Løvemor har begynt å murre...

[Gjest Yljali]

I dag var eldste barnet mitt i kirka og de sang Jesus elsker alle barna. Og for første gang kjente jeg på følelsen av at jeg ikke liker at barna skal læres opp til å se fargeforskjell på hverandre, og at det er grunn til å tro at noen, men ikke Jesus da, har grunn til ikke å elske alle farger... Ja, ja. Vet det kanskje er å overdrive, men jeg kjenner på meg at jeg blir ikke nådig om eldstebarnet en dag kommer hjem og har lært at framtidig lillesøster fra Kina er gul og eldstebarnet er hvit... Kan ikke de kutte sånne teite barnesanger, da. Det finnes jo mange andre sanger, kirkelige også, som er trivelige uten at de oppdrar til bevissthet om fargeforskjeller. De aktive barnehagefolkene på dol, også fra andre fora, må gjerne komme med motargumenter, eller skjenn. Er det virkelig nødvendig?

[Paloma]

Hei,

Denne problemstillingen møter du uansett, barnesanger eller ikke...

Jeg er hvit, har lysebrune barn, og brun mann. Min sønn har for lenge siden konstantert at "I'm brown like daddy, and mummy is white like the neighbours". Vi lever ganske komfortabelt med at folk har forskjellige farger, når vi tegner er vi enige om at brun også er en hudfarge, i tillegg til den oransjerosa "klassiske" hudfargen heromkring - og vi tegner brune prinsesser noen ganger.

Men de er som regel oransjerosa når de blir fargelagt i barnehagen, selv om der har de mørkebrune barn også, som antagelig også lærer at den oransjerosa heter hudfarge....

[skorpionfisken]

Jeg har en datter fra Kina (9 år) og må si at jeg aldri har vært i nærheten av å tenke en sånn tanke. Synes tvert imot at det er flott at de tenker på at alle barna skal elskes uansett farge.

Ingen har noensinne kalt min datter gul, men jeg har da såpass øyne i hodet at jeg ser at hun ikke ligner på meg fargemessig. Hun har jo mye nydeligere farge både på hud, hår og øyne. Jeg går ut fra at andre også kan se det.

Å synge om at Jesus elsker alle barna og om sommerfugler i vinterland er da bare søtt og greit synes jeg.

[Gjest farger er fint og flott.]

Hei,

Denne problemstillingen møter du uansett, barnesanger eller ikke...

Jeg er hvit, har lysebrune barn, og brun mann. Min sønn har for lenge siden konstantert at "I'm brown like daddy, and mummy is white like the neighbours". Vi lever ganske komfortabelt med at folk har forskjellige farger, når vi tegner er vi enige om at brun også er en hudfarge, i tillegg til den oransjerosa "klassiske" hudfargen heromkring - og vi tegner brune prinsesser noen ganger.

Men de er som regel oransjerosa når de blir fargelagt i barnehagen, selv om der har de mørkebrune barn også, som antagelig også lærer at den oransjerosa heter hudfarge....

Godt skrevet!

Hos oss så er en søster hvit og en søster gul. Ferdig med det. Og på skolen er det mange både lysebrune og mørkebrune.

Synes det er helt ok at barn ser naturlig på farger og er fortrolige med at vi ikke er like hverken utenpå eller inni.

[....AV]

Ja, jeg synes du overdriver. Jeg forstår at man er veldig på vakt når det gjelder barna sine, men dette kommer dere til å møte uansett. Ikke gjør det til noe problem dere i hvertfall. Ungene ser jo at det er forskjell på hudfargen, det er jo ingen grunn til å late som om den forskjellen ikke er der.

Vi har to egenfødte barn og hele familien ser norsk ut. Naboene har en gutt som er adoptert fra Korea og som er like gammel som min 5-åring. Vi har aldri snakket noe om dette, men 5-åringen min spurte meg nettopp rett ut av luften. Hvorfor er han brun når storebroren er hvit?

Den sangen legger jo vekt på at alle er like mye verdt uansett hvordan man ser ut, og det synes jeg er et bra budskap uansett.

[trompet]

Godt skrevet!

Hos oss så er en søster hvit og en søster gul. Ferdig med det. Og på skolen er det mange både lysebrune og mørkebrune.

