Uenighet om bosted

[Gjest hvor skal vi bo?]

Vi har i 5 år gått på visninger og lett etter hus, men enda har det ikke blitt noe huskjøp. Grunnen til det er at vi er så fryktelig uenige om hvordan vi skal organisere livet vårt.

Den ene av oss ønsker å bo i byen, nært alle fritidsaktiviteter og fasiliteter som byen har. Nært jobbsted, og med mulighet til å ha kun en bil. Dette betyr at begge må jobbe fullt pga boligprisene i byen. I byen har vi lik avstand til begge besteforeldrepar (ca 1/2 times kjøring).

Den andre ønsker å bo mer landlig, med turområder og stor tomt med mulighet for husdyr og "eplehage". Her vil vi ha gangavstand til et av besteforeldreparene, men 1 times kjøring til det andre. Her vil en av oss få 1/2 times kjøretur til jobb, og vi vil sannsynligvis ha bruk for 2 biler. Boligprisene er ca halv pris av dem i byen, og vi vil få muligheten til at en av oss kan jobbe redusert.

Det eneste vi er enig om er at vi skal finne bosted før eldstemann begynner på skolen, og nå har vi fått papirer derfra. Det haster! Ingen greier å ta noen avgjørelse. Hva gjør vi? Begge har sterke meninger om hva som er best for ungene og familien, men de harmonerer dessverre ikke. Vi har blitt sure og gretne på grunn av dette, og situasjonen er helt fastlåst. Noen som har noen forløsende ord/råd?

[jubalong70]

Hva med å trekke om det. Den som taper må godta det.

Ingen sier at dere MÅ bo på det stedet for evig og alltid heller.

[tigertrollet]

La meg gjette; det er du som vil bo landlig, og det er dine foreldre som vil bli naboer;)

[Gjest hvor skal vi bo?]

La meg gjette; det er du som vil bo landlig, og det er dine foreldre som vil bli naboer;)

Hehe...... ja, du har rett. Vi kunne jo flyttet nærmere de andre besteforeldrene også, men der er boligprisene så høye at vi begge innser at det ikke går. Alt hadde vært så greit om vi hadde hatt flust av penger. da hadde vi sikkert funnet et landlig paradis midt i byen?

[gullfisk]

La meg gjette; det er du som vil bo landlig, og det er dine foreldre som vil bli naboer;)

Enig i at det er sannsynlig, og at det er HUN som kan jobbe redusert og rusle rundt i eplehagen, og han som får en halv times reisevei til (full) jobb.

Til trådstarter: Det er ikke alltid landlig og kort vei til besteforeldrene er det beste (tenk på at besteforeldrene får gangavstand til dere også, skrekk og gru!) Jeg ville aldri ha bodd slik, og jeg vet ikke hva som skulle til for å overtalt meg til det.

Finnes det da ingen kompromisser? Midt i mellom byen og svigers, litt billigere hus, litt landlig, et kvarters reisevei, begge kan jobbe litt redusert?

Rekkehus med hage i byen?

Kanskje der burde gå til familierådgivning, det er ikke rett at en av dere tvinger den andre, uansett hvilken hvor der3e havner. Kanskje dere kan gjøre en avtale, dere flytter på landet i to år, og revurderer hele bostedssituasjonen da. Men det må være reelt, hvis den ene hater det etter to år må den andre flytte tilbake.

[Gjest hvor skal vi bo?]

Enig i at det er sannsynlig, og at det er HUN som kan jobbe redusert og rusle rundt i eplehagen, og han som får en halv times reisevei til (full) jobb.

Til trådstarter: Det er ikke alltid landlig og kort vei til besteforeldrene er det beste (tenk på at besteforeldrene får gangavstand til dere også, skrekk og gru!) Jeg ville aldri ha bodd slik, og jeg vet ikke hva som skulle til for å overtalt meg til det.

Finnes det da ingen kompromisser? Midt i mellom byen og svigers, litt billigere hus, litt landlig, et kvarters reisevei, begge kan jobbe litt redusert?

Rekkehus med hage i byen?

Kanskje der burde gå til familierådgivning, det er ikke rett at en av dere tvinger den andre, uansett hvilken hvor der3e havner. Kanskje dere kan gjøre en avtale, dere flytter på landet i to år, og revurderer hele bostedssituasjonen da. Men det må være reelt, hvis den ene hater det etter to år må den andre flytte tilbake.

Ja......Nå hører det med til historien at han ikke ønsker redusert stilling, og at han har mulighet til hjemmekontor 2-3 dager i uken om han vil.

