Leveringstrøbbel i barnehagen

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Anonym nå ja. Var og leverte 3 åringen min i barnehagen. Det første hun sier er at jeg skal bære henne. Jeg sier at hun kan gå selv (i en fin tone). Det er ca 50 meter og gå. Da klikker hun selvfølgelig. Siden det er masse andre foreldre der så hadde det selvf. Vært lettest for meg å ta henne opp og bære henne. Men samtidig så vil jeg jo ikke at hun skal få viljen sin bare fordi hun skriker og bærer seg så jeg sier at vi skal gå. Hun kommer hylende og skrikende og så faller hun (hiver seg med vilje). Jeg hjelper henne opp – men hun er sint og vil ikke ha noe trøst. Så vi går videre og hun kommer skrikende etter. Selvfølgelig får hele avdelingen med seg dette. Jeg hjelper henne av med klær og sko – hun slår meg og jeg sier strengt at det er ikke lov å slå!

Hører så at de andre snakker om at de trodde hun hadde falt og slått seg og at det var derfor hun grein. Jeg forklarer at hun ville at jeg skulle bære henne – og at faren ofte gjør det. Men selv har jeg ryggproblemer og kan/vil ikke bære henne. Må si jeg føler meg ganske trist og lei pga hva de må tro. At jeg ikke trøster ungen når hun faller og slår seg?

Hun blir fort blid igjen – er veldig av og på i humøret. Og det vet jo barnehagen. Men jeg kan ikke se at jeg skulle ha gjort så mye annerledes i situasjonen.

Det som skjer er jo at jeg blir sint på mannen min, hele dagen min står i fare for å bli ødelagt – noe jeg prøver å forhindre ved å skrive inn på DOL. Jeg blir sint på mannen min fordi han bærer henne i stedet for å si at hun skal gå. Hadde allerede hatt en kamp (uten så mye skrik og tårer da) fordi hun ville ha mat FØR barnehagen. Dette gir han også ofte lov til. Men når jeg skal levere så har jeg det mer travelt og har ikke tid til å lage til en halv frokost hjemme. De har tross alt med seg frokost til barnehagen.

Så det er vel ikke så mye å gjøre med dette – slik er det vel å ha en trassig 3 åring. Men jeg blir så oppgitt og lei meg. Men tror dere ikke at dersom vi hadde hatt noenlunde like regler ang. frokost, bæring osv, så hadde mye vært unngått? Eller bør hun akseptere at pappa bærer når jeg spør, men ikke mamma?

[Lillemus]

Har du forklart henne at du ikke kan bære henne fordi du har vondt i ryggen? Selv temmelig små unger skjønner det. Snuppa var 1 1/2 da jeg ble operert og ikke kunne bære henne på noen uker og det tok ikke mange dagene før hun konsekvent henvendte seg til pappan når hun måtte/ville løftes. )

Når det gjelder frokosten - stå opp en halvtime tidligere og spis frokost hjemme i ro og fred. Det er ikke verre enn det. Med mindre du alt er oppe kl. 6 da...

[skygge]

Har du forklart henne at du ikke kan bære henne fordi du har vondt i ryggen? Selv temmelig små unger skjønner det. Snuppa var 1 1/2 da jeg ble operert og ikke kunne bære henne på noen uker og det tok ikke mange dagene før hun konsekvent henvendte seg til pappan når hun måtte/ville løftes. )

Når det gjelder frokosten - stå opp en halvtime tidligere og spis frokost hjemme i ro og fred. Det er ikke verre enn det. Med mindre du alt er oppe kl. 6 da...

Når jeg gik gravid med lillegutt og hadde bekkenløsning så ville mellomste datteren vår gjerne at mamma skulle bære henne av og til.

Men det var helt utelukket at jeg skulle greie det, så det ble litt furting i begynnelsen men hun skjønte fort at mamma ikke kunne.

Syns at det var flott at du ikke ga deg, det er jo tydelig at hun tester grensene. Og denne drama taktikken med å kaste seg ned kjenner jeg også til

Kan ikke se at du har gjort noe kritikkverdig i det hele tatt. Tvert imot så lot du henne ikke få viljen sin, og det gjorde du rett i. Så kast all dårlig samvittighet ut av vinduet.

Hva andre foreldre har misoppfattet skal du ikke bry deg noe om.

Dette med frokosten bør dere kansje bli enige om, slik at barnet får lik start på dagen.

Jeg står opp kl 05:30 de dagene jeg skal på jobb, slik at jeg får gitt frokost til mine 3 barn. Men det er kun fordi at jeg vet at det blir to sure barn som må leveres i barnehagen. Skriking i bilen på veien osv. De to minste greier bare ikke å vente litt med frokosten

Men det hadde vært mye lettvinnere å levere de med frokost til barnehagen.