Synes det er helt ok at barn ser naturlig på farger og er fortrolige med at vi ikke er like hverken utenpå eller inni.

Ja enig med deg... hvordan skal vi forholde oss til alle de forskjellige folkeslagene hvis vi bare legger vekt på hudfargene. Alle er forskjellig....men inni er vi like...

[trompet]

Godt skrevet!

Hos oss så er en søster hvit og en søster gul. Ferdig med det. Og på skolen er det mange både lysebrune og mørkebrune.

Synes det er helt ok at barn ser naturlig på farger og er fortrolige med at vi ikke er like hverken utenpå eller inni.

Ja enig med deg... hvordan skal vi forholde oss til alle de forskjellige folkeslagene hvis vi bare legger vekt på hudfargene. Alle er forskjellig....men inni er vi like...

[Gjest Yljali]

Takk for svar til alle dere. Vet jo fornuftsmessig at jo mindre styr, jo bedre. Og det er lenge til det blir en aktuell situasjon, så det er ingen grunn til å starte beredskapen nå Men det var litt rart å kjenne på følelsen. Har sett flere kommentarer her inne som jeg har tenkt var å trekke beskyttelsen av ungene litt langt. Men plutselig satt jeg der med en liten smak av følelsen selv. Det er vel "hormonelle svinginger" i forbindelse med at vi endelig kan sende papirene avgårde nå.

[Lillemus]

Da jeg var liten elsket jeg sangen "Noen barn er brune..." Syntes den hadde så melodi og så handlet jo teksten om så mange spennende ting! Men den er vel fullstendig upolitisk korrekt i dag?

[laban]

Da jeg var liten elsket jeg sangen "Noen barn er brune..." Syntes den hadde så melodi og så handlet jo teksten om så mange spennende ting! Men den er vel fullstendig upolitisk korrekt i dag?

Ja, det er den. Selv om den neppe var ukorrekt i sin tid. Snarere tvert imot - ser man teksten i lys av 50-tallet, er det tydelig at den forsøker å være så korrekt som bare det.

Det er egentlig veldig typisk for hvordan tankegangen har forandret seg, at vi idag har et helt annet forhold til påstanden om at "meget er forskjellig, men inni er de like".

Men den gangen var barn i alle farger noe man ikke hadde i nærmiljøet. TV hadde man heller ikke, så verden var så uendelig mye større.

Berit Brænnes historier om familien som reiser verden rundt og tar med seg unger både herfra og derfra (Tamar, Trine m.fl.), ville vel heller ikke holde idag, akkurat :-)

Nå får jeg nesten lyst til å skrive en artikkel om disse emnene - "Fra Doktor Dyregod til Doktor Online, om eventyr og terminologi rundt fremmede kulturer og adopsjon..."

[Gjest Zuleika]

Hvis noen ikke ser forskjell på farger så kalles det fargeblindhet. Handler ikke sangen om at Jesus elsker alle barna som individer? Vi er forskjellige både utenpå og inn i oss, men dine tanker går vel mer på å respektere og elske alle likt. Alle er like mye verdt.

[meimei]

Jeg synes vel ikke den sangen du nevner er den aller verste, men jeg slutter aldri å forundre meg over hvor ubevisste mange voksne er i forhold til hva de videreformidler til ungene gjennom sanger og tekster. Som jeg har skrevet før: ikke alt fra vår egen barndom er verd å ta vare på. Sjøl synes jeg for eksempel at Anne Cath Vestly er håpløs i sitt kvinnesyn, og langt unna de holdninger jeg ønsker at jentene mine skal utsettes for.

Når det gjelder ulike sanger om barns farge og nasjonalitet, synes jeg det er viktig at disse blir sett på i en historisk kontekst. Det er ikke alle som er egnet til å synge på skolen i et Norge som i dag heldigvis er mangefarget og flerkulturelt - like lite som skolebøker der far sover middag og mor vasker opp! Jeg vet bla om en skole som brukte gamle lærebøker der det sto om de "stakkars skilsmissebarna". Kanskje ikke noen stor sak for dem som har samboende foreldre, men stigmatiserende og guffent for dem det gjelder. Sånn er det vel for oss som har adopterte barn også, ord og uttrykk som andre ikke reflerkterer over blir viktige fordi de formidler noe til ungene våre. Og det forlanger jeg faktisk forståelse for, uten å bli tatt for å være hårsår!