[tigertrollet]

Hehe...... ja, du har rett. Vi kunne jo flyttet nærmere de andre besteforeldrene også, men der er boligprisene så høye at vi begge innser at det ikke går. Alt hadde vært så greit om vi hadde hatt flust av penger. da hadde vi sikkert funnet et landlig paradis midt i byen?

Et landlig paradis midt i byen er nok ikke for vanlige folk nei. Om det finnes.

Det slo meg bare at det er oftere jenter søker mot sine foreldre enn at jenter søker mot sine svigerforeldre:)

Vanskelig problemstilling dere er i, og det viktigste er nok at dere kommer til et kompromiss -ikke at den ene "får viljen sin". Det skulle jeg nemlig tro vil være et fint våpen i fremtidige diskusjoner, hvis den tapende part ikke trives med situasjonen....

Lykke til!

[Ugga Bugga]

Er det bare to konkrete steder det står mellom da? Finnes ingen andre alternativer eller mellomting?

[Gjest hvor skal vi bo?]

Et landlig paradis midt i byen er nok ikke for vanlige folk nei. Om det finnes.

Det slo meg bare at det er oftere jenter søker mot sine foreldre enn at jenter søker mot sine svigerforeldre:)

Vanskelig problemstilling dere er i, og det viktigste er nok at dere kommer til et kompromiss -ikke at den ene "får viljen sin". Det skulle jeg nemlig tro vil være et fint våpen i fremtidige diskusjoner, hvis den tapende part ikke trives med situasjonen....

Lykke til!

Jeg er enig i det. Vi har jo et ønske om at alle skal bli noenlunde fornøyde.Det ser ut som det er vanskelig å møtes på halvveien- for et slikt sted har vi ikke funnet enda (og vi har lett lenge...). Det er likevel litt vanskelig å oppgi drømmen.....og ingen av oss har lyst til å gjøre den andre ulykkelig-derfor ingen avgjørelse....

[Gjest bolig for barna...]

Hei.

Vi kjøpte oss hus for et par mnd. siden. Stedet ligger ca fem minutt fra mine svigerforeldre med bil, mens til mine foreldre er det en halvtime med bil. mannen min har forholdsvis lang vei til jobben, men er på utkikk etter en ny. Det som gjorde utslaget for oss, var at vi ville bo et sted der barna kunne gå utenfor huset uten å være altfor redd for biltrafikk. Jeg tenkte også på at jeg ikke vil at barna skal begynne å dra til byen altfor tidlig heller. Dessuten kunne jeg ikke tenke meg å bo i en leilighet med barn.. jeg må ha litt plass der vi kan bevege oss utenfor også..

Dere har ikke mulighet til å slå dere ned litt nærmere byen enn du vil da? men ikke helt I byen? et litt rolig sted? kanskje ikke så lett å finne, men men..

uansett lykke til med valget! Dere blir nok fornøyde med resultatet.

hilsen

[PieLill]

Dere er nødt til å bli enige om noe slikt. Det nytter ikke at den ene "ofrer" seg. Kanskje dere begge har gått for langt ned i skyttergravene til å lytte til fornuften i den andres argumentasjon. Har dere mistet noe av respekten for hverandres synspunkter?

Hva med å forsøke å definere et kompromiss.

Begge to lager en liset over ting man ikke kan unnvære og like mange ting man kan fire på.

Lag også en økonomisk oppstilling av det. Er dere begge for innhablie få noen til å gjøre det for dere. Hvis rentene øker. Hvis en eller begge mister jobben eller blir syk. Hvis boligmarkede sprekker.

Hvor økonomisk sårbare vil dere bli med den ene eller den andre løsningen. Hvor økonomisk bundet vil dere bli. Hvordan vil et salg bli i et kolapset marked.

Gjør en ærlig evaluering på pluss og minsu med besteforeldre i gangavstand.

Sjekk opp hvor bra de respektive skolene er.

Kom fram til et minste felles multiplum. Da er det også enklere å vite hva dere skal se etter. Å se på hus som bare den ene ønsker å bo i er fullstendig bortkastet tid.

mvh

[Gjest Elextra]

Hei.

Vi kjøpte oss hus for et par mnd. siden. Stedet ligger ca fem minutt fra mine svigerforeldre med bil, mens til mine foreldre er det en halvtime med bil. mannen min har forholdsvis lang vei til jobben, men er på utkikk etter en ny. Det som gjorde utslaget for oss, var at vi ville bo et sted der barna kunne gå utenfor huset uten å være altfor redd for biltrafikk. Jeg tenkte også på at jeg ikke vil at barna skal begynne å dra til byen altfor tidlig heller. Dessuten kunne jeg ikke tenke meg å bo i en leilighet med barn.. jeg må ha litt plass der vi kan bevege oss utenfor også..

