1. klassing - sosiale problemer (langt)

[Gjest Bekymret myrsnipe-mamma]

Kan det være problemer i forhold til endirnger som skjer rundt henne?

Dersom det gikk bra i barnehagen rett før skolestart (kan det være et resultat av at det var stabilt miljø der den perioden) men nå dette halvåret har hun allerede hatt to lærere.. For noen som er utrygg sosialt kan dette resultere i adferdsproblemer..

Det er dumt av læreren å si allerede nå at det er et problem som vil få langsikitge konsekvenser. Det kan få det, men når et barn er seks år er det litt tidlig å komme med framtdsperspektiver.

Går hun på aktiviteter utenom skolen? Turning, dans eller noe slikt? Der må hun jo være sammen med andre og lære å samarbeide. Samarbeid er viktig i samfunnet generelt, men om du mener at en offentlig skole ikke passer så bra for henne, så finnnes det nok av alternativer, særlig i nærheten av storbyene.

Lykke til.

Ikke noe kjekt det der. Har dere tatt kontakt med helsestasjon eller Bufetat? Nå er alle instanser samlet under felles begrep; psykologer, logopeder og liknende. Å be dem om hjelp til utredning eller eventuelt en observasjon for å høre deres mening kan være en ide. Dersom det skulle vise seg at læreren har rett så er det beste man kan gjøre å begynne og jobbe med det så tidlig som mulig. Da er sjansene størst for at det ordner seg.

Hilsen en som nettopp har vært i kontakt med Bufetat pga bekymringer for eget barn..

Takk for svar! Hun går p.t. på en aktivitet i uken - skøyteskole. Det er ikke en aktivitet der man blir kjent med så mange, og hun trenger heller ikke å være så sosial. Hun er i alle fall entusiastisk og følger med så godt hun kan. Hun er nok ikke den mest lydhøre eleven, men jeg synes ikke hun er så ulik andre 6-åringer som går der. Jeg har planer om å melde henne på dans neste år, men har valgt at hun ikke skal ha så mye aktiviteter dette første skoleåret. Det er mye nytt å forholde seg til på skole og SFO så jeg føler at det kan være nok for henne. Det var synd at hun måtte skifte lærer dette første skoleåret for hun bruker en tid på å bli trygg på mennesker og få et forhold til de. Men, sånn er det altså og det må vi takle. Det blir ny lærer igjen allerede til høsten for henne også, så det blir mye endringer på kort tid. Jeg vurderer å kontakte PPT, men først vil jeg ha en oppfølgingssamtale med lærer og jeg vil konferere litt med leder for SFO og en annen lærer hun har når de jobber i grupper på tvers. Jeg synes også det er kjempefint å komme i gang nå slik at vi kan hjelpe henne til å få en god skolegang. Min største reaksjon var også det at lærer fokuserte så veldig mye på at dette kan være til hindring for fremtidig læring o.s.v. Hun er tross alt en 1. klassing og vi kan kanskje gi henne tid til å finne sin plass på skolen og i klassen før vi dramatiserer det så mye. Men, det er mulig lærer synes dette er et kjempeproblem og da må jeg stille opp og gjøre noe med det så situasjonen endrer seg. Da vi gjorde lekser i går snakket vi endel sammen og da sier hun stadig at ting er kjedelige. Da jeg spør hvorfor det er kjedelig sier hun at hun kan det. Mulig hun trenger større utfordringer. Jeg må jobbe videre med dette fremover.

Jeg er selv godt kjent med både Montessoriskolen og Steinerskolen, så jeg vil nok vurdere det som et alterntiv for henne hvis ikke hennes skolegang i den offentlige skolen blir bra. Hun går på en veldig bra skole, men den er stor, og de er veldig moderne og offensive på nye ting. Det er en flott skole for de skoleflinke og de som har store personlige ressurser. Det er kanskje ikke det optimale for en som er litt sær og spesiell.

Jeg fulgte til skolen i går og da så jeg at min datter ikke ville hilse på læreren. Jeg er redd de har kommet litt skjevt ut. Merket godt at min datter trakk seg unna. Da assistenten kom var det "God morgen" og hilse med hånden før hun gikk inn i klasserommet. Mulig det var tilfeldig, men det er i alle fall ikke positivt hvis de to ikke finner tonen. Da tror jeg det neste halve skoleåret skal bli langt og tungt - i alle fall for meg som bekymrer meg sånn for dette.

Koselig at så mange engasjerte seg i mine bekymringer og kom med så mange gode innspill.

[Gjest Reform97]

Hei.