[trompet]

Ja, det er den. Selv om den neppe var ukorrekt i sin tid. Snarere tvert imot - ser man teksten i lys av 50-tallet, er det tydelig at den forsøker å være så korrekt som bare det.

Det er egentlig veldig typisk for hvordan tankegangen har forandret seg, at vi idag har et helt annet forhold til påstanden om at "meget er forskjellig, men inni er de like".

Men den gangen var barn i alle farger noe man ikke hadde i nærmiljøet. TV hadde man heller ikke, så verden var så uendelig mye større.

Berit Brænnes historier om familien som reiser verden rundt og tar med seg unger både herfra og derfra (Tamar, Trine m.fl.), ville vel heller ikke holde idag, akkurat :-)

Nå får jeg nesten lyst til å skrive en artikkel om disse emnene - "Fra Doktor Dyregod til Doktor Online, om eventyr og terminologi rundt fremmede kulturer og adopsjon..."

Vi må nok tenke litt over hvorfor det er noen som henger seg opp i slike farge detaljer. Desverre så er det nesten bare de som adopterer som får det for seg at det å det er støtende. Men adoptanter er jo foreldre i mindretall , har fått lang tid til å sette seg inn i det å bli foreldre til et barn født i et annet land, har en annen hudfarge. Tenkt gjennom om det mulig blir rasistiske utbrudd fra omverdnen. Derfor har adoptivforeldre bygget seg opp til å være føre var enn etter snar.

Når de da møter ord og uttrykk som kan virke støtende på sitt nyetablerte panser. så kan lunta fort bli kort.

For uansett om barna har ulike hudfarger så er mammane og pappane dem som er barnas beste forsvarer,

Men ... bøker som ble skrevet i "gamledager" må jo alikevel bli en del av historien, som igjen går i arv til våre barn.

Vi må derfor også akseptere at det til en hver tid eksisterer forskjellige meninger , språk å uttrykk, Hadde vi fått til å tilintetgjøre alt som støter noen så hadde det jo vært en verden full av bare solskinn og harmoni..... eller?

[veps1365380824]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen. Vi ER forskjellige, og det er jo ikke nødvendigvis hvit som er den beste fargen heller! Hvis det står at Jesus elsker alle barna, kan det likegodt oppfattes som at han også elsker de hvite (for alle andre elsker han uansett). Det er jo det som er så flott, at han elsker ALLE barna! For dette underbygger jo nettopp at våre adopterte barn er likestilte med alle andre. Det går an å se dette fra forskjellige vinkler!

Barna våre må bare lære seg at menneskene kommer i alle farger og at alle er like flotte. Indianerne kalte oss hvite for blekhudete, og hvorfor ikke, så det går andre veien også. Vi kan ikke gjøre alle mennesker i verden likfarget, og med en gang vi hvithudete kommer ut i den store verden, vil vi fort fastslå at da er vi i mindretall. Så det er bare å formidle dette til barna og lære dem et flerkulturelt og verdensåpent syn.

[meimei]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen. Vi ER forskjellige, og det er jo ikke nødvendigvis hvit som er den beste fargen heller! Hvis det står at Jesus elsker alle barna, kan det likegodt oppfattes som at han også elsker de hvite (for alle andre elsker han uansett). Det er jo det som er så flott, at han elsker ALLE barna! For dette underbygger jo nettopp at våre adopterte barn er likestilte med alle andre. Det går an å se dette fra forskjellige vinkler!

Barna våre må bare lære seg at menneskene kommer i alle farger og at alle er like flotte. Indianerne kalte oss hvite for blekhudete, og hvorfor ikke, så det går andre veien også. Vi kan ikke gjøre alle mennesker i verden likfarget, og med en gang vi hvithudete kommer ut i den store verden, vil vi fort fastslå at da er vi i mindretall. Så det er bare å formidle dette til barna og lære dem et flerkulturelt og verdensåpent syn.

