Oversikt over barnas liv

[Gjest KariKruskakli]

Slikt har jeg også store problemer med å forstå og akseptere. Virker som de gjorde en endring de burde kunnet forutse mange av de negative konsekvensene av.

Har du forsøkt å sette foten ned og si at det er uholdbart?

mvh

Jeg har ikke akkurat satt foten ned.

Jeg har snakket med dem, og lagt fram mine argumenter.

De forstår meg, og de tenkte en stund på å flytte henne over til en annen avdeling. Men det var vanskelig å få noen av de andre barna over til hennes avdeling, Det skal være jevnt fordelt med antall barn. Og det skal være alderssprdening.

De sier at hun har falt mer til ro, og det er nok riktig. men jeg ser hun ikke er like entuasiastisk lenger når hun kommer i barnehagen. Tidligere var det rett bort til noen veninner. Nå blir hun bare stående der.

I hele høst har de villet se det an, litt til og så litt til igjen.

Nå er har jeg blitt usikker selv. Hva med å fytte henne nå?

Hun må da forholde seg til nye voksne.

Men sosialt får hun flere å leke med.

Hva mener du jeg bør gjøre nå?

[PieLill]

Jeg har ikke akkurat satt foten ned.

Jeg har snakket med dem, og lagt fram mine argumenter.

De forstår meg, og de tenkte en stund på å flytte henne over til en annen avdeling. Men det var vanskelig å få noen av de andre barna over til hennes avdeling, Det skal være jevnt fordelt med antall barn. Og det skal være alderssprdening.

De sier at hun har falt mer til ro, og det er nok riktig. men jeg ser hun ikke er like entuasiastisk lenger når hun kommer i barnehagen. Tidligere var det rett bort til noen veninner. Nå blir hun bare stående der.

I hele høst har de villet se det an, litt til og så litt til igjen.

Nå er har jeg blitt usikker selv. Hva med å fytte henne nå?

Hun må da forholde seg til nye voksne.

Men sosialt får hun flere å leke med.

Hva mener du jeg bør gjøre nå?

Fallt til ro, eller resignert?

Selv har jeg litt problemer med å forstå hva som er så bra med en slik inndeling. Hva lærer jenta di av aldersspredning nå? At yngre barn er pyton kjedelige?

Hva om du fortalte barnehagen at jenta de har mistet gleden ved å gå i barnehagen og at du synes dette er så uholdbart at du vurderer å bytte barnehage. Når det fungerer så dårlig bør de kunne se bort fra sitt hellige prinsipp om aldersspredning og "bytte" jenta mot et yngre barn i en annen avdeling.

mvh

[PieLill]

Jeg er sånn selv. Jeg kan komme hjem, boblende over av ting å fortelle, men blir jeg møtt med masse spørsmål så mister jeg lysten til å si noe som helst. Noen ganger vil jeg også vente med å fortelle til jeg er mindre sliten og har mer lyst til å snakke.

Da slipper barna dine dybdeintervju.

;-)

En av mine kom da h*n var 4 hylskrikende hjem. "Hva har skjedd?" spurte jeg. "Jeg vil ikke snakke om det!" var svaret.

Min standard respons på slikt er. "Helt i orden. Det bestemmer du selvfølgelig selv. Skulle du få lyst til å fortelle det siden, hører jeg gjerne på deg."

Om kvelden, når vi kosepratet, kom det; En nabounge hadde bitt noe så salig...

Hadde jeg hatt en eneste innvending på at h*n ikke ville fortelle det, ville jeg aldri fått vite det. Dette barnet har blitt mer og mer meddelsomt. Men det kommer ikke av at jeg stiller spørsmål, tvert imot. Det bygger på trygghet på at det er frivillig å fortelle ting og at h*n da ikke blir møtt med kritikk.

;-)

[Glimtipper]

Da slipper barna dine dybdeintervju.

;-)

En av mine kom da h*n var 4 hylskrikende hjem. "Hva har skjedd?" spurte jeg. "Jeg vil ikke snakke om det!" var svaret.

Min standard respons på slikt er. "Helt i orden. Det bestemmer du selvfølgelig selv. Skulle du få lyst til å fortelle det siden, hører jeg gjerne på deg."

Om kvelden, når vi kosepratet, kom det; En nabounge hadde bitt noe så salig...

Hadde jeg hatt en eneste innvending på at h*n ikke ville fortelle det, ville jeg aldri fått vite det. Dette barnet har blitt mer og mer meddelsomt. Men det kommer ikke av at jeg stiller spørsmål, tvert imot. Det bygger på trygghet på at det er frivillig å fortelle ting og at h*n da ikke blir møtt med kritikk.

;-)

Da jeg var liten, kunne jeg fort stoppe å fortelle om noen i familien avbrøt meg. Den lysten til å fortelle om ting som har skjedd, er ofte ganske sårbar. Man må selvfølgelig vurdere barnet sitt, men det er utrolig viktig å ikke mase

[favn]

Jeg tror du må lære deg å tolke ut fra de små glimtene som kommer og hvordan du kjenner ditt barn. Les planer nøye, snakk med barnet, andre foreldre, lærere du dumper borti, forbered deg godt til møter osv.

Her er et utdrag fra virkeligheten som omhandler et barn jeg heldigvis kjenner godt og som er sosialt sterk og skoleflink. Men akkurat det er i grunnen ikke så lett å hente ut av følgende og repetitive dialog gjennom noen år:

Hvordan har du hatt det i dag? Bra... Hva har dere gjort: Litt forskjellig... Hva har du lært? Litt forskjellig... Hvem har du vært sammen med: Litt forskjellige...

