kan noen hjelpe meg ?

[Gjest South africa]

Heisann! Har nettopp vært på møte hos barnevernet.

Vi skal ha hjemmebesøk allerede fredag , og de ønsker å gjøre rapporten ferdig til nyttår.

Jeg har mange tanker i hodet, nå fordi de sa mye jeg ikke har tenkt på i det hele tatt.

De sa til oss at vi som adoptiv foreldre måtte være BEDRE foreldre enn biologiske - Hvorfor det? jeg vet at adoptivbarn kan ha mange utfordringer og at det er mye som vi som foreldre må være innstilt på , men jeg kan ikke si med hånden på hjertet at jeg vil være en bedre mor enn mødre som har født barn . JEg håper og tror jeg vil bli en God mor for mitt barn , men ikke BEDRE mor.

Er det noen som har fått det samme utsagnet fra sine adopsjons samtaler ?

Jeg fikk også høre at jeg snakket for MYE og min mann for lite .....vi skal jobbe med det til fredagen , men det er ikke alltid like lett for min mann å snakke mye på adopsjonsmøter....

MEN vi skal gjøre som de har bedt om og vi skal gjøre det beste vi kan. Mer kan vi ikke gjøre.

Bless

South Africa

[sol05]

Hei! Syns det var en diskriminerende uttalelse av barnevernet. Det er mange meninger om hva gode foreldre er,og hva som er bedre enn noe annet er ikke godt å si!! Ta det helt med ro og vær dere selv, kjenn med hjertet og fornuften om hva som kjennes riktig for dere. Kan være lurt å tenke gjennom på forhånd hva dere mener før bv kommer på besøk,- spesielt hvis mannen din er litt stille av seg.Ønsker dere lykke til!!

[Gjest spesielle utfordringer]

Mange utfordinger foreldre møter vil være like enten barnet er egenfødt eller adoptert. Andre utfordringer vil være spesielle for adoptivforeldre. Disse spesielle utfordringene forventes adoptivforeldre og kunne takle, eventuelt med hjelp fra andre. Det kan være dette barnevernet har ment når de har sagt at adoptivforeldre må være bedre enn andre foreldre.

Disse spesielle utfordringene kan gå på ulike forhold, f.eks. det å ta imot et barn med en historie som kan ha vansker i en tilvenningsfase og hvordan det kan legges til rette for å gi barnet en god start i adoptivfamilien.

[Gjest Yljali]

Tror kanskje det var en klossete uttalelse fra bv. Men i forhold til de som får barn selv, er det uansett mange ting vi som adoptivforeldre må ta aktivt stilling til i forberedelsesfasen. Og som mage-foreldre slipper. Da jeg ble gravid, da kom det enkelt og greit et barn inni magen, og vi hadde bare med å vente å se hva det ble til. Alle eventuelle utfordringer var vi innstilte på å takle etterhvert. Som adoptivforeldre skal vi ha tenkt igjennom mange eventualiteter på forhånd, for det er tross alt en del utfordringer i forbindelse med adopsjon som kan være ekstraordinære. Da er det sikkert interessant å vurdere om vi ser ut til å ville kunne takle det. Som det med at vi får et barn som ser anderledes ut enn de fleste andre ungene her, som har et annet opphav enn vårt biologiske barn, som kommer med en viss bagasje av forhåndsopplevelser, som har ukjente, genetiske forutsetninger i forhold til de andre ungene i familien osv osv.Men som like fullt er etterlengtet på samme måte som første barnet var. Kanskje enda mer når man har ventet så lenge og blitt så bevisst barneønsket.

Det som frustrer og morer meg litt i forhold til rapportprosessen er at de graver så dypt i forhold til sider ved foreldrerollen som er ganske generelle, og som vi burde vise oss godt i stand til i forhold til det barnet vi har og de erfaringene vi forteller om i den sammenhengen. Og ting som ønske om kjønn - hvorfor forventes det at vi skal ta stilling til det? Når de spør, så må det jo være ei viss forventning. Som et apropos til debatten tidligere. Ikke rart at vi tenker over det og har ei holdning til det her inne, når vi først blir spurt. Hvilken gynekolog er det vel som spør gravide kvinner om hvorvidt de ønsker gutt eller jente og så eventuelt begrunne ønsket.

Vet jo at spørsmålene er for å sikre at vi er egnet som a-foreldre. Men det blir litt rart. Og for de som leser innleggene våre og ikke vet hva rapportprosessen går ut på, så må diskusjonene våre unektelig virke litt sære

OK. Dette var veldig på siden av det du spør om, men det ble en liten tankerunde her.

Mvh

[Gjest en som venter]

Det var en ganske klønete uttalelse fra BV, synes jeg.

Som adoptivforeldre må man automatisk tenke gjennom en hel del rundt oppvekst og tilknytning med barna, samt at man må være forberedt på en del spesielle problemstillinger.

Dermed må man nok være mer bevisste foreldre, men bedre? Jeg håper ikke jeg blir en bedre mor for adoptivbarnet mitt enn for det biologiske, for å si det sånn. Jeg vil være like god for begge, selv om de evt trenger forskjellige ting av meg. Det kan jo være sånn uansett hvordan man får barna sine.

[Gjest hilsen en god nok, men ikke perfekt, mamma]

Syns dere bare skal jatte med dem, mange barnevernsarbeidere sier mye rart, men det er best å vise litt ydmykhet og forsiktighet for å holde seg på god fot med dem. Du kan jo få noen tips her blant de andre som har svart deg.