Dette er en problemstilling som jeg stadig kommer borti gjennom jobb. Jeg synes dere som foreldre må sette flere krav! Det er så mange 6-åringer som ikke er spesielt skolemodne, og det er SKOLENS ansvar å legge tilrette for dette. Jeg blir litt slapp av å lese innlegget ditt, for du har akseptert lærerens forklaring og lagt "skylda" på datteren din. Ikke for det, kan hende hun har problemer, jeg har ikke sett henne og kjenner ikke dere. Men! Skolen har et ansvar for å gi datteren din et tilbud. Tilpasset undervisning heter det. Og når du skriver at skolen/læreren har måttet "ta henne kraftig noen ganger" (husker ikke ordlyden helt), så synes jeg det høres helt uakseptabelt ut! Ingen første klassinger skal måtte tas for noe som helst! Jeg synes selvsagt du skal møte skolen i dialog. Snakk med de om hva dere skal jobbe med hjemme, men spør først og fremst om hvordan de jobber med problematikken. Det er ikke mange år siden det var en heftig diskusjon om hvorvidt seksåringer skulle gå på skolen eller ikke, og et av hovedargumentene var at seksåringer har en så stor spennvidde; fra de som leser, skriver og sitter stille, til de som gir beng i alt og bare vil løpe rundt. Dette har skolen lovt å legge til rette for, og gi et tilbud som passer til alle elever. Skolen har et stort ansvar for å gi alle elever en god start på et langt skoleliv, og jeg hadde vært svært kritisk til hvordan skolen angriper saken. Og som sagt, ikke gi datteren din skylda! Det er selvsagt litt flåsete sagt av meg, og jeg kjenner ikke deg og din datter, men jeg synes det høres ut som om skolen ikke tar ansvar her. Datteren din er jo flink og skoleflink! Jeg blir rett og slett sur på skolen som takler situasjonen på den måten de gjør. De som går i første klasse har gått på skolen i drøye tre måneder! Og da er det alt for tidlig å begynne å pese foreldre (og barn!) med de kravene de tydeligvis setter til ditt barn. Her kan du sette krav tilbake, f.eks. med å høre hva de mener med å sette datteren din kraftig på plass eller hva det sto (husker ikke helt). Argumentene for skolestart for seks åringer var jo nettopp at det skal være en en myk overgang.

Jeg vet jeg høres krass ut, men jeg jeg synes du kan kreve mer! Og dette vet jeg mye om.

Lykke til!

Hilsen

[Gjest Reform97]

Hei.

Dette er en problemstilling som jeg stadig kommer borti gjennom jobb. Jeg synes dere som foreldre må sette flere krav! Det er så mange 6-åringer som ikke er spesielt skolemodne, og det er SKOLENS ansvar å legge tilrette for dette. Jeg blir litt slapp av å lese innlegget ditt, for du har akseptert lærerens forklaring og lagt "skylda" på datteren din. Ikke for det, kan hende hun har problemer, jeg har ikke sett henne og kjenner ikke dere. Men! Skolen har et ansvar for å gi datteren din et tilbud. Tilpasset undervisning heter det. Og når du skriver at skolen/læreren har måttet "ta henne kraftig noen ganger" (husker ikke ordlyden helt), så synes jeg det høres helt uakseptabelt ut! Ingen første klassinger skal måtte tas for noe som helst! Jeg synes selvsagt du skal møte skolen i dialog. Snakk med de om hva dere skal jobbe med hjemme, men spør først og fremst om hvordan de jobber med problematikken. Det er ikke mange år siden det var en heftig diskusjon om hvorvidt seksåringer skulle gå på skolen eller ikke, og et av hovedargumentene var at seksåringer har en så stor spennvidde; fra de som leser, skriver og sitter stille, til de som gir beng i alt og bare vil løpe rundt. Dette har skolen lovt å legge til rette for, og gi et tilbud som passer til alle elever. Skolen har et stort ansvar for å gi alle elever en god start på et langt skoleliv, og jeg hadde vært svært kritisk til hvordan skolen angriper saken. Og som sagt, ikke gi datteren din skylda! Det er selvsagt litt flåsete sagt av meg, og jeg kjenner ikke deg og din datter, men jeg synes det høres ut som om skolen ikke tar ansvar her. Datteren din er jo flink og skoleflink! Jeg blir rett og slett sur på skolen som takler situasjonen på den måten de gjør. De som går i første klasse har gått på skolen i drøye tre måneder! Og da er det alt for tidlig å begynne å pese foreldre (og barn!) med de kravene de tydeligvis setter til ditt barn. Her kan du sette krav tilbake, f.eks. med å høre hva de mener med å sette datteren din kraftig på plass eller hva det sto (husker ikke helt). Argumentene for skolestart for seks åringer var jo nettopp at det skal være en en myk overgang.

Jeg vet jeg høres krass ut, men jeg jeg synes du kan kreve mer! Og dette vet jeg mye om.

Lykke til!

Hilsen

Hei igjen.

Leste gjennom innlegget mitt, og ser at jeg uttaler meg litt for bombastisk når jeg sier at du legger skylda på datteren din. Det beklager jeg. Jeg mener at du ikke må akseptere at skolen/læreren gir datteren din skylda. Det kan hende det er slik som jeg skisserer; dette er ikke datteren din sitt problem, men skolens/lærerens.

Hilsen