Mer om husarbeide/hjemmeværende

[nitni]

Har alle dere som sier at alt bør gjøres på hverdagene av den hjemmeværende, gått hjemme med et barn eller tre eller fler utover svangerskapspermisjonen, og faktisk kjent på dette?

Stadig vekk kommenteres det at unger som ikke går ikke barnehage ikke "får alt de trenger".

Jeg har valgt å være hjemme med mine.

Da har jeg også valgt å gjøre de vanlige "barnehagetingene" med barna mine selv. Jeg må gi dem opplevelser og spenning i hverdagen, lekekamerater, aktiviteter som både forming, rollelek, turer, grilltur, aketurer, se på brannbiler, politibiler. Gå på besøk i fjøsen å se på dyr, besøke åpen barnehage, og kanskje andre barnehager.

Øve med påkledning/avkledning, snakke om de forskjellige høytidene og aktiviteter rundt dem.

Teater, baking, karneval, solfest, nissefest, dukkefester og andre fester og mye annet.

I tillegg er litt bringing og henting av skolejenta, og sovetid midt imellom.

Hvordan får dere tid til dette, og i tillegg _ALT_ husarbeidet?

(Jeg stortrives! Og jeg klager ikke på husarbeidet, for jeg gjør det jeg får tid til, så gjør vi resten sammen enten ettermiddag eller helg.

Kveldene bruker vi tiden på oss selv.)

[Atene]

Opprinnelsen til denne diskusjonen var en som var hjemmeværende med ETT barn, ikke tre, og med en mann som jobbet betydelig mer enn det som er vanlig.

Forøvrig har jeg vært hjemme med tre - dog kun i permisjon - og syntes ikke det var noe stort problem å få gjort husarbeidet. Arbeidet med babyen derimot, var det godt å få avlastning med når faren var hjemme.

[nitni]

Opprinnelsen til denne diskusjonen var en som var hjemmeværende med ETT barn, ikke tre, og med en mann som jobbet betydelig mer enn det som er vanlig.

Forøvrig har jeg vært hjemme med tre - dog kun i permisjon - og syntes ikke det var noe stort problem å få gjort husarbeidet. Arbeidet med babyen derimot, var det godt å få avlastning med når faren var hjemme.

Diskusjonen _begynte_ med denne familien, men alle forteller jo i trådene om sine egne erfaringer også.

Fikk du tid til, i tillegg til alt husarbeide, å gi ungene de tingene barnehage-barn får?

[Atene]

Diskusjonen _begynte_ med denne familien, men alle forteller jo i trådene om sine egne erfaringer også.

Fikk du tid til, i tillegg til alt husarbeide, å gi ungene de tingene barnehage-barn får?

For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv.

Men poenget med hele diskusjonen om husarbeidet, må jo være at begge skal ha omtrent lik arbeidsbyrde. I en situasjon som den opprinnelige, kan jeg ikke se at det var HUN som var overarbeidet.

Har man en skokk med unger, og derav kanskje en nyfødt som våkner x ganger om natten, stiller det seg selvfølgelig annerledes.

[nitni]

For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv.

Men poenget med hele diskusjonen om husarbeidet, må jo være at begge skal ha omtrent lik arbeidsbyrde. I en situasjon som den opprinnelige, kan jeg ikke se at det var HUN som var overarbeidet.

Har man en skokk med unger, og derav kanskje en nyfødt som våkner x ganger om natten, stiller det seg selvfølgelig annerledes.

"For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv."

Og det er nok om man velger bort barnehage (helt eller delvis fram til skolestart)mener du?

[Gjest Elextra]

For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv.

Men poenget med hele diskusjonen om husarbeidet, må jo være at begge skal ha omtrent lik arbeidsbyrde. I en situasjon som den opprinnelige, kan jeg ikke se at det var HUN som var overarbeidet.

Har man en skokk med unger, og derav kanskje en nyfødt som våkner x ganger om natten, stiller det seg selvfølgelig annerledes.