.. at det skal være en selvfølge at Jesus elsker alle barna. Ved å velge å fokusere på hudfargen, har man jo egentlig sagt at dette ikke er noe man skal ta for gitt. Tenk deg om man hengte på: Jesus elsker alle barna, også de handicappede, ADHD, barn med down syndrom osv. Hva ville det fortalt deg? Jo nemlig at disse barna ikke er noen selvfølge å elske, men gud er en kjernekar som gjør det likevel. SÅNN kan man ogsåp tolke denne teksten.

Men som sagt, man må vurdere sine slag, og det er vel ikke akkurat denne sangen som tenner meg aller mest......

[veps1365380824]

.. at det skal være en selvfølge at Jesus elsker alle barna. Ved å velge å fokusere på hudfargen, har man jo egentlig sagt at dette ikke er noe man skal ta for gitt. Tenk deg om man hengte på: Jesus elsker alle barna, også de handicappede, ADHD, barn med down syndrom osv. Hva ville det fortalt deg? Jo nemlig at disse barna ikke er noen selvfølge å elske, men gud er en kjernekar som gjør det likevel. SÅNN kan man ogsåp tolke denne teksten.

Men som sagt, man må vurdere sine slag, og det er vel ikke akkurat denne sangen som tenner meg aller mest......

jeg skjønner deg ikke helt med "håpet er vel at Jesus elsker alle barn". Enten så tror man på Jesus og da må det være over enhver tvil at han gjør det, eller man tror ikke, og da håper man kankje... Jeg VET at han gjør det, det er vel hele poenget?

[veps1365380824]

jeg skjønner deg ikke helt med "håpet er vel at Jesus elsker alle barn". Enten så tror man på Jesus og da må det være over enhver tvil at han gjør det, eller man tror ikke, og da håper man kankje... Jeg VET at han gjør det, det er vel hele poenget?

Men jeg ser at ikke alle er klar over det, og da er det vel greit å minne om det, og være det i en barnesang...

[veps1365380824]

Men jeg ser at ikke alle er klar over det, og da er det vel greit å minne om det, og være det i en barnesang...

Du kan også utvide listen med: de uoppdragne, slemme, de snille og godhjertede... Ja, jeg tørr å påstå at Jesus elsker alle mennesker, og hvis man tar denne helt ut, så må han elske de kriminelle like så mye som de fattige og styrtrike.

Ikke alt er hele tiden myntet mot hudfarge, men kanskje spesielt vi adoptivforeldre ser hele tiden bare på dette aspektet, noen ganger sikkert med god grunn, andre ganger er vi nok enkelt og greit litt hårsår.

[meimei]

jeg skjønner deg ikke helt med "håpet er vel at Jesus elsker alle barn". Enten så tror man på Jesus og da må det være over enhver tvil at han gjør det, eller man tror ikke, og da håper man kankje... Jeg VET at han gjør det, det er vel hele poenget?

Mitt poeng er at ved å si eksplisitt at gud elsker alle uansett farge, har man samtidig sagt at dette KAN være et kriterie som har noe å si for om barn er elsket eller ikke, men dette gjelder altså ikke for gud. Tror ikke jeg gidder å diskutere akkurat denne sangen mer, for som jeg sier, den fremkaller ikke så veldig sterke følelser hos meg. Og som jeg skriver et annet sted, jeg skal ha meg frabedt å bli kalt hårsår adoptivmor, jeg tror ikke jeg skiller meg det minste ut fra foreldre flest som øksker at ungene deres skal få formidlet tidsriktige og oppdaterte kunnskap og verdier

[veps1365380824]

Mitt poeng er at ved å si eksplisitt at gud elsker alle uansett farge, har man samtidig sagt at dette KAN være et kriterie som har noe å si for om barn er elsket eller ikke, men dette gjelder altså ikke for gud. Tror ikke jeg gidder å diskutere akkurat denne sangen mer, for som jeg sier, den fremkaller ikke så veldig sterke følelser hos meg. Og som jeg skriver et annet sted, jeg skal ha meg frabedt å bli kalt hårsår adoptivmor, jeg tror ikke jeg skiller meg det minste ut fra foreldre flest som øksker at ungene deres skal få formidlet tidsriktige og oppdaterte kunnskap og verdier

Og mitt poeng var akkurat at det ikke nødvendig vis behøver å dreie seg om hudfargen her. Det kan like godt hende at det er ment at alle barn, snille eller slemme, er like høyt elsket.