Hvorfor valgte dere det landet dere valgte?

[Gjest spent adoptivsøker]

Vi er nye i adopsjonsprosessen, og prøver å orientere oss. Vi synes det er vanskelig å velge land. Foreløpig synes vi Sør-Korea peker seg ut fordi det bare kommer spebarn derfra, fordi det er 6-8 måneder å vente før tildeling, og fordi man bare er på hentereise i en uke. Da blir vel hentereisen heller ikke så dyr. Men hva har dere andre lagt vekt på når dere har valgt land? Jeg har liksom trodd at "alle" ønsket seg babyer og er innerst inne litt overrasket over folk som velger land hvor sjansen på å få "eldre" barn er stor. Men det imponererer meg at noen gjør det! Ellers tenkte vi det kunne være greit med et land der folk er vant med at det kommer adoptivbarn fra. Har lest et sted at det gjennom årenes løp er kommet 5000 adoptivbarn fra Korea, så da bør det være en del rollemodeller. Og så har vi også lagt vekt på at vi tror at mennesker med et"øst-asiatisk" utseende er mindre utsatt for rasisme enn andre utlendinger. Men det er mulig vi er helt på jordet her.

Håper noen har lyst til å svare.

[Gjest par i hjerter]

Vi har valgt Kina fordi det er et spennende land vi kan tenke oss å reise tilbake til ved andre anledninger.

[Drømmefeen]

Vi har valgt Kina fordi det er et spennende land vi kan tenke oss å reise tilbake til ved andre anledninger.

Vi har valgt land ene og alene på bakgrunn av hjertet...

Videre viser forskning/undersøkelser at rasisme ikke nødvendigvis er relatert til "hvor mørk" man er. - Dette er gamle myter!

[Gjest farslykke]

Vi har valgt land ene og alene på bakgrunn av hjertet...

Videre viser forskning/undersøkelser at rasisme ikke nødvendigvis er relatert til "hvor mørk" man er. - Dette er gamle myter!

Enig med drømmefeen. I valg av land er det ingen oppskrift som gjelder, Følg hjertet. Vi valgte Afrika fordi vi hadde et nærmere forhold til det kontinentet enn Sør Amerika eller Asia. Andre føler på annet vis og velger deretter.

Men skal man velge med hjertet må man i det minste legge til side rasismeargumentet. Skulle det være riktig at svarte utsettes for mer rasisme enn f.eks. asiater (det er neppe holdepunkter for en slik påstand,) må man likevel dra konsekvensen av en tankerekke helt ut. Innebærer det i så fall at vi som adopterer fra Afrika skulle valgt det kontinentet bort fordi andre har forkvaklede holdninger?

Hvis rasismetanken (et for øvrig udokumentert og egentlig forferdelig argument) får råde, lar dere jo rasistene vinne.

Nei. Bestem dere for hva dere enn vil, men legg rasisme-mot-svarte-tanken dø. Den fortjener da heller ikke annet.

[Gjest lykkelig kinamamma]

Enig med drømmefeen. I valg av land er det ingen oppskrift som gjelder, Følg hjertet. Vi valgte Afrika fordi vi hadde et nærmere forhold til det kontinentet enn Sør Amerika eller Asia. Andre føler på annet vis og velger deretter.

Men skal man velge med hjertet må man i det minste legge til side rasismeargumentet. Skulle det være riktig at svarte utsettes for mer rasisme enn f.eks. asiater (det er neppe holdepunkter for en slik påstand,) må man likevel dra konsekvensen av en tankerekke helt ut. Innebærer det i så fall at vi som adopterer fra Afrika skulle valgt det kontinentet bort fordi andre har forkvaklede holdninger?

Hvis rasismetanken (et for øvrig udokumentert og egentlig forferdelig argument) får råde, lar dere jo rasistene vinne.

Nei. Bestem dere for hva dere enn vil, men legg rasisme-mot-svarte-tanken dø. Den fortjener da heller ikke annet.

Ser at du får pepper for rasisme-argumentet, og det fortjener du fordi det finnes ingen dokumentasjon på det du sier.

Men det du egentlig var ute etter var hvorfor vi valgte det landet vi valgte, og vi valgte ikke med hjertet men med utolmodigheten. Da vi startet var Kina det landet med kortest ventetid derfor valgte vi det. Og har ikke angret et sekund!