"For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante."

Det sier vel sitt om synet ditt på barnehager, og forklarer at du har valgt dem bort selv(?).

[Mandolaika]

For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv.

Men poenget med hele diskusjonen om husarbeidet, må jo være at begge skal ha omtrent lik arbeidsbyrde. I en situasjon som den opprinnelige, kan jeg ikke se at det var HUN som var overarbeidet.

Har man en skokk med unger, og derav kanskje en nyfødt som våkner x ganger om natten, stiller det seg selvfølgelig annerledes.

"For å svare på det siste: Nei, jeg er moren deres, ingen leketante.

Jeg aktiviserer ikke barna mine, det må de klare selv."

Wow.

[Mirabell]

Den klassiske husmoren (som faktisk bare fantes i noen få tiår etter siste verdenskrig...) hold vel på slik, at husarbeid var førsteprioritet. Barna aktiviserte seg i stor grad selv sammen med andre barn. Hvis man er hjemme for å ta seg av flere små barn, og prøver å aktivisere dem tilsvarende en barnehage, vil jeg tro det er vanskelig å gjøre noe særlig husarbeid, ja.

I dag finnes det sikkert mange som innordner hverdagen som en mellomting (f.eks. park/kortidsbarnehage osv.)

Den opprinnelige tråden var vel en mor med en ettåring og en mann som var på jobb 12 timer pr dag. Da vil jeg tro man rekker å vaske en vaskemaskin og støvsuge i ny og ne...

[nitni]

Den klassiske husmoren (som faktisk bare fantes i noen få tiår etter siste verdenskrig...) hold vel på slik, at husarbeid var førsteprioritet. Barna aktiviserte seg i stor grad selv sammen med andre barn. Hvis man er hjemme for å ta seg av flere små barn, og prøver å aktivisere dem tilsvarende en barnehage, vil jeg tro det er vanskelig å gjøre noe særlig husarbeid, ja.

I dag finnes det sikkert mange som innordner hverdagen som en mellomting (f.eks. park/kortidsbarnehage osv.)

Den opprinnelige tråden var vel en mor med en ettåring og en mann som var på jobb 12 timer pr dag. Da vil jeg tro man rekker å vaske en vaskemaskin og støvsuge i ny og ne...

Sikter _ikke_ til det tidligere innlegget om ho som har en mann som jobber til 20. om kvelden altså.

Men etter å ha lest hvor mye folk mener man bør få tid til mens man er hjemme med barna.

Lurer bare på hvor mange av de som er hjemme med barna, utover permisjonen.

[Gjest går greit]

Jeg er hjemmeværende på dagtid og er i åpen barnehage og går på småbarnstreff hver uke.

Henter og bringer barn til skolen. Handler på vei til eller ifra, besøker et sykt familiemedlem flere dager i uka og får gjort alt hjemmearbeid innimellom slagene. Om kveldene og i helgene jobber jeg en del timer.

Minsten må aktivisere seg selv hjemme, sitter aldri og leker sammen med barnet. Men leser høyt i bok minst et par ganger i løpet av dagen.

Det å lære om høytider tar vi når de kommer og man ordner til her hjemme. Nå til jul er ungene med å baker, pynter stua og kjøkken og lager, limer og klipper med litt hjelp av hverandre når eldstemann kommer hjem fra skolen. Mye foregår i stua og kjøkken slik at jeg kan gå til og fra gjøremål for å gi en hjelpende hånd.

Ungene blir også satt til å hjelpe med å rydde, ordne rommene (størstemann rydder minstemann sitt rom enda) og tørker støv og rydder i klesvasken med håndklær og undertøy.

Alt i alt så får de masse lærdom både store og små gjennom det hverdagslige tingene. Og den største hjelper den minste med å få til det som er vanskelig så her har jeg god hjelp.

Vil vel nesten si at det er lettere å ha flere barn fordi man slipper å være midtpunktet for det minste barnets sitt oppmerksomhet hele tiden.