Enten så må mannen din ta med frokosten slik at barna kan spise i barnehagen, eller så må du stå litt tidligere opp.

Ha en fin dag

[fyrlykt]

Du kan prøve å ikke si tvert nei når hun ber om å bli bært, men si i en oppmuntrende tone noe sånt som at *kan vi ikke holde hverandre hardt i handa*

*telle hvor mange ganger vi klarer å knipe hardt før vi kommer til døra*

eller noe annet glupt som hun svelger rått!

Det verste man kan utsette et barn i trassalderen for er et tvert nei uten noen alternativer de tror er myye bedre.

[skygge]

Du kan prøve å ikke si tvert nei når hun ber om å bli bært, men si i en oppmuntrende tone noe sånt som at *kan vi ikke holde hverandre hardt i handa*

*telle hvor mange ganger vi klarer å knipe hardt før vi kommer til døra*

eller noe annet glupt som hun svelger rått!

Det verste man kan utsette et barn i trassalderen for er et tvert nei uten noen alternativer de tror er myye bedre.

Er forresten enig med at avlednings manøver er ofte kjempe effektive ja

[KaVa]

Her er det to ting dere kan gjøre, slik jeg ser det. Etablere at det er forskjellige regler når mamma leverer og når pappa leverer. (og om morgenen med frokost). Den løsningen KAN fungere, men vil vel ofte egne mer til konflikt enn løsning.

Den andre muligheten er at dere må ha en "felles front" mot barnet (som du mener). Dere må bli enige om hvordan ting skal gjøres, og husk at dere gjør det for hennes skyld.

Håper dere finner ut av det! Slike konflikter som dere hadde den morgenen, er ganske vanlige, og jeg ville ikke reagert dersom jeg hadde sett det en morgen.

[KaVa]

Du kan prøve å ikke si tvert nei når hun ber om å bli bært, men si i en oppmuntrende tone noe sånt som at *kan vi ikke holde hverandre hardt i handa*

*telle hvor mange ganger vi klarer å knipe hardt før vi kommer til døra*

eller noe annet glupt som hun svelger rått!

Det verste man kan utsette et barn i trassalderen for er et tvert nei uten noen alternativer de tror er myye bedre.

Godt tips!

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Har du forklart henne at du ikke kan bære henne fordi du har vondt i ryggen? Selv temmelig små unger skjønner det. Snuppa var 1 1/2 da jeg ble operert og ikke kunne bære henne på noen uker og det tok ikke mange dagene før hun konsekvent henvendte seg til pappan når hun måtte/ville løftes. )

Når det gjelder frokosten - stå opp en halvtime tidligere og spis frokost hjemme i ro og fred. Det er ikke verre enn det. Med mindre du alt er oppe kl. 6 da...

Ja jeg forklarte henne jo dette med ryggen, men det var noe akutt – har ikke alltid vondt i ryggen. Men jeg pleier jo ikke å bære henne uansett.

Vi står ikke opp seks, men ca halv sju. Og jeg syns det er travelt nok om morgenen om vi ikke skal lage til frokost også. Ekstra tid og ekstra bry - og det skal jo ryddes opp også. Matpakkene lager vi kvelden før og setter i kjøleskap - fungerer kjempbra. Det er vel ikke vits i å lage lengre dager for ungene enn de allerede har!

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Du kan prøve å ikke si tvert nei når hun ber om å bli bært, men si i en oppmuntrende tone noe sånt som at *kan vi ikke holde hverandre hardt i handa*

*telle hvor mange ganger vi klarer å knipe hardt før vi kommer til døra*

eller noe annet glupt som hun svelger rått!

Det verste man kan utsette et barn i trassalderen for er et tvert nei uten noen alternativer de tror er myye bedre.

Jo da - jeg prøvde med den tonen først! Holde i handa - og en "skal ikke du levere julekortet?" (avledning)

[Gjest Ikke signatur]

Jeg kjenner meg igjen. Det vi gjorde var å lage en liten historie. Vi latet som om det var en løve som bodde en eller annen plass mellom bilen og barnehagen. Hver dag begynner vi å gå og så sier plutselig en av oss "løven kommer", og så må vi springe i full fart bort til barnehagen. Dette forutsetter jo selvfølgelig at barnet skjønner det er tull. Slik at h*n ikke blir skremt på ordentlig:)

[Mirabell]

Ja jeg forklarte henne jo dette med ryggen, men det var noe akutt – har ikke alltid vondt i ryggen. Men jeg pleier jo ikke å bære henne uansett.

