Er stefedre generelt litt slemme?

[ringerikskringla]

min mann har ei datter på 16 år og hun bor ilag med sin mor og en stefar og han virker som en kjempefin mann og vi vet han har er snill mot min stedatter.

det hender jo att de også krangler men det tror jeg er vanlig rundt omkring.

[DarkPink]

Jeg må innrømme at jeg ikke leste hele innlegget ditt, eller noen av svarene, men utifra overskriften:

Stefaren min er den snilleste man kan tenke seg. Han har riktig nok vært stefaren min siden jeg var tre år, og vi krangler så busta fyker, men han har en veldig inkluderende måte å snakke om meg på (noe a la kronprinsen). Han har alltid kalt meg dattera si til fremmede, samtidig som han ikke har tvunget på noe fra min side, og latt meg få ha den biologiske pappen min som pappa. Husker også at han skjente veldig på moren sin engang, for at hun hadde gitt gave til brødrene mine (sønnene hans) og ikke til meg.

[Gjest Stemor jeg også]

Jeg fikk selv en stefar da jeg var 5 år. Jeg føler at han alltid har vært der. Som om han er min biologiske far. (Selv om vi nok er ganske forskjellige). Og det står det respekt av synes jeg.

Min biologiske far har aldri vært inne i bildet her, så jeg har bare hatt min stefar. Og det blir kanskje litt forskjellig fra de som reiser til sin biologiske far annenhver helg osv.

Jeg er stemor, så jeg har sett litt også på stefedre. Og jeg synes faktisk de som regel takler dette mye bedre enn stemødre. Min lille tolkning her er at stefedre "slipper unna" en del av oppdragelsen som stemødre tar på seg.

Uansett: Jeg tar av meg hatten overfor alle de flotte stefedrene rundt omkring!!!