Det eneste som mannen min trenger å gjøre er å passe barna mens jeg er på min jobb.

Jeg gjør nok ikke så mye pedagogisk riktig i forhold til hva en barnehage ville gjort med minsten, men samtidig så har jeg sett at størstemann fungerer perfekt på skolen selvom vi hadde mye av de samme rutinene når han var liten. Så jeg tror at vår hverdag er like optimal som ethvert annet barn har det som er i barnehagen.

[Gjest Persille]

Det er flott at du gir ungene dine alt du sier, men;

Du gjør jo ikke det HVER dag HELE tiden? Om du gjør det fire dager i uken, så er det fortsatt en hel dag igjen til husarbeid - og de fleste trenger ikke mer enn noen timer på å rydde/vaske det meste av huset.

Om man holder det jevnt rent og ryddig, så tar ikke vaskingen så forferdelig mye tid...

[Gjest Persille]

Jeg er ikke hjemmeværende. Jeg er i full jobb, driver firma ved siden av som tar 10-20 timer i uken, og er alenemor.

Likevel klarer jeg å gjøre unna husarbeid fortløpende iløpet av uken, så jeg ikke trenger gjøre det i helgene. Sette på en vask eller to og lage mat gjør jeg selvfølgelig, men ikke gulvvask, handling, etc.

Det handler faktisk bare om å planlegge og organisere litt - SÅ ille er det ikke.

Og ikke minst; holder man det jevnt rent og ryddig - så blir det ikke store og irriterende skippertak.

Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg ikke forståelse for at hjemmeværende klager over dårlig tid, eller at de ikke rekker ting? Jeg må jo gjøre akkurat det samme som dem med åtte timer mindre til rådighet - og rekker det likevel.

[nitni]

Det er flott at du gir ungene dine alt du sier, men;

Du gjør jo ikke det HVER dag HELE tiden? Om du gjør det fire dager i uken, så er det fortsatt en hel dag igjen til husarbeid - og de fleste trenger ikke mer enn noen timer på å rydde/vaske det meste av huset.

Om man holder det jevnt rent og ryddig, så tar ikke vaskingen så forferdelig mye tid...

Det er forskjell på å rydde/ vaske etter et barn og en voksen, enn 4 barn og to voksne.

Helt på siden av dette da, og kun av interesse for fam.b.hg: Du sier du bruker 10-20 timer i uka på familieb.hg din. Hva bruker du så mye tid på ?

[nitni]

Jeg er hjemmeværende på dagtid og er i åpen barnehage og går på småbarnstreff hver uke.

Henter og bringer barn til skolen. Handler på vei til eller ifra, besøker et sykt familiemedlem flere dager i uka og får gjort alt hjemmearbeid innimellom slagene. Om kveldene og i helgene jobber jeg en del timer.

Minsten må aktivisere seg selv hjemme, sitter aldri og leker sammen med barnet. Men leser høyt i bok minst et par ganger i løpet av dagen.

Det å lære om høytider tar vi når de kommer og man ordner til her hjemme. Nå til jul er ungene med å baker, pynter stua og kjøkken og lager, limer og klipper med litt hjelp av hverandre når eldstemann kommer hjem fra skolen. Mye foregår i stua og kjøkken slik at jeg kan gå til og fra gjøremål for å gi en hjelpende hånd.

Ungene blir også satt til å hjelpe med å rydde, ordne rommene (størstemann rydder minstemann sitt rom enda) og tørker støv og rydder i klesvasken med håndklær og undertøy.

Alt i alt så får de masse lærdom både store og små gjennom det hverdagslige tingene. Og den største hjelper den minste med å få til det som er vanskelig så her har jeg god hjelp.

Vil vel nesten si at det er lettere å ha flere barn fordi man slipper å være midtpunktet for det minste barnets sitt oppmerksomhet hele tiden.

Det eneste som mannen min trenger å gjøre er å passe barna mens jeg er på min jobb.

