Leveringstrøbbel i barnehagen

[Lillemus]

Hos oss spiser veslegutt hjemme, og med en gang han kommer i barnehagen :-)

*Hehe* Som regel går det vel 30-45 min fra Snuppa kommer til barnehagen og til det er frokost. Da rekker hun å klemme på bestevenninna, prate med alle de andre, leke litt og bli "varm" før frokosten. )

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Drar dere veldig tidlig hjemmefra da? Siden du er oppe halv sju og ikke rekker å spise frokost.

Ungene (5 og 7 år) og jeg står opp i 6:15-tiden, noen ganger er de våkna da, andre ganger må jeg vekke dem litt over halv sju. Da rekker vi fint å kle oss, spise frokost (smører matpakker samtidig jeg da) og så leker de litt mens jeg rydder på kjøkkenet og ordner meg ferdig før jeg tar tannpuss og en liten trynevask på ungene. Litt over 7:30 er vi ute av døra og da har vi ikke stresset i det hele tatt.

Klokka ringer halv sju, da går jeg på badet og ordner meg. (og spiser en skive hvis jeg har tid). Ungene står opp når de vokner, eller jeg vekker dem hvis det blir for sent. (ca 10 på sju) Tiden går med til å vaske, pusse tenner og kle på seg. 3 åringen gjør ikke dette alene. Storesøster må også smøres pga eksem. Er vel i bilen ca 07.10-07.20. Begynner 8 på jobb men kan flekse litt så jeg stresser ikke om jeg er litt sent ute.

Må levere i 2 forskjellige barnehager.

[Lillemus]

Klokka ringer halv sju, da går jeg på badet og ordner meg. (og spiser en skive hvis jeg har tid). Ungene står opp når de vokner, eller jeg vekker dem hvis det blir for sent. (ca 10 på sju) Tiden går med til å vaske, pusse tenner og kle på seg. 3 åringen gjør ikke dette alene. Storesøster må også smøres pga eksem. Er vel i bilen ca 07.10-07.20. Begynner 8 på jobb men kan flekse litt så jeg stresser ikke om jeg er litt sent ute.

Må levere i 2 forskjellige barnehager.

Da skjønner jeg at det blir litt stressete om morgenen ja. Den eneste tidsfristen jeg har på meg er at poden må være på skolen til 8:15 og det er ikke mange minuttene unna oss. Begynner såpass sent på jobb jeg at jeg har gooood tid selv om jeg må med to busser for å komme dit. )

[jubalong70]

Både ja og nei. Selvsagt kunne det vært lettere hvis dere hadde like regler. Men barn er ganske kjappe til å forstå at mor og far er forskjellige personer.

Jeg tror det kunne være en ide å snakke med henne før dere skal avgårde. Si at i dag skal vi gå til barnehagen.

Og så må du heve deg over folk som tror de vet ting. Du visste hvorfor hun gråt - og det var ikke fordi hun hadde slått seg.

Jeg synes du handlet helt riktig!!!

[Gjest lysrøret]

Enig i - som også Lillemus sa -at hun kan få en banan el lignende. Skal passe på det fra nå av! (men yoghurt? det er vel ikke så sunt...).

Å samles til frokost om morgenen... Vi jobber fullt begge to og prioriterer heller at ungene skal få kortere dager i barnehagen ved at jeg begynner tidligere når han leverer og motsatt. Dermed kan vi hente tidligere også enn om vi begge hadde jobbet 8-4 hver dag.

Vil heller det enn å stå opp seks om morgenen for å spise frokost. Vil heller at de skal få sove litt lenger om morgenen og ha lenger ettermiddager i stedet.

I yoghurt er det blitt 30 % mindre sukkerinnhold. Så den er ikke så gal lenger som den var før. Men det går også ann å lage ferdig en brødskive kvelden i forveien som ungen kan ha i bilen på vei til barnehagen.

Her er det bare å legge godvilja til, så kan ting forbedre seg.