Dere har ikke mulighet til å slå dere ned litt nærmere byen enn du vil da? men ikke helt I byen? et litt rolig sted? kanskje ikke så lett å finne, men men..

uansett lykke til med valget! Dere blir nok fornøyde med resultatet.

hilsen

Husk at det ikke er så mange steder barne er helt trygge for trafikken. Ofte er trafikken bedre regulert i byene, og barna lærer seg dessuten tidlig respekt for trafikken.

Bor selv ganske sentralt i byen, og er fornøyd med det, skjønner du :-).

[Mrs. Wallace]

Enig i at det er sannsynlig, og at det er HUN som kan jobbe redusert og rusle rundt i eplehagen, og han som får en halv times reisevei til (full) jobb.

Til trådstarter: Det er ikke alltid landlig og kort vei til besteforeldrene er det beste (tenk på at besteforeldrene får gangavstand til dere også, skrekk og gru!) Jeg ville aldri ha bodd slik, og jeg vet ikke hva som skulle til for å overtalt meg til det.

Finnes det da ingen kompromisser? Midt i mellom byen og svigers, litt billigere hus, litt landlig, et kvarters reisevei, begge kan jobbe litt redusert?

Rekkehus med hage i byen?

Kanskje der burde gå til familierådgivning, det er ikke rett at en av dere tvinger den andre, uansett hvilken hvor der3e havner. Kanskje dere kan gjøre en avtale, dere flytter på landet i to år, og revurderer hele bostedssituasjonen da. Men det må være reelt, hvis den ene hater det etter to år må den andre flytte tilbake.

Man kjenner vel sine foreldre/svigerforeldre såpass godt at man vet om det går an å bo i nærheten av dem.

Vi bor i gangavstand til et av barnets besteforelder, og det går kjempefint. For oss er det bare fordeler med det. ;o)

[Dorthe]

Antageligvis er det første alternativet det beste men jeg hadde helt sikkert kranglet meg fram til det andre.

Det var ikke noe godt råd men ;o)

[Jentene2]

Jeg hadde absolutt bosatt meg mer landlig.

Nå vet jeg jo ikke om det du mener med byen er sentralt i byen (Grünerløkka etc), eller om det er mer sånn Bryn, Smestad, Ekeberg...). Vi bor i rekkehus utenfor byen, med en liten hage og stort fellesareal. I sommer fikk eldste frøken (4 år) begynne å være ute litt alene), men det hadde jeg aldri turt å gjøre midt i byen - og hvor skulle hun da gjøre av seg...? Er jo ikke så mange lekeplasser og grønne plasser rett utenfor døra.

Som en annen sier her, så er det jo greit å også se på det økonomiske, man skal jo faktisk ha penger til å leve også. Så var det en annen som sa at dere helt enkelt må være enig (ellers kan det nok fort bli et evig tilbakekommende moment som kommer opp), ingen skal behøve å fire på alle kravene sine. Mannen min og jeg hadde denne diskusjonen når vi skulle flytte, men vi var egentlig enige. Diskusjonen gikk egentlig på dette med nærheten til det byen har å tilby, med caféer, kino etc. men når vi begynte å tenke på de pengene vi sparte med å bo "utenfor" byen (tar oss ca 20 min til sentrum), kan vi kjøre mye taxi for de. I tillegg synes jeg prioriteringene ble annerledes etter barna kom. Vil heller kunne ha muligheten til å dra på tur, ake, ha mye "luft" rundt oss, uten å måtte reise langt avgårde.

Lykke til med valget!

[gullfisk]

Man kjenner vel sine foreldre/svigerforeldre såpass godt at man vet om det går an å bo i nærheten av dem.

Vi bor i gangavstand til et av barnets besteforelder, og det går kjempefint. For oss er det bare fordeler med det. ;o)

Jo, men det kan hende mannen til innskriver ikke bare ser fordeler med det. Det kan jo være en av grunnene til at han ikke ønsker å bo der.

[bareprat]

Jeg anbefaler at dere prøver Familierådgivning. Det er gratis og dere får inn en nøytral 3. part som snakker sammen med dere.

De kan kanskje hjelpe dere til å komme opp fra "skyttergravene" og få fram hva som er viktig for dere ved valg av bosted.

Kanskje er dere ikke så uenige likevel?

[ekte nick]

Jeg syns dere burde legge dere på en mellomløsning. Hva med feks lavblokkbebyggelse eller rekkehus i et området som er grønt/nær skog og mark, men likevel i nær forbindelse til byen?

Ellers støtter jeg forslaget under her om å be om en time eller to hos familierådgiver for å få hjelp til å snakke om dette. Tro meg, de har god erfaring!