Jeg gjør nok ikke så mye pedagogisk riktig i forhold til hva en barnehage ville gjort med minsten, men samtidig så har jeg sett at størstemann fungerer perfekt på skolen selvom vi hadde mye av de samme rutinene når han var liten. Så jeg tror at vår hverdag er like optimal som ethvert annet barn har det som er i barnehagen.

Høres bra ut )

Jeg klager ikke på at jeg må gjøre husarbeid altså, men jeg forventer at sambo tar i et tak han også selv om jeg er hjemme på dagene. Og han tar det også som en selvfølge.

Jeg synes at jeg gjør en like viktig jobb for vår familie som han, selv om han tjener mest penger.

(Jeg jobber noen timer noen lørdager og kvelder ellers jeg også, har også en hobby som tar litt tid men som jeg tjener litt penger på)

"Det eneste som mannen min trenger å gjøre er å passe barna mens jeg er på min jobb."

Blir det rett overfor barna at de bare opplever at det er mor som gjør husarbeid? Og at alt far trenger å gjøre er kos med ungene?

Ikke rart at mange forhold ryker pga "udugelige mannfolk" )

[Gjest går greit]

Høres bra ut )

Jeg klager ikke på at jeg må gjøre husarbeid altså, men jeg forventer at sambo tar i et tak han også selv om jeg er hjemme på dagene. Og han tar det også som en selvfølge.

Jeg synes at jeg gjør en like viktig jobb for vår familie som han, selv om han tjener mest penger.

(Jeg jobber noen timer noen lørdager og kvelder ellers jeg også, har også en hobby som tar litt tid men som jeg tjener litt penger på)

"Det eneste som mannen min trenger å gjøre er å passe barna mens jeg er på min jobb."

Blir det rett overfor barna at de bare opplever at det er mor som gjør husarbeid? Og at alt far trenger å gjøre er kos med ungene?

Ikke rart at mange forhold ryker pga "udugelige mannfolk" )

Jeg har tidligere jobbet i full jobb før barna kom og da delte vi på husarbeidet helt likt. Og mannen min kan ta og støvsuge og rydde når jeg er vekk på jobb uten at jeg har bedt han om det. Men jeg prøver å gjøre det meste slik at han og ungene heller kan dra på aktiviteter.

Er ikke så veldig redd for at barna skal tro det skal være slik bestandig. For når minstemann blir større så vil jeg gå ut i full jobb igjen og da må vi dele på nytt. Så barna vil se begge deler.

Dette er jo etter vårt eget ønske å gjøre det slik. Vi har aldri sagt at det må gjøres slik, men jeg synes at en full jobb ute i arbeidslivet er slitsomt (mer enn jeg har det hjemme faktisk) og jeg kan tross alt sette meg ned hjemme når jeg vil. Er jeg dårlig en dag så lar jeg det flyte, så vi er ikke så ekstreme her nei.

I feriene så er mannen med og drar lasset hele tiden slik at vi kan gjøre andre spennende ting enn husarbeid.

Dessuten gjør han jo alt tungarbeidet med hus og bil, noe jeg hater...så jeg må si at jeg er fornøyd med tilværelsen slik vi har det.

Det passer oss, men selvsagt ikke alle.

[jubalong70]

Som om jeg skulle sagt det selv!!! Det er en fulltidsjobb å være hjemmeværende mor.

Det har vært forsket på dette med hjemmeværende mødre, og mener resultatet ble at de jobber like mye som 2-3 fulltids jobber.

Snakk om å late seg...

[nitni]

Jeg har tidligere jobbet i full jobb før barna kom og da delte vi på husarbeidet helt likt. Og mannen min kan ta og støvsuge og rydde når jeg er vekk på jobb uten at jeg har bedt han om det. Men jeg prøver å gjøre det meste slik at han og ungene heller kan dra på aktiviteter.

