre. Ser at barn som har vanskelig for å forstå de sosiale kodene lettere faller utenfor i dette systemet - blir sett på som "vanskelige" eller "slemme" avsine jevnaldrende - og det hjelper jo ikke. Sammarbeid med skolen slik at ditt barn for et best mulig utgangspunkt for læresituasjonen - og vennskap i klassen.

Ellers er det jo positivt at hun trives.

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

  samarbeid med skolen skrev (På 6.12.2005 den 15.17):

Det var en tøff samtale og jeg føler med deg.

Jeg ville bedt om samtale med de andre lærerne - og kanskje observert noen dager for å få innblikk i skolens rutiner og hvordan jenta di har det.

Her er det også omgjort til grupper på kryss og tvers og barna har mye kontakt på tvers av basisgrupper og kontaktlærere. Tror det kan være tøfft for mange små.

Når det er sagt er det sosiale veldig viktig - og det å fungere i grupper likeså - det vil bare bli mer av dette når hun blir eldre. Ser at barn som har vanskelig for å forstå de sosiale kodene lettere faller utenfor i dette systemet - blir sett på som "vanskelige" eller "slemme" avsine jevnaldrende - og det hjelper jo ikke. Sammarbeid med skolen slik at ditt barn for et best mulig utgangspunkt for læresituasjonen - og vennskap i klassen.

Ellers er det jo positivt at hun trives.

Takk for svar. Jeg lurer på hvordan jeg skal få henne til å skjønne de sosiale kodene; og hva består egentlig kodene av - mener du/dere? For oss som har skjønt de er de så selvsagte at man gjerne ikke tenker over hva de består av.

I dag har hun forresten vært med en jente i en annen klasse hjem. De har hatt det kjempefint og det har ikke vært noen konfrontasjoner på noe område kunne moren der fortelle. De har lekt fint hele ettermiddagen og kvelden og den lille prinsessen kom hjem sliten, lykkelig og glad. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det som skjer på skolen jeg. Jeg vet at hun har hatt problemer med disse tingene tidligere, men jeg hadde faktisk følelsen av at det hadde gått seg mere til - helt til jeg kom på dette møtet. Rart hvor slått ut man kan bli av en så negativ samtale. Føler så veldig med henne!

[Gjest ta kontakt med ppt]

Hei,

jeg synes det høres ut som om du har et barn som er fagligt sterkt, som kanskje får for lite utfordringer og dermed kjeder seg og blir urolig i timene og ikke føler at hun passer inn?

Jeg ville ha tatt kontakt med ppt, og bedt om en samtale.

Vennlig hilsen

[Callie]

Kan det være problemer i forhold til endirnger som skjer rundt henne?

Dersom det gikk bra i barnehagen rett før skolestart (kan det være et resultat av at det var stabilt miljø der den perioden) men nå dette halvåret har hun allerede hatt to lærere.. For noen som er utrygg sosialt kan dette resultere i adferdsproblemer..

Det er dumt av læreren å si allerede nå at det er et problem som vil få langsikitge konsekvenser. Det kan få det, men når et barn er seks år er det litt tidlig å komme med framtdsperspektiver.

Går hun på aktiviteter utenom skolen? Turning, dans eller noe slikt? Der må hun jo være sammen med andre og lære å samarbeide. Samarbeid er viktig i samfunnet generelt, men om du mener at en offentlig skole ikke passer så bra for henne, så finnnes det nok av alternativer, særlig i nærheten av storbyene.

Lykke til.

Ikke noe kjekt det der. Har dere tatt kontakt med helsestasjon eller Bufetat? Nå er alle instanser samlet under felles begrep; psykologer, logopeder og liknende. Å be dem om hjelp til utredning eller eventuelt en observasjon for å høre deres mening kan være en ide. Dersom det skulle vise seg at læreren har rett så er det beste man kan gjøre å begynne og jobbe med det så tidlig som mulig. Da er sjansene størst for at det ordner seg.

Hilsen en som nettopp har vært i kontakt med Bufetat pga bekymringer for eget barn..