Vi står ikke opp seks, men ca halv sju. Og jeg syns det er travelt nok om morgenen om vi ikke skal lage til frokost også. Ekstra tid og ekstra bry - og det skal jo ryddes opp også. Matpakkene lager vi kvelden før og setter i kjøleskap - fungerer kjempbra. Det er vel ikke vits i å lage lengre dager for ungene enn de allerede har!

Det er vel bare å smøre en ekstra skive om kvelden, så kan hun sitte og gomle på den frem til dere skal dra?

Ellers har du fått noen gode råd her. Jeg vil bare legge til at dette ser jeg på som helt normalt av et lite barn. Det du gjorde var helt greit! Jeg ville ikke reagert i det hele tatt hvis jeg så en slik episode i barnehagen. (Andre har sett meg i minst like ille situasjoner!)

[Lillemus]

Ja jeg forklarte henne jo dette med ryggen, men det var noe akutt – har ikke alltid vondt i ryggen. Men jeg pleier jo ikke å bære henne uansett.

Vi står ikke opp seks, men ca halv sju. Og jeg syns det er travelt nok om morgenen om vi ikke skal lage til frokost også. Ekstra tid og ekstra bry - og det skal jo ryddes opp også. Matpakkene lager vi kvelden før og setter i kjøleskap - fungerer kjempbra. Det er vel ikke vits i å lage lengre dager for ungene enn de allerede har!

Gi henne en banan, et eple eller en yoghurt mens du ordner deg på badet f.eks. Bare noe så hun får blodsukkeret opp.

[Gjest lysrøret]

Du og din mann kan godt ha forskjellige regler for bæring eller ei. Barna vet godt forskjellen og skal akseptere det. Men det er klart at de prøver seg fortsatt når de er i den alderen.

Men, det som jeg synes er galt her er at ikke dere samles til frokost om morgenen. Det er en vane som barn skulle fått inn med en gang fra de er små. Mine barn og meg selv blir sure, trette og lei hvis vi ikke får mat i oss rett etterat vi har stått opp. Det er ikke mye som skal til. Barnet ditt kunne jo få en yoghurt som hun kunne spise selv. Det går fort å svelge og tar 5 minutter bare! Eventuellt gi en banan i bilen osv. Alt vil hjelpe, både på humør og sult. Så her vil jeg si at din mann gjør en flott ting!

Sier ikke at prøvelsene forsvinner, men det kan kanskje hjelpe litt.

Og ikke blir sur på din mann for dette. Det er bagateller og det er nok av andre ting her i verden å krangle om.

[Gjest togli]

Når eldstemann var 2,5 år gammel vra jeg gravid med mellomsten. Jeg hadde forbud mot å løfte pga faren for for tidlig fødsel. Storesøster fikk forklart at legen hadde sagt at jeg ikke fikk lov til å bære henne fordi magen min var så stor. Jeg fokuserte på at jammen var vi heldige i og med at jeg fikk lov til å leie henne!

Når hun ville bli båret på, minnet jeg henne på at å leie var lov. Da sa hun: "Åh, jammen godt vi har lov å leie!" ;-)

Ellers tror jeg unger forstår at mamma og pappa kan ha ulike regler for saker og ting.

Forøvrig skal du ikke være bekymret for hva andre tror. Alle med treåringer puster lettet ut når de ser andre treåringer flippe ut....

Jeg har selv gått ut fra barnehagen midtvinters med en unge uten sko på beina (nekta å ta på skoa). Når hun så ble våt på beina ropte hun sint: "Da tisser jeg i buksa!" Jeg sa at det var helt greit for meg at hun gjorde det. Ungen tissa og skreik enda verre.... Det var nok noen foreldre som lurte da også, men shit au ;-)

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Du og din mann kan godt ha forskjellige regler for bæring eller ei. Barna vet godt forskjellen og skal akseptere det. Men det er klart at de prøver seg fortsatt når de er i den alderen.

Men, det som jeg synes er galt her er at ikke dere samles til frokost om morgenen. Det er en vane som barn skulle fått inn med en gang fra de er små. Mine barn og meg selv blir sure, trette og lei hvis vi ikke får mat i oss rett etterat vi har stått opp. Det er ikke mye som skal til. Barnet ditt kunne jo få en yoghurt som hun kunne spise selv. Det går fort å svelge og tar 5 minutter bare! Eventuellt gi en banan i bilen osv. Alt vil hjelpe, både på humør og sult. Så her vil jeg si at din mann gjør en flott ting!

Sier ikke at prøvelsene forsvinner, men det kan kanskje hjelpe litt.

Og ikke blir sur på din mann for dette. Det er bagateller og det er nok av andre ting her i verden å krangle om.

Enig i - som også Lillemus sa -at hun kan få en banan el lignende. Skal passe på det fra nå av! (men yoghurt? det er vel ikke så sunt...).