[fresh air]

Det ble Sør-Korea for oss av mange gruner:

1. Vi kjente et par som hadde adoptert en skjønn liten gutt derfra. Deres erfaringer med Sør-Korea som adopsjonsland var svært gode (f. eks. fosterhjem, god legeoppfølging m,m.).

2. Fra Korea kommer det nesten bare babyer, og vi ønsket at barnet skulle være så lite som mulig.

3.Jeg har en venninne fra Korea (adoptert). Kanskje det virket nærere??? (Selv om jeg aldri har tenkt noe særlig på at hun er født i Korea)

4. Vi tenkte det var positivt at Korea var et såpass vanlig adopsjonsland at "alle" kjenner noen som er adoptert derfra.

For oss ble etter hvert valget veldig enkelt - det måtte bare bli Korea. Og det har vi IKKE angret på!!

Vi har fått noen kommentarer som tyder på at noen mener det er lurt å adoptere fra et land "der barna ikke er så mørke". Selv har jeg liten tro på at det er det som avgjør om man blir utsatt for rasisme eller ikke. Våre barn ser ikke helt "norske" ut (hva nå det egentlig er!) - uavhengig om de kommer fra Asia, Afrika eller Sør-Amerika. Vår oppgave må være å gi dem det beste utgangspunktet for å takle kommentarer som måtte komme.

Lykke til med adopsjonen - dere vil ikke angre!

[trk1365380645]

Enig med drømmefeen. I valg av land er det ingen oppskrift som gjelder, Følg hjertet. Vi valgte Afrika fordi vi hadde et nærmere forhold til det kontinentet enn Sør Amerika eller Asia. Andre føler på annet vis og velger deretter.

Men skal man velge med hjertet må man i det minste legge til side rasismeargumentet. Skulle det være riktig at svarte utsettes for mer rasisme enn f.eks. asiater (det er neppe holdepunkter for en slik påstand,) må man likevel dra konsekvensen av en tankerekke helt ut. Innebærer det i så fall at vi som adopterer fra Afrika skulle valgt det kontinentet bort fordi andre har forkvaklede holdninger?

Hvis rasismetanken (et for øvrig udokumentert og egentlig forferdelig argument) får råde, lar dere jo rasistene vinne.

Nei. Bestem dere for hva dere enn vil, men legg rasisme-mot-svarte-tanken dø. Den fortjener da heller ikke annet.

Enig med deg, både i at vi ikke skal la evt rasisme styre våre valg, og at man skal velge med hjertet. Og våre hjerter sa jo det samme som dåkkers;)

Hvor lamgt er dere kommet nå, forresten? Papirene våre har vært i Etiopia i ca en uke...

[Thaimamma]

Vi valgte med hjertet. Vi følte begge to en umiddelbar dragning mot Thailand, uten å vite helt hvorfor. Og jo mer vi leste om adopsjon fra det landet, desto sikrere ble vi på at barnet vårt skulle være en nydelig gutt eller jente fra smilets land. Og sånn ble det heldigvis. For ett år siden kom vi hjem med verdens herligste prins på 10 mnd, og har selvfølgelig ikke angret ett sekund på det. At vi liksom har "gått glipp av" spedbarnstiden hans, er det bare alle andre som er opptatt av. Selv tenker vi ikke på det overhodet.

[Gjest feks kjønn]

Vi valgte Kina av flere grunner , men kanskje mest fordi det kommer flest jenter! Vi ønsker helst jente. Skulle vi få gutt må jeg få si at DET er helt fint.

Og at ventetiden VAR kortere der.

[Tubby1365380674]

Ja, vi lot rett og slett Af velge land for oss, og vi er lykkelige for det valget selvfølgelig.Ved 3.adopsjon endret vi land fordi ventetiden gikk veldig opp på vårt opprinnelige land, samtidig som vi så at der var et barn som ventet på forledre i et annet land, og vi tenkte hvorfor ikke.

Men hvorfor tror du "alle" vil ha små barn. Vi ville ikke det og valgte opp til 4 år alle gangene. Vi fikk to 4 åringer først og 3. barnet var 6 år da vi hentet.Større enn planlagt,

Mange fordeler med å få større barn. Forskning viser at hvordan man har hatt det betyr mer enn alder. Jeg kjenner noen som fikk en 6 mnd baby fra Korea som har en diagnose i dag. Hun er nå 5 1/2. Umulig for dem å vite da hun var så liten.Kjenner noen som fikk en 7 åring som nå er 17 år og er en flott gutt som klarer seg utmerket og har det bra.