Frokost er jo det viktigste måltidet på døgnet i følge ernæringsfolka, og man trenger ikke sitte en halvtime ved bordet heller. Jeg synes ikke at det er bra å vente med mat til barnehagen, da har det jo allerede gått mellom en og to timer fra ungene våknet.

[Gjest Elextra]

Jeg synes barn ganske greit forstår at ulike regler gjelder for ulike personer. Da må man selvfølgelig være veldig klar på akkurat dét.

Ville derfor forklart at mor ikke bærer, om du er konsekvent vil de nok snart forstå og akseptere det. Mannen din kunne gjerne bidra og forklare, f.eks. når han bærer dem (at dette kan ikke mor etc.).

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

I yoghurt er det blitt 30 % mindre sukkerinnhold. Så den er ikke så gal lenger som den var før. Men det går også ann å lage ferdig en brødskive kvelden i forveien som ungen kan ha i bilen på vei til barnehagen.

Her er det bare å legge godvilja til, så kan ting forbedre seg.

Frokost er jo det viktigste måltidet på døgnet i følge ernæringsfolka, og man trenger ikke sitte en halvtime ved bordet heller. Jeg synes ikke at det er bra å vente med mat til barnehagen, da har det jo allerede gått mellom en og to timer fra ungene våknet.

Hm, det går sjelden en time fra de vokner til de spiser frokost da. Spiser som regel frokost med en gang de kommer i barnehagen.

Og ang. yoghurt. Jeg vet det med sukkerinnholdet - nå kjøper VI OGSÅ litago. Men jeg syns det holder med en til dagen for det. Og 3 åringen kunne sikkert spist 5.

[Gemini]

Hm, det går sjelden en time fra de vokner til de spiser frokost da. Spiser som regel frokost med en gang de kommer i barnehagen.

Og ang. yoghurt. Jeg vet det med sukkerinnholdet - nå kjøper VI OGSÅ litago. Men jeg syns det holder med en til dagen for det. Og 3 åringen kunne sikkert spist 5.

Poenget er vel ikke yoghurt eller ikke yoghurt, men at barnet kan få NOE å spise, som er lett å få i seg om morgenen. Og som evt. kan gjøres klart kvelden i forveien, hvis det kreves forberedelser (som en brødskive).

[Glimtipper]

Hvorfor vil du absolutt ikke bære henne? Jeg skjønner dette med vondt i ryggen og det burde du også forklare til henne, men sånn normalt? Om hun har så lyst til å bli båret, gjør det noe da?

Og for hvem sin skyld er det hun skal ha lengere ettermiddager hjemme, når jenta helt klart ønsker seg frokost hjemme i stedet for?

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro...]

Hvorfor vil du absolutt ikke bære henne? Jeg skjønner dette med vondt i ryggen og det burde du også forklare til henne, men sånn normalt? Om hun har så lyst til å bli båret, gjør det noe da?

Og for hvem sin skyld er det hun skal ha lengere ettermiddager hjemme, når jenta helt klart ønsker seg frokost hjemme i stedet for?

Ærlig talt nå. Et barn har jo ofte et umiddelbart behov for ting uten at det MÅ få tilfredstillt det der og da? Det er vel de voksne som skal bestemme hvordan hverdagen skal organiseres?

Og selvfølgelig så kan jeg ikke bære henne med vondt i ryggen. (sier seg selv?) Ellers så syns jeg at hun kan gå selv fordi hun er stor nok til det. Hvor lenge mener du hun evt. skulle bli båret? Barn får vel ikke akkurat for mye mosjon for tiden...

Hun er ellers et typisk grense ut prøvende barn. Uansett hvor vi setter grensen så utfordrer hun den. Er det da ikke bedre å ha noenlunde klare grenser for å om mulig unngå en del konflikter?

[Glimtipper]

Ærlig talt nå. Et barn har jo ofte et umiddelbart behov for ting uten at det MÅ få tilfredstillt det der og da? Det er vel de voksne som skal bestemme hvordan hverdagen skal organiseres?