Å samles til frokost om morgenen... Vi jobber fullt begge to og prioriterer heller at ungene skal få kortere dager i barnehagen ved at jeg begynner tidligere når han leverer og motsatt. Dermed kan vi hente tidligere også enn om vi begge hadde jobbet 8-4 hver dag.

Vil heller det enn å stå opp seks om morgenen for å spise frokost. Vil heller at de skal få sove litt lenger om morgenen og ha lenger ettermiddager i stedet.

[Lillemus]

Enig i - som også Lillemus sa -at hun kan få en banan el lignende. Skal passe på det fra nå av! (men yoghurt? det er vel ikke så sunt...).

Å samles til frokost om morgenen... Vi jobber fullt begge to og prioriterer heller at ungene skal få kortere dager i barnehagen ved at jeg begynner tidligere når han leverer og motsatt. Dermed kan vi hente tidligere også enn om vi begge hadde jobbet 8-4 hver dag.

Vil heller det enn å stå opp seks om morgenen for å spise frokost. Vil heller at de skal få sove litt lenger om morgenen og ha lenger ettermiddager i stedet.

Drar dere veldig tidlig hjemmefra da? Siden du er oppe halv sju og ikke rekker å spise frokost.

Ungene (5 og 7 år) og jeg står opp i 6:15-tiden, noen ganger er de våkna da, andre ganger må jeg vekke dem litt over halv sju. Da rekker vi fint å kle oss, spise frokost (smører matpakker samtidig jeg da) og så leker de litt mens jeg rydder på kjøkkenet og ordner meg ferdig før jeg tar tannpuss og en liten trynevask på ungene. Litt over 7:30 er vi ute av døra og da har vi ikke stresset i det hele tatt.

[Gjest chinamom]

Treåringer er treåringer - alle (de fleste) vil vel kjenne seg igjen til en viss grad.Det er forskjell på trassgrining - og "har vondt" grining.

Det må være greitt å ha forskjellige regler for deg og din mann - bare forklar (når hun er opplagt) hvorfor du ikke kan bære henne. Unger forstår mye mer enn man tror!

Men det kan være greitt å ha i bakhode at slike trassanfall kommer lettere når barnet er trøtt eller sulten. Hvis hun går rett i barnehagen uten mat må hun jo være skrubbsulten.

Det beste ville jo vært om dere hadde tid til en rolig frokost hjemme. Går ikke det, la henne ihvertfall få litt melk, en banan el.

Selv om barnehagen har frokost betyr ikke det at ikke det er bedre å spise hjemme. I vår barnehage er det frokost, men de fleste har spist på forhånd.

[Lillemus]

Treåringer er treåringer - alle (de fleste) vil vel kjenne seg igjen til en viss grad.Det er forskjell på trassgrining - og "har vondt" grining.

Det må være greitt å ha forskjellige regler for deg og din mann - bare forklar (når hun er opplagt) hvorfor du ikke kan bære henne. Unger forstår mye mer enn man tror!

Men det kan være greitt å ha i bakhode at slike trassanfall kommer lettere når barnet er trøtt eller sulten. Hvis hun går rett i barnehagen uten mat må hun jo være skrubbsulten.

Det beste ville jo vært om dere hadde tid til en rolig frokost hjemme. Går ikke det, la henne ihvertfall få litt melk, en banan el.

Selv om barnehagen har frokost betyr ikke det at ikke det er bedre å spise hjemme. I vår barnehage er det frokost, men de fleste har spist på forhånd.

"I vår barnehage er det frokost, men de fleste har spist på forhånd"

I vår bhg er det frokost kl. 8:30. Vi spiser frokost hjemme i 6:45-7-tiden, da spiser Snuppa (5 år) en 1/2 - 1 brødskive og så får hun med seg en ekstra frokostskive i bhg som hun spiser kl. 8:30. Tydeligvis en rytme som passer godt for henne i alle fall.

[KaVa]

"I vår barnehage er det frokost, men de fleste har spist på forhånd"

I vår bhg er det frokost kl. 8:30. Vi spiser frokost hjemme i 6:45-7-tiden, da spiser Snuppa (5 år) en 1/2 - 1 brødskive og så får hun med seg en ekstra frokostskive i bhg som hun spiser kl. 8:30. Tydeligvis en rytme som passer godt for henne i alle fall.

Hos oss spiser veslegutt hjemme, og med en gang han kommer i barnehagen :-)

[Gjest KariKruskakli]

Så fort man glemmer.

Når jeg nå tenker litt tilbake, hadde datteren min flere slike sener. F.eks på bussen så alle hørte.

Hun er nå 4.5 år, og jammen går alt mye lettere nå. Det er færre slike sener. Kanskje ikke noen trøst for deg akkurat nå, men du skal se at snart er allting glemt.

Dette er nok helt normalt.