Men noe annet er det om det er savnet av babystadiet som gjør at man ønsker baby. Det behovet hadde ikke vi. Lykket til med valget, og jeg forstår uroen din. Våre 3 barn er de vi skulle ha, så får vi ta det som måte komme etterhvert.

Og så er det så godt at ikke alle har behov for babyer, for det finnes så mange 2, 3, 4...åringer som også trenger mamma og pappa:)

Hilsen

[bangkok]

Vi valgte Thailand, fordi landet tiltalte oss, et land det er "lett" å reise på ferie til i ettertid. Det virket også som et land med en god og oversiktelig prosess og velorganiserte hentereiser. Dessuten syntes vi det var en trygghet i å vite at barna bodde i gode fosterhjem.

Dessuten var det også Thailand VB hadde størst behov for søkere til.

Våre to barn var begge 16 mnd da vi hentet dem, men vi hadde en aldersramme fra 0 - 4 år, og var forberedt på å ta i mot et større barn. For oss var det aldri viktig å ha et lite spedbarn.

Større barn trenger også foreldre.

ØNsker dere lykke til med prosessen og med valg av land !

kan absolutt anbefale Thailand:-)

[Noraførr]

Vi valgte Kina fordi:

- Vi kjenner flere med kinabarn

- Kina er et forutsigbart land å adoptere fra

- Det er kort tid mellom tildeling og hentereise

- Man reiser sammen med andre (gruppe) når man skal hente barnet

Tror mange kjenner igjen tanken på å velge Sør-Korea fordi man er "sikret" å få en baby. Jeg kjente også litt på den følelsen - ikke fordi vi ikke valgte Sør-Korea, men fordi vi ble godkjente for et barn i alderen 0-3 år.

Etter som tiden gikk - og ventetiden i Kina økte fra mnd. til mnd. (fra 6-7 mnd. opptil 14 mnd.) - kjente jeg stadig vekk på at jeg bare ville ha et barn - og at alderen var helt uvesentlig. I drømmene fikk vi ofte et barn på mellom 1,5 og 2 år ... Og vi innstilte oss mer og mer på det.

Når tildelingen kom ble vi veldig overrasket; Det ble en baby! Hun var knapt 8 mnd. ved tildelingen. Men hun var akkurat den vi hadde ventet på! Helt sikkert.

Etterpå har vi også fått lillesøster - hun var 12,5 mnd. ved tildeling og 13,5 mnd. da vi hentet henne. Helt perfekt det også.

Vil bare ønske dere lykke til! Adopsjon er en fantastisk måte å få barn på!

hilsen fra ei

[colombia75]

Heisan!

Det var flere årsaker til at vi valkte som vi gjorde.

1. colombia var et av 5 land vi kunne velge mellom.

2. Vi bor på en liten plass med få innbyggere, men her er noen få adopterte og da en som er fra colombia(de venter for øvrig på nr 2 nå) og vi synes det er viktig å ha noen med samme bakgrunn i et lite samfunn, barna blir gående på samme skole og det er i nær vennekrets.

3. mannen i huset er mørk i huden, og vi tror det er mest natulig hvis vi får et barn som er mørk eller mulatt( syntes ikke eks.kina passet, ikke at det spiller noen rolle egentlig da)

4. har bestandig syntes barna derfra er såååå nydelig(det er jo alle barn selvsagt, men dette har med hjertefølelsen å gjøre;)

Må nokk påengtere dette med rasissme....

Tror egentlig det er avhengi av personlighet ofte(ikke altid selvsagt), men ut fra det jeg ser på stedatteren min (hun er mulatt) så kan jeg ikke skjønne at det er bare utsenede som er viktig, hun er ganske mørk men har til dags dato ikke blitt mobbet for det og hun bor i en rimelig stor by, med mange elever i hver klasse.

[Gjest Yljali]

Vi valgte Kina fordi:

- Vi kjenner flere med kinabarn

- Kina er et forutsigbart land å adoptere fra

- Det er kort tid mellom tildeling og hentereise

- Man reiser sammen med andre (gruppe) når man skal hente barnet

Tror mange kjenner igjen tanken på å velge Sør-Korea fordi man er "sikret" å få en baby. Jeg kjente også litt på den følelsen - ikke fordi vi ikke valgte Sør-Korea, men fordi vi ble godkjente for et barn i alderen 0-3 år.