Og selvfølgelig så kan jeg ikke bære henne med vondt i ryggen. (sier seg selv?) Ellers så syns jeg at hun kan gå selv fordi hun er stor nok til det. Hvor lenge mener du hun evt. skulle bli båret? Barn får vel ikke akkurat for mye mosjon for tiden...

Hun er ellers et typisk grense ut prøvende barn. Uansett hvor vi setter grensen så utfordrer hun den. Er det da ikke bedre å ha noenlunde klare grenser for å om mulig unngå en del konflikter?

"Ærlig talt nå. Et barn har jo ofte et umiddelbart behov for ting uten at det MÅ få tilfredstillt det der og da? Det er vel de voksne som skal bestemme hvordan hverdagen skal organiseres?"

Javel. Jeg synes voksne _og_ barn kan få bestemme hvordan hverdagen skal være. Du bestemmer det du _må_ bestemme, også lar du barna være med på å avgjøre resten. Om hun heller vil ha kortere ettermiddag og få spise frokost hjemme, hva gjør vel det?

"Og selvfølgelig så kan jeg ikke bære henne med vondt i ryggen. (sier seg selv?) Ellers så syns jeg at hun kan gå selv fordi hun er stor nok til det. Hvor lenge mener du hun evt. skulle bli båret? Barn får vel ikke akkurat for mye mosjon for tiden..."

En tre-åring i en norsk barnehage får nok ganske mye mosjon i løpet av dagen. Kanskje hun trenger å bli bært litt, rett før hun skal skilles fra mamma? Jeg synes ikke det er uakseptabelt eller rart. Selv om alle barna på avdelingen hvor jeg jobber kan gå selv, så hender det jeg bærer på de allikevel. Om de er litt trette eller lei seg eller bare trenger å være nær en voksen. "Å ikke bære" er en ganske uviktig grense for meg. Er den veldig viktig for deg?

"Hun er ellers et typisk grense ut prøvende barn. Uansett hvor vi setter grensen så utfordrer hun den. Er det da ikke bedre å ha noenlunde klare grenser for å om mulig unngå en del konflikter?"

Det virker som om hun har mange grenser å forholde seg til, om du synes det å ikke bære henne inn i barnehagen er veldig viktig. Alt for mange grenser vil skape konflikter. Gi henne mer medbestemmelsesrett og jeg tror du vil få et helt nytt barn.

Men det er bare min mening

[Gjest gi jenta mat]

Jammen ikke rart hun sutrer når hun ikke har fått mat en gang. Hadde blitt grinete selv jeg om jeg skulle gått på tom mage slik.

[frosken]

"Ærlig talt nå. Et barn har jo ofte et umiddelbart behov for ting uten at det MÅ få tilfredstillt det der og da? Det er vel de voksne som skal bestemme hvordan hverdagen skal organiseres?"

Javel. Jeg synes voksne _og_ barn kan få bestemme hvordan hverdagen skal være. Du bestemmer det du _må_ bestemme, også lar du barna være med på å avgjøre resten. Om hun heller vil ha kortere ettermiddag og få spise frokost hjemme, hva gjør vel det?

"Og selvfølgelig så kan jeg ikke bære henne med vondt i ryggen. (sier seg selv?) Ellers så syns jeg at hun kan gå selv fordi hun er stor nok til det. Hvor lenge mener du hun evt. skulle bli båret? Barn får vel ikke akkurat for mye mosjon for tiden..."

En tre-åring i en norsk barnehage får nok ganske mye mosjon i løpet av dagen. Kanskje hun trenger å bli bært litt, rett før hun skal skilles fra mamma? Jeg synes ikke det er uakseptabelt eller rart. Selv om alle barna på avdelingen hvor jeg jobber kan gå selv, så hender det jeg bærer på de allikevel. Om de er litt trette eller lei seg eller bare trenger å være nær en voksen. "Å ikke bære" er en ganske uviktig grense for meg. Er den veldig viktig for deg?