Er ikke så veldig redd for at barna skal tro det skal være slik bestandig. For når minstemann blir større så vil jeg gå ut i full jobb igjen og da må vi dele på nytt. Så barna vil se begge deler.

Dette er jo etter vårt eget ønske å gjøre det slik. Vi har aldri sagt at det må gjøres slik, men jeg synes at en full jobb ute i arbeidslivet er slitsomt (mer enn jeg har det hjemme faktisk) og jeg kan tross alt sette meg ned hjemme når jeg vil. Er jeg dårlig en dag så lar jeg det flyte, så vi er ikke så ekstreme her nei.

I feriene så er mannen med og drar lasset hele tiden slik at vi kan gjøre andre spennende ting enn husarbeid.

Dessuten gjør han jo alt tungarbeidet med hus og bil, noe jeg hater...så jeg må si at jeg er fornøyd med tilværelsen slik vi har det.

Det passer oss, men selvsagt ikke alle.

"Det passer oss, men selvsagt ikke alle."

Ja det er jo det som er viktigst )

[Gjest LucySky]

Som om jeg skulle sagt det selv!!! Det er en fulltidsjobb å være hjemmeværende mor.

Det har vært forsket på dette med hjemmeværende mødre, og mener resultatet ble at de jobber like mye som 2-3 fulltids jobber.

Snakk om å late seg...

Min mor hadde stort hus, fire barn, mann og moren sin (min mormor) boende. Hun måtte gjøre alt sjøl, vi hadde lite rede penger å rutte med.

Hun lagde mat (fra grunnen av, fantes ikke ferdigmat, det eneste "moderne" hjelpemiddelet var buljongterninger, og tomat-og spinatpurree. Første suppeblokkene kom da jeg var lita.

Hun vasket og strøk alt tøy (hun var sånn som strøk underbukser også). Hun gjorde hovedrent en gang i uka, og vasket soveromsgulvene (4)samt trappa hver dag. Hun redde alle sengene hver dag etter at puter og dyner hadde ligget i vindusposten en stund.

Hun var aldri ferdig. Om kvelden reparerte hun tøy,strøk, strikket sokker, stoppet sokker, la erter i vann til dagen etter, kokte suppebein o.l.

Hun hadde ødelagt rygg og knær tidlig. Faren min hadde full jobb og ved siden av stelte han hagen, sagde/hogde ved til sentralfyren (drittarbeid, måtte gjøres nesten daglig), måkte den lange oppkjørselen, passet unger (når han hadde sovet litt middag).

De største passet de minste barna ellers, vi er fire. Jeg tror aldri mor så på det å passe barn som arbeid. Barn bare var der. Vi satt jo en del på trappa med matpakke eller lekte ute, da. Å være inne fordret regnvær eller stor kulde.

Jeg lærte å lese da jeg var fem. Av meg sjøl.Og vi hadde ikke tv som "barnepasser".

"Housework expands to fill the time available" - det er en kjent sak. Også ungepass. Man gjør et valg.

Da jeg en gang klagde til mor over at jeg måtte avlyse først et møte og så et teaterbesøk jeg hadde gledet meg veldig til fordi jeg ikke fikk noen til å sitte barnevakt for sykt barn (mannen på reise) SÅ mor på meg og sa: "Hvordan trodde du det var å ha barn! Det tar femten år. Kom igjen og klag da."

Jepp. Sånn var mor. (Det er nok fra henne jeg har de pent oppredde sengene).

[frosken]

Min mor hadde stort hus, fire barn, mann og moren sin (min mormor) boende. Hun måtte gjøre alt sjøl, vi hadde lite rede penger å rutte med.

Hun lagde mat (fra grunnen av, fantes ikke ferdigmat, det eneste "moderne" hjelpemiddelet var buljongterninger, og tomat-og spinatpurree. Første suppeblokkene kom da jeg var lita.

Hun vasket og strøk alt tøy (hun var sånn som strøk underbukser også). Hun gjorde hovedrent en gang i uka, og vasket soveromsgulvene (4)samt trappa hver dag. Hun redde alle sengene hver dag etter at puter og dyner hadde ligget i vindusposten en stund.