Etter som tiden gikk - og ventetiden i Kina økte fra mnd. til mnd. (fra 6-7 mnd. opptil 14 mnd.) - kjente jeg stadig vekk på at jeg bare ville ha et barn - og at alderen var helt uvesentlig. I drømmene fikk vi ofte et barn på mellom 1,5 og 2 år ... Og vi innstilte oss mer og mer på det.

Når tildelingen kom ble vi veldig overrasket; Det ble en baby! Hun var knapt 8 mnd. ved tildelingen. Men hun var akkurat den vi hadde ventet på! Helt sikkert.

Etterpå har vi også fått lillesøster - hun var 12,5 mnd. ved tildeling og 13,5 mnd. da vi hentet henne. Helt perfekt det også.

Vil bare ønske dere lykke til! Adopsjon er en fantastisk måte å få barn på!

hilsen fra ei

Tiltredes!

Som om jeg skulle ha skrevet det selv. Argumentene altså. Kan ikke dele noen erfaringer med henting enda, men den dagen kommer nok også

[snø]

Vi valgte å adoptere fra Colombia fordi det allerede var barn adoptert fra Colombia i familien (inngift). Syntes det var greit at de hadde det felles :-)

Videre valgte vi å adoptere fra et privat barnehjem fordi vi hadde hørt veldig mye positivt om private barnehjem, og fordi det tok litt lengre (!!) tid enn ICBF. (prognosen var 1,5 år for privat og 6 mnd for ICBF). Vi syntes også at det var positivt at det var stor mulighet for å få en liten baby.

Tilfeldighetene ville det slik at vi fikk tildeling etter 2 mnd i stedet for... Heldigvis hadde vi foreldre som åpnet lommeboken for oss og lånte oss de pengene vi hadde tenkt å spare :-) Bella var 10 uker da vi hentet henne.

Ved adopsjon nr to ønsket vi barn fra samme barnehjem. Det gikk ikke, og så ble det ICBF. Nå sitter vi og håper på en 2-åring :-) Bella er blitt 5 år, og vi ønsker ikke for stor aldersforskjell. Og baby har vi hatt. Det var veldig koselig, men det er jo bare kjekkere jo eldre de blir :-)

Selv om ventetiden er lang og frustrerende denne gangen, så har jeg ikke angret et halvt sekund på de valgene vi har tatt (rent bortsett fra de mnd vi brukte på å vente på FANA da....).

Beste hilsen fra

[Gjest Kina her]

Ser at du får pepper for rasisme-argumentet, og det fortjener du fordi det finnes ingen dokumentasjon på det du sier.

Men det du egentlig var ute etter var hvorfor vi valgte det landet vi valgte, og vi valgte ikke med hjertet men med utolmodigheten. Da vi startet var Kina det landet med kortest ventetid derfor valgte vi det. Og har ikke angret et sekund!

Dokumentert eller ikke - det leses nå med jevne mellomrom at barn fra Asia klarer seg SPESIELT bra både på skolen og senere i livet, sammenlignet med adoptivbarn fra andre kontinenter.

Om det er sant eller ikke får så være, men noen undersøkelser må de jo har gjort for å komme til den konklusjonen, så kanskje det hele er dokumentert på et vis likevel. Til og med i siste AF-medlemsblad sto nettopp dette - nemlig at kinesiske barn gjør det spesielt bra. Det betyr jo ikke at andre barn ikke gjør det bra, det betyr bare at det likevel tydeligvis finnes forskjeller når en betrakter helheten og ser bort i fra hvert enkelt individ.

PS: Valg av land har vært en veldig sammensatt prosess hos oss, og vi endte opp med noe helt annet enn vi først hadde tenkt, fordi hjertevalget til slutt, når det kom til stykket, ikke passet så veldig godt til oss og våre behov likevel.

Jeg kan bare si at dere ved valg av land heller skal lytte til om barna og landets krav passer til deres ønsker, og mindre om landet i seg selv passer, for det kan faktisk være en forskjell der. Unasett er det et svært personlig valg, og det finnes ingen rettningslinjer.

[Gjest Kina her]

Ser at du får pepper for rasisme-argumentet, og det fortjener du fordi det finnes ingen dokumentasjon på det du sier.

Men det du egentlig var ute etter var hvorfor vi valgte det landet vi valgte, og vi valgte ikke med hjertet men med utolmodigheten. Da vi startet var Kina det landet med kortest ventetid derfor valgte vi det. Og har ikke angret et sekund!