"Hun er ellers et typisk grense ut prøvende barn. Uansett hvor vi setter grensen så utfordrer hun den. Er det da ikke bedre å ha noenlunde klare grenser for å om mulig unngå en del konflikter?"

Det virker som om hun har mange grenser å forholde seg til, om du synes det å ikke bære henne inn i barnehagen er veldig viktig. Alt for mange grenser vil skape konflikter. Gi henne mer medbestemmelsesrett og jeg tror du vil få et helt nytt barn.

Men det er bare min mening

Dersom man har en kronisk rygglidelse, så må det være legitimt å ikke ville bære en tre-åring.

Jeg har heller ikke tro på at ungen har tatt stilling til at hun heller vil ha lengre morninger hjemme enn å bli hentet tidlig, sannsynligvis vil hun ha "begge deler takk" :-)

Forøvrig tror jeg at slike konflikter er en del av mor-barn forholdet for de aller fleste, og at slike konflikter vil komme selv om man gjør "alt riktig".

[frosken]

Ja jeg forklarte henne jo dette med ryggen, men det var noe akutt – har ikke alltid vondt i ryggen. Men jeg pleier jo ikke å bære henne uansett.

Vi står ikke opp seks, men ca halv sju. Og jeg syns det er travelt nok om morgenen om vi ikke skal lage til frokost også. Ekstra tid og ekstra bry - og det skal jo ryddes opp også. Matpakkene lager vi kvelden før og setter i kjøleskap - fungerer kjempbra. Det er vel ikke vits i å lage lengre dager for ungene enn de allerede har!

Jeg har forsvart deg litt høyere oppe i tråden fordi jeg trodde du hadde en kronisk rygglidelse. Dersom du nå sier at du uansett ikke vil løfte på ungen enten du har vondt i ryggen eller ikke, og uansett situasjon, så har jeg vanskelig for å innse rasjonalen i det. Det er mye kos i det å bli løftet fra tid til annen, og unger jeg kjenner har ønsket å bli løftet selv lenge etter at de har begynt på skolen.

[Glimtipper]

Dersom man har en kronisk rygglidelse, så må det være legitimt å ikke ville bære en tre-åring.

Jeg har heller ikke tro på at ungen har tatt stilling til at hun heller vil ha lengre morninger hjemme enn å bli hentet tidlig, sannsynligvis vil hun ha "begge deler takk" :-)

Forøvrig tror jeg at slike konflikter er en del av mor-barn forholdet for de aller fleste, og at slike konflikter vil komme selv om man gjør "alt riktig".

"Dersom man har en kronisk rygglidelse, så må det være legitimt å ikke ville bære en tre-åring."

Hun sa tidligere i tråden at hun uansett ikke hadde lyst til å bære barnet.

"Jeg har heller ikke tro på at ungen har tatt stilling til at hun heller vil ha lengre morninger hjemme enn å bli hentet tidlig, sannsynligvis vil hun ha "begge deler takk" :-)"

Nei, selvfølgelig har ikke barnet tatt stilling til det. Men om hun krangler mer ang. manglende frokost, enn hva hun ville gjort om hun ble lagt et kvarter tidligere, så er jo frokost den beste løsningen. 3-åringer kan uansett ikke klokka

"Forøvrig tror jeg at slike konflikter er en del av mor-barn forholdet for de aller fleste, og at slike konflikter vil komme selv om man gjør "alt riktig"."

De vil, og skal, uansett komme. Det er helt normalt. Men som den voksne i forholdet, så må man se på hva man kan gjøre for å forbedre relasjonen der man kan. Det er den voksnes ansvar.

[frosken]

"Dersom man har en kronisk rygglidelse, så må det være legitimt å ikke ville bære en tre-åring."

Hun sa tidligere i tråden at hun uansett ikke hadde lyst til å bære barnet.