[Gjest KariKruskakli]

Fallt til ro, eller resignert?

Selv har jeg litt problemer med å forstå hva som er så bra med en slik inndeling. Hva lærer jenta di av aldersspredning nå? At yngre barn er pyton kjedelige?

Hva om du fortalte barnehagen at jenta de har mistet gleden ved å gå i barnehagen og at du synes dette er så uholdbart at du vurderer å bytte barnehage. Når det fungerer så dårlig bør de kunne se bort fra sitt hellige prinsipp om aldersspredning og "bytte" jenta mot et yngre barn i en annen avdeling.

mvh

Takk for tips Pielill. Jeg skal gjøre et nytt forsøk.

Det hadde vært fint om hun kunne ha fått byttet rett ett jul.

[laban]

Ja, jeg ser at begge de eldste to har venner, og jeg får god informasjon på konferansetimer hvordan de fungerer sosialt.

Og jeg ser her hjemme hvordan de fungerer sosialt når de har med seg venner hjem.

Jeg har vært usikker i høst med hensyn til minstemor. Hun trivdes så godt i barnehagen i fjor. I høst gjorde de om avdelingene til aldersblandet avdelinger og hun mistet bestevenninna og andre venninner på hennes alder. Hun sto igjen med en eneste jente på hennes alder, men som ligger etter med henold til språk og utvikling. De går ikke særlig godt sammen. Jenta mi klager stadig over at denne jenta klyper og lugger. Noe som barnehagepersonalet har bekreftet.

Jeg bekymret meg veldig over dette, og jeg så at hun ikke gledet seg like mye til å gå i barnehagen lenger.

Jeg har tatt det opp med barnehagen og de så det samme som meg, men det har visst vært vanskelig å flytte henne over, eller få noen av venninnene hennes over.

Jenta mi er prematur og hun trenger å få den sosiale treningen hun kan få før skolestart. Dessverre fikk hun heller ikke barnehageplass i vårt nærmiljø, og derfor har hun ingen venner i nærmiljøet heller.

Det barnehagen gjør nå er å la henne få komme inn til de andre jentene på hennes alder av og til og de over til henne.

Det hjelper en del og hun er pratsom og forteller mye om hva hun har gjort i barnehagen etter slik dager.

Hun begynner også å venne seg mer til den nye avdelingen.

Men jeg skulle altså ønske at hun oftere kunne fått vært sammen med barn på hennes egen alder.

I fjor jublet hun da jeg vekket henne om morgenen og sa hun skulle i barnehagen.

I år er det ikke slik. Noen dager går greit,men jeg ser ikke entusiasmen lenger, mens andre dager har hun sagt hun hater barnehagen.

Jeg håper og tror det ikke er så alvorlig,men at det bare er ett nytt ord hun har lært seg.

Jeg håper ihverfall at at hun neste år som er det siste året hennes i barnehagen, kan få lov til å være sammen med litt større barn.

For meg er det vanskelig å forstå at ikke barnehagen kan gjøre en liten endring, når både de og jeg ser det samme.

Vår barnehage hadde 4 avdelinger med alle aldre. Som regel ble det OK fordeling av seg selv. Men de byttet mellom avdelingene (selvsagt i samråd med foreldrene) dersom noen store ble (nesten) "alene", f.eks. hvis noen flyttet eller det var skjev kjønnsfordeling i en aldersgruppe.

Så denne løsningen betyr ikke at man på død og liv skal tviholde på den "naturlige" sammensetningen. Det er lov å bruke skjønn allikevel. Men de bør nok finne en løsning som passer både for din datter og for hun som da evt. blir _helt_ alene igjen.

[Gjest KariKruskakli]

Vår barnehage hadde 4 avdelinger med alle aldre. Som regel ble det OK fordeling av seg selv. Men de byttet mellom avdelingene (selvsagt i samråd med foreldrene) dersom noen store ble (nesten) "alene", f.eks. hvis noen flyttet eller det var skjev kjønnsfordeling i en aldersgruppe.

Så denne løsningen betyr ikke at man på død og liv skal tviholde på den "naturlige" sammensetningen. Det er lov å bruke skjønn allikevel. Men de bør nok finne en løsning som passer både for din datter og for hun som da evt. blir _helt_ alene igjen.

"Men de bør nok finne en løsning som passer både for din datter og for hun som da evt. blir _helt_ alene igjen"

Uten at de har sagt det, tror de har et problem der.

De går ikke noe godt sammen disse to, men hun kan ikke være den eneste som blir igjen heller.

Jeg synes de gjorde en feil da de fordelte barna.

De klumpet for mange 4-årige jenter sammen på en avdeling, og nå vil jo ikke foredrene til noen av de barna flytte dem over til en annen avdeling.

Den aldersspredningen de snakker om, synes jeg virker litt skjev. Det er for mange småbarn på min datters avdeling.

Når de er ute og leker, ser barnehagepersonalet en annen side av jenta mi sier de.

Men ute har hun jo de andre jentene og leke med.

Så de er åpne og ærlige mot meg og ser det de også. Likevel er de fornøyd med at hun har "slått seg til ro"

[PieLill]

Takk for tips Pielill. Jeg skal gjøre et nytt forsøk.

Det hadde vært fint om hun kunne ha fått byttet rett ett jul.

Lykke til!

Hele opplegget virker bare litt for dumt.

mvh