Ville bare tilføye at vi også først tenkte et LITE barn, men igjen - når det kommer til stykket, så er dette helt likegyldig. Det er barnet som teller, ikke alderen. Jeg tror mange vorddende adoptivforeldre har dette i felles - at man først er veldig opptatt av alder, men jeg kan love deg at det i løpet av prosessen sannsynligvis vil bli helt annenrangs for dere også.

[nanchang]

Er det ikke ca 14-20 mndrs ventetid på Korea nå?

Pleier å si at Kina valgte oss, vi passa inn på de kriteriene som landet har satt.

Noen land som vi hadde passa inn på har så lang ventetid fra tildeling til henting, Thailand f.eks.

Og spesielt det at vi forstod, gjennom å lese nøye om hvert eneste land som vi kunne adoptere fra (var sambo da vi beslutta å adoptere), at Kina var det raskeste landet å få barn fra (jeg er fru utålmodig dø lux), prosessen i Kina gikk på skinner, det var viktig - forutsigelig ventetid, forutsigelig oppholdstid i landet. Og et fantastisk spennende land!!!

[makrina]

Dokumentert eller ikke - det leses nå med jevne mellomrom at barn fra Asia klarer seg SPESIELT bra både på skolen og senere i livet, sammenlignet med adoptivbarn fra andre kontinenter.

Om det er sant eller ikke får så være, men noen undersøkelser må de jo har gjort for å komme til den konklusjonen, så kanskje det hele er dokumentert på et vis likevel. Til og med i siste AF-medlemsblad sto nettopp dette - nemlig at kinesiske barn gjør det spesielt bra. Det betyr jo ikke at andre barn ikke gjør det bra, det betyr bare at det likevel tydeligvis finnes forskjeller når en betrakter helheten og ser bort i fra hvert enkelt individ.

PS: Valg av land har vært en veldig sammensatt prosess hos oss, og vi endte opp med noe helt annet enn vi først hadde tenkt, fordi hjertevalget til slutt, når det kom til stykket, ikke passet så veldig godt til oss og våre behov likevel.

Jeg kan bare si at dere ved valg av land heller skal lytte til om barna og landets krav passer til deres ønsker, og mindre om landet i seg selv passer, for det kan faktisk være en forskjell der. Unasett er det et svært personlig valg, og det finnes ingen rettningslinjer.

Må bare få rette opp en feil her:

I AF refereres det til en undersøkelse som sammenligner Kinabarn med norskfødte , altså ikke-adopterte, barn.

Barn adoptert fra andre land enn Kina er ikke nevnt i det hele tatt,

så her ble det riv ruskende...

[Gjest farslykke]

Dokumentert eller ikke - det leses nå med jevne mellomrom at barn fra Asia klarer seg SPESIELT bra både på skolen og senere i livet, sammenlignet med adoptivbarn fra andre kontinenter.

Om det er sant eller ikke får så være, men noen undersøkelser må de jo har gjort for å komme til den konklusjonen, så kanskje det hele er dokumentert på et vis likevel. Til og med i siste AF-medlemsblad sto nettopp dette - nemlig at kinesiske barn gjør det spesielt bra. Det betyr jo ikke at andre barn ikke gjør det bra, det betyr bare at det likevel tydeligvis finnes forskjeller når en betrakter helheten og ser bort i fra hvert enkelt individ.

PS: Valg av land har vært en veldig sammensatt prosess hos oss, og vi endte opp med noe helt annet enn vi først hadde tenkt, fordi hjertevalget til slutt, når det kom til stykket, ikke passet så veldig godt til oss og våre behov likevel.

Jeg kan bare si at dere ved valg av land heller skal lytte til om barna og landets krav passer til deres ønsker, og mindre om landet i seg selv passer, for det kan faktisk være en forskjell der. Unasett er det et svært personlig valg, og det finnes ingen rettningslinjer.

Det du skriver er faktisk feil. Undersøkelsen det refereres til viser ikke at barn adoptert fra Kina klarer seg bra/bedre i forhold til andre adopterte. Den viser at barn adoptert fra Kina klarer seg like bra som alle andre barn.

Dette er et positivt funn for alle adoptivforeldre og neppe noe med opprinnelseslandet å gjøre.

Å påstå at barn adoptert fra ett spesielt land klarer seg bedre enn andre, er egentlig ganske sært, i hvert fall hvis dette begrunnes med forhold i opprinnelseslandet eller -kulturen. Det betyr i så fall at man mener at kultur er genetisk/biologisk overførbart. Det er neppe mange adoptivforeldres erfaring og det er garantert ikke en påstand som kan belegges.