"Jeg har heller ikke tro på at ungen har tatt stilling til at hun heller vil ha lengre morninger hjemme enn å bli hentet tidlig, sannsynligvis vil hun ha "begge deler takk" :-)"

Nei, selvfølgelig har ikke barnet tatt stilling til det. Men om hun krangler mer ang. manglende frokost, enn hva hun ville gjort om hun ble lagt et kvarter tidligere, så er jo frokost den beste løsningen. 3-åringer kan uansett ikke klokka

"Forøvrig tror jeg at slike konflikter er en del av mor-barn forholdet for de aller fleste, og at slike konflikter vil komme selv om man gjør "alt riktig"."

De vil, og skal, uansett komme. Det er helt normalt. Men som den voksne i forholdet, så må man se på hva man kan gjøre for å forbedre relasjonen der man kan. Det er den voksnes ansvar.

Så litt senere at hun skrev at hun uansett ikke ville løfte på ungen, noe jeg synes er litt synd for både henne og ungen.

Kanskje et poeng å ikke bli altfor bombastisk når man uttaler seg om andres valg; synes det høres ut som om de valgene som er tatt er ganske gjennomtenkte.

[tonie]

Jeg ville gitt ungen ungen noe å spise på, for å ta det første først. Det trenger jo ikke å være svære greiene, bare såpass at hun får litt energi i kroppen. De blir gjerne mer medgjørlige da:-) Jeg lar alltid gutten min få litt mat, unasett hvor travelt vi har det.

Så bæringa. Mitt inntrykk er at det at de vil bæres stort sett handler om et ønske om nærhet. Skjønner godt at du ikke kan når du har vond rygg. Har ryggplager selv i perioder, så det kjenner jeg til. Men hvorfor er du så streng når du har gode perioder? La henne få den kroppskontakten og omsorgen hun trenger, så skal du se at alt blir så mye bedre.

[Glimtipper]

Så litt senere at hun skrev at hun uansett ikke ville løfte på ungen, noe jeg synes er litt synd for både henne og ungen.

Kanskje et poeng å ikke bli altfor bombastisk når man uttaler seg om andres valg; synes det høres ut som om de valgene som er tatt er ganske gjennomtenkte.

Jeg synes, ærlig talt, ikke de er gjennomtenkte. Jeg synes det virker som om trådstarter er veldig opptatt av sin egen makt i kraft av å være voksen. Det er også unødvendig å ha regler som: "Jeg bærer ikke inn i barnehagen, fordi barnet kan gå selv". Da overser man jo totalt barnets følelser ang. dette.

Men dette er mine meninger og min pedagogikk. Hun skrev jo en tråd om det, så jeg antok hun ville ha råd.

[Maggi]

Jeg synes det høres ut som du har et barn som forteller deg noe. Det er bare du som kan tolke hva hun sier når hun er ofte trassig.

Jeg tror jeg ville forsøkt å finne løsninger for de mest klassiske problemstillingene, som mat før barnehagen, før den neste trassituasjonen oppstår. Jeg tenker forøvrig motsatt av deg, at det er viktig at de spiser før frokost i barnehagen, ettersom den er en stund etter at de har stått opp. Du kan vel smøre mat dagen før og gi henne en halv skive i hånden før dere går..? Kanskje du ved å møte behovene hennes helt kanskje unngår endel av de øvrige trassituasjonene?

Min erfaring er i alle fall at barna blir trassige når jeg er steil, og at de ønsker å møte meg mer når jeg er mer lempelig. Jeg tror ikke det er dumt å møte behovet til en treåring selv om det kan være en litt trassig inngang på situasjonen om du møter barnet med en gang, dvs ikke taper situasjonen ved først å si nei, deretter si ja. Alle kampene må ikke kjempes. Det er mulig dette ikke treffer, men det er i alle fall disse tankene jeg får når jeg leser innlegget ditt. Det er slitsomt med mye trass, lykke til!

[Gjest skulle jeg gjort noe anderledes tro..]

Jeg synes det høres ut som du har et barn som forteller deg noe. Det er bare du som kan tolke hva hun sier når hun er ofte trassig.

