Søskenflokk på tre - oppmerksomhet og oppdragelse

[Gjest Hver enkelt er gull verdt!]

I en søskenflokk på tre har vi storesøster på 4 - en rolig unge som nok er favoritt hos besteforeldre og øvrig, på godt og vondt. Det kan nok gå ut over de minste, og hun får nok ofte viljen sin. Er barna borte på besøk, får hun ofte mer enn sin del av oppmerksomheten.

Lillesøster er 2, høyt og lavt, og med et videre følelsespekter. Kan bli rasende, men er hun blid er hun den blideste du kan tenke deg Dessverre synes nok mange hun er "vanskelig" i forhold til søsteren, som er mer rolig. Det kan jo bli en ond sirkel, hvor storesøster blir favorisert. og lillesøster må finne andre metoder for å få oppmerksomhet.

Lillebror en en rolig liten baby, vanskelig å si hvordan han blir Tror nok det blir lettere for han å finne sin plass i flokken og storfamilien, eneste gutt, som attpåtil er minst.

Er det flere her inne med tre eller flere barn, som har gode råd å gi mht å opdra flere barn, med ulik personlighet? Hvordan unngå at den ene blir favorisert?

[bb71]

Vi har nok barn med samme mellomrom som dere, men med gutt som nr. 2. Ellers er det som en beskrivelse av våre barn. Det som er redningen for gutten er nok at han er gutt, og dermed har "lov" til å være mer aktiv, og at han har blå øyne, svært lyst hår og ser svært så skøyeraktig ut. Det vi jobber bevisst med er at de har ulike områder å hevde seg på. Da har det naturlig blitt sånn at storesøster er flink på tegne, lese, skrive osv. og broren er flink på hopping, klatring, ski osv. Lillesøster er bare 7 mnd og har sitt fortrinn i å være søt baby enn så lenge!

[Maggi]

Hei, vi har tre ganske tette. Det er viktig å forsøke å skape rom for at den enkelte får utvikle seg selvstendig, underbygge aktiviteter som fremhever den enkelte og gi hver og en mulighet til å være i fokus hos voksne. Vi har brukt mye tid på å være alene med nr 2, gitt barnet litt ekstra oppmerksomhet, fulgt opp aktiviteter som favoriserer barnet og forsøkt å unngå nettopp det at eldstebarnet er i fokus som flink, nr 2 høster oppmerksomhet på negativ adferd mens minste er verdens absolutte uomstridte midtpunkt. Men det er ikke til å komme bort fra at det til tider har vært slik jeg nettopp beskrev det. Men etter mye fokus den siste tid har nr 2 blitt mye mer konstruktiv og selvtilliten bugner. Men mine er noen år eldre enn dine, da..

Lykke til!

[jubalong70]

Vi har nylig blitt 3-barns familie og jeg har gjort meg litt tanker rundt dette. Heldigvis har alle besteforeldrene nok vett til ikke å favorisere. Storesøster som er 6 er ei rolig og tenkende jente som liker å holde på for seg selv.

Lillesøster som blir 5 i februar er mer oppmerksomhetstrengende og surver og gråter seg til viljen sin i blant. Men er likevel elskelig og sjarmerende.

Lillebror bare sover når besteforeldrene er i nærheten, så de tror han er kjemperolig... De skulle vært her på kveldstid!!!

Men jeg tror det viktigste er å se hvert barns kvaliteter i stedet for svakheter.

Det er jo tydelig at du gjør det. Og det bør også de rundt dere gjøre.

[Gjest gladmor]

Vær oppmerksom mht mellomste barnet.

Lett at minste og største blir sett- og at den i midten blir litt "glemt". Sier ikke at dette skjer hos dere, men sier at det KAN være en potensiell fare hos 3 barnsforeldre.

Mellomste her er så pliktoppfyllende som det går an å være, mens både eldste og yngste lettere tester grenser.

Ulik personlighet? Jo, i høyeste grad. Fasinerende- men også utfordrende, da ikke "alle kan tas likens". Feks ved tristhet. Den ene bør vi kille og tøyse med- for at han skal le. Før deretter sette oss ned å snakke om det det som var problemet.

En annen vil absolutt snakke igjennom problemet først- og ta leken til sist. Den eldste vil ABSOLUTT ikke tøyses med.

Samme med vekking. Ene skal man snakke rolig til LENGE, den andre holder det med å si god morgen til- og så spretter hun opp, mens siste mann elsker å ble vekt med KILLING.

Så hvordan oppdra til enkeltindivider... vel, kanskje ved å møte det enkelte barnet som det det er.

[kizmiaz]

Våre på 4 (jente), 2 1/2 og 6 mnd (gutter) tegner til å bli ganske like av personliget, de er stort sett rolige barn.

Det er imidlertid lett at mellomste barn havner mellom to stoler i en slik flokk, den største er gjerne talefør og har utviklede ferdigheter og språk når babyen kom, mens 2-åringen nesten var baby selv da babyen kom.Hos oss har to åringen slitt litt, både med språk, ferdigheter og det å fange vår oppmerksomhet og gjøre seg gjeldende overfor storesøster. Vi må passe på å gi ham ekstra oppmerksomhet, selv om det er lett å "glemme" ham. Han bråker og skriker en del når han ikke blir sett av oss, men det har hjulpet å snakke med bare ham, gjøre ting alene med bare ham, eller f.eks. la pappan gjøre "far - og sønn" ting sammen med ham en hel lørdag. Rett og slett gi masse oppmerksomhet i en fase som kan være vanskelig for en to-åring.