Det jeg EGENTLIG syns, er at det var en teit kommentar. Syns ikke man skal gå rundt og føle at man må være så usedvanlig gode som foreldre. Det ble gitt ut en bok for noen år siden, som het "Gode nok foreldre". Det er det det handler om, at vi er feilbarlige mennesker, og at barna ikke trenger perfekte foreldre, men bare at man er "god nok". Det er lov å feile, bare man klarer å ta seg inn igjen og lære av sine feil. Perfeksjonisme har ingen barn godt av, hva slags rollemodell blir det for dem?

Nå var det kanskje ikke akkurat det barnevernsarbeideren mente heller da, men iallfall syns jeg det var en teit kommentar. Men det ville jeg aldri sagt til vedkommende!

[Gjest klønet sagt av BV]

Utrolig klønete sagt-antar at det ikke var sånn ment.

Ser du har fått mange gode svar.

Jeg ville lyttet mest til de fra BV og svart enkelt på det de spør om, ikke prat for mye eller "vreng sjela di".

De er bare mennesker de og, og ikke alle mennesker gjør en like god jobb. Ikke la deg bli provosert eller sjokkert over slike eller lignede utsagn fra BV sin side. Smil og vær hyggelig imøtekommende og positiv!

Lykke til!

[Gjest forståsegpåer]

Når barnevernet sier slike ting, er det ikke sikkert det er ment så bokstavelig som det er sag, men de skal jo også skape refleksjon for søkerne rundt adopsjon. Det er noe å tenke på at en barnevernsarbeider til en viss grad er ansvarlig hvis man mot formodning skulle tilråde et par som kanskje ikke er helt klare for rollen som adopsjonsforeldre. Det er snakk om å formidle et barn fra en side av jorden til en annen, og da må man være sikker på at man har funnet de beste foreldrene for dette barnet.

[dylan1365380879]

Hei! Syns det var en diskriminerende uttalelse av barnevernet. Det er mange meninger om hva gode foreldre er,og hva som er bedre enn noe annet er ikke godt å si!! Ta det helt med ro og vær dere selv, kjenn med hjertet og fornuften om hva som kjennes riktig for dere. Kan være lurt å tenke gjennom på forhånd hva dere mener før bv kommer på besøk,- spesielt hvis mannen din er litt stille av seg.Ønsker dere lykke til!!

Jeg tror jeg skjønner hva de mener. Jeg jobber i barnevernet og vårt arbeidssredskap er et veiledningshefte fra departementet. Der legges det stor vekt på at det er barnets rett til en egnet familie som må stå i sentrum. Der står det at mange av barna som adopteres fra utlandet er understimulerte og underernærte når de kommer til adoptivforeldrene. Noen kan ha opplevd fysisk og psykisk mishandling. Andre har opplevd flere omplasseringer og bodd på institusjoner for kortere eller lengre tid. Dette er utfordringer som de fleste biologiske foreldre ikke møter. I noen tilfeller bør derfor adoptivforeldre ha ressurser utover det å være "god nok", fordi utfordringene kan være annerledes og av en annen vaskelighetsgrad enn ved egenfødte barn.

På den annen side blir jo over nitti prosent av søkerne godkjent, og den største grunnen til at en ikke blir godkjent er helse/sykdom

[Gjest også en adoptivmamma]

Jeg tror jeg skjønner hva de mener. Jeg jobber i barnevernet og vårt arbeidssredskap er et veiledningshefte fra departementet. Der legges det stor vekt på at det er barnets rett til en egnet familie som må stå i sentrum. Der står det at mange av barna som adopteres fra utlandet er understimulerte og underernærte når de kommer til adoptivforeldrene. Noen kan ha opplevd fysisk og psykisk mishandling. Andre har opplevd flere omplasseringer og bodd på institusjoner for kortere eller lengre tid. Dette er utfordringer som de fleste biologiske foreldre ikke møter. I noen tilfeller bør derfor adoptivforeldre ha ressurser utover det å være "god nok", fordi utfordringene kan være annerledes og av en annen vaskelighetsgrad enn ved egenfødte barn.

På den annen side blir jo over nitti prosent av søkerne godkjent, og den største grunnen til at en ikke blir godkjent er helse/sykdom

Det er riktig at adoptivforeldre nok bør forberedes på at barna KAN ha særskilte behov, og at det uansett er viktig å lese mer om, og sette seg inn i, hvilke utfordringer som kan komme.

Men barnevernsarbeidere og andre helsearbeidere har dessverre ofte en nokså skjev oppfatning av adopterte barn (det vet jeg fordi jeg selv jobber innenfor helse og ser endel av slike holdninger). Det blir ofte tatt for gitt at de alle og for all tid har særskilte problemer. Dette stemmer ikke med virkeligheten. De fleste adoptivbarn klarer seg like bra som andre barn.

Som foreldre må man uansett være forberedt på at barn (egenfødte eller adopterte) kan ha spesielle behov. Alle foreldre bør være åpne og villige til å lære og sette seg inn i aspekter som angår barns utvikling.

For dem som skal adoptere, er det viktig å lære seg endel om den overgangsfasen (sorgfasen og ny tilknytning) som barnet skal gjennom. Dermed kan man lettere hjelpe barnet gjennom dette. Likeens betydningen av å snakke åpent om adopsjonen helt fra barnet er lite. Og være forberedt på at temaer omkring dette kan komme opp etterhvert som barnet blir større.

Jeg syns det blir feil å si at adoptivforeldre må være "bedre" foreldre enn andre foreldre. De må bare forberede seg på at litt andre utfordringer kan komme til å oppstå, i tillegg til de som kan oppstå med ethvert barn.