Jeg tror jeg ville forsøkt å finne løsninger for de mest klassiske problemstillingene, som mat før barnehagen, før den neste trassituasjonen oppstår. Jeg tenker forøvrig motsatt av deg, at det er viktig at de spiser før frokost i barnehagen, ettersom den er en stund etter at de har stått opp. Du kan vel smøre mat dagen før og gi henne en halv skive i hånden før dere går..? Kanskje du ved å møte behovene hennes helt kanskje unngår endel av de øvrige trassituasjonene?

Min erfaring er i alle fall at barna blir trassige når jeg er steil, og at de ønsker å møte meg mer når jeg er mer lempelig. Jeg tror ikke det er dumt å møte behovet til en treåring selv om det kan være en litt trassig inngang på situasjonen om du møter barnet med en gang, dvs ikke taper situasjonen ved først å si nei, deretter si ja. Alle kampene må ikke kjempes. Det er mulig dette ikke treffer, men det er i alle fall disse tankene jeg får når jeg leser innlegget ditt. Det er slitsomt med mye trass, lykke til!

Som sagt tidligere så er jeg helt enig i at de kan få en banan, eple el kanskje en yoghurt før vi reiser i barnehagen. Dette med tanke på lavt blodsukker og derfor å unngå noen trassanfall kanskje. Men en "skikkelig" frokost vil jeg ikke prioritere med begrunnelse at jeg heller vil at de skal gå kortere dager i barnehagen og få lenger tid med oss om ettermiddagen. (For de trenger jo like mange timer søvn uansett når de står opp).

Og i stedet for å måtte gå 9 timer hver dag i barnehagen så slipper de nå å gå mer enn 7,5-8. Og vi samles jo til middag og kveldsmat hver dag (som regel). Men det var jo ikke frokosten som var MITT poeng da. (Hun hadde forresten spist en halv skive uten noe på som hun fant selv)

Og ang. ryggen så HAR jeg en kronisk lidelse (en slitt skive som av og til resulterer i akutt kink). Men har jo ikke ALLTID vondt i ryggen så jeg KUNNE ha båret av og til! Men poenget mitt er jo at da vil hun ihvertfall trasse hvis jeg bare nekter å bære henne av og til? Høres ikke det logisk ut?

Har også hatt store bekkenproblemer. Har derfor vært opptatt av å lære barna å gå selv. Dette syns jeg også er viktig med tanke på at vi går mye turer osv. Og så har jeg i bakhodet det oppslaget i avisene for en stund siden at barn nå til dags får for lite mosjon - de blir båret feks. fra bilen til barnehagen. Det er 50 meter, det klarer hun fint å gå.

Ang. kosing med ungene så tror jeg jeg er den av mine venninner ihvertfall som koser mest med dem. Men det kunne jo ikke dere vite... Litt dårlig gjort å stemple meg som en hard kynisk mor syns jeg... Hadde jeg skrevet innlegget da?

Eller har noen av dere kanskje fordommer mot barn i barnehage/fulltidsjobbende mor?

Alle barna i barnehagen som blir levert når vi leverer har med matboks. Men det kan jo være at de allerede har spist en frokost først? Høres litt rart ut, men...

Vi har dessuten 2 minutter å kjøre til 3 åringen sin barnehage...

Ja 3 åringen min er nok veldig trassig - det har hun alltid vært. Men jeg kan jo ikke gi etter bare fordi hun skriker og bærer seg. Har da lest (og blitt rådet av barnehagen i) å være konsekvent.

Hun kan feks klikke i en hentesituasjon fordi hun spør om hun kan få pepperkake når hun kommer hjem og jeg sier nei. Da kan hun skrike i en time. Temperamentet har hun hatt siden hun var nyfødt - har blitt bedre med årene. Og jeg har spurt helsesøster/barnehagen om de tror hun har ADHD eller noe, men de bare ler og mener ikke det. Men de er enig i at hun har en sterk vilje. Hun oppfører seg ellers fint i barnehagen.

Dette får være svar til alle - ikke bare til deg Maggi.