Hun var aldri ferdig. Om kvelden reparerte hun tøy,strøk, strikket sokker, stoppet sokker, la erter i vann til dagen etter, kokte suppebein o.l.

Hun hadde ødelagt rygg og knær tidlig. Faren min hadde full jobb og ved siden av stelte han hagen, sagde/hogde ved til sentralfyren (drittarbeid, måtte gjøres nesten daglig), måkte den lange oppkjørselen, passet unger (når han hadde sovet litt middag).

De største passet de minste barna ellers, vi er fire. Jeg tror aldri mor så på det å passe barn som arbeid. Barn bare var der. Vi satt jo en del på trappa med matpakke eller lekte ute, da. Å være inne fordret regnvær eller stor kulde.

Jeg lærte å lese da jeg var fem. Av meg sjøl.Og vi hadde ikke tv som "barnepasser".

"Housework expands to fill the time available" - det er en kjent sak. Også ungepass. Man gjør et valg.

Da jeg en gang klagde til mor over at jeg måtte avlyse først et møte og så et teaterbesøk jeg hadde gledet meg veldig til fordi jeg ikke fikk noen til å sitte barnevakt for sykt barn (mannen på reise) SÅ mor på meg og sa: "Hvordan trodde du det var å ha barn! Det tar femten år. Kom igjen og klag da."

Jepp. Sånn var mor. (Det er nok fra henne jeg har de pent oppredde sengene).

Høres ut omtrent som moren min. Hun jobber hardt for å overse kaoset hos oss når hun er på besøk...*s*

[jubalong70]

Min mor hadde stort hus, fire barn, mann og moren sin (min mormor) boende. Hun måtte gjøre alt sjøl, vi hadde lite rede penger å rutte med.

Hun lagde mat (fra grunnen av, fantes ikke ferdigmat, det eneste "moderne" hjelpemiddelet var buljongterninger, og tomat-og spinatpurree. Første suppeblokkene kom da jeg var lita.

Hun vasket og strøk alt tøy (hun var sånn som strøk underbukser også). Hun gjorde hovedrent en gang i uka, og vasket soveromsgulvene (4)samt trappa hver dag. Hun redde alle sengene hver dag etter at puter og dyner hadde ligget i vindusposten en stund.

Hun var aldri ferdig. Om kvelden reparerte hun tøy,strøk, strikket sokker, stoppet sokker, la erter i vann til dagen etter, kokte suppebein o.l.

Hun hadde ødelagt rygg og knær tidlig. Faren min hadde full jobb og ved siden av stelte han hagen, sagde/hogde ved til sentralfyren (drittarbeid, måtte gjøres nesten daglig), måkte den lange oppkjørselen, passet unger (når han hadde sovet litt middag).

De største passet de minste barna ellers, vi er fire. Jeg tror aldri mor så på det å passe barn som arbeid. Barn bare var der. Vi satt jo en del på trappa med matpakke eller lekte ute, da. Å være inne fordret regnvær eller stor kulde.

Jeg lærte å lese da jeg var fem. Av meg sjøl.Og vi hadde ikke tv som "barnepasser".

"Housework expands to fill the time available" - det er en kjent sak. Også ungepass. Man gjør et valg.

Da jeg en gang klagde til mor over at jeg måtte avlyse først et møte og så et teaterbesøk jeg hadde gledet meg veldig til fordi jeg ikke fikk noen til å sitte barnevakt for sykt barn (mannen på reise) SÅ mor på meg og sa: "Hvordan trodde du det var å ha barn! Det tar femten år. Kom igjen og klag da."

Jepp. Sånn var mor. (Det er nok fra henne jeg har de pent oppredde sengene).

Jeg bøyer meg i støvet for moren din. Skulle ønske jeg hadde noen av de kvalitetene. Jeg prioriterer barna foran huset - hele tiden!!!