Hmm.. tør jeg det her?

[Gjest Linn]

Hei!

Første gangen jeg skriver et innlegg her.. Jeg vil egentlig bare høre om jeg HAR en spiseforstyrrelse.. for det jeg har er ikke bulimi.. og kanskje ikke anoreksia heller..

Men her er historien da ihvertfall:

Grunnene til at jeg sluttet å spise var mange.. Katten min døde, det var hardt.. Kjæresten slo opp.. det var også fælt. Og mamma giftet seg med en jeg absolutt ikke tåler trynet til!

Så.. da sluttet jeg vel å spise mest på grunn av katten min. Jeg klarte ikke å få i meg mat.. hadde ikke matlyst. Så.. siden jeg var lang OG tynn fra før, var det jo ekstra ille at jeg sluttet å spise. Så, prøvde kjæresten å få i meg mat.. men så møtte han en annen jente, og da fantes jeg plutselig ikke lenger. Da ble det verre, siden jeg ikke hadde noen til å oppmuntre meg lenger. Seinere, når vi har krangla har jeg fått ord som anoreksia offer slengt i trynet. Det gjør vondt. Spesielt fordi jeg ikke tror det er anoreksia jeg har..

Jeg spiser igjen nå, men noen ganger får jeg lyst til å bare kline det opp i trynet på moren min at jeg har gått ned nesten ti kilo av de få jeg hadde på kroppen fordi jeg nesten ikke spiste maten min på tre måneder..

Jeg er 173 cm. høy, og veier nå 49 kg. Veien tilbake til min normale vekt, kommer vel til å bli lang, siden jeg noen ganger ikke klarer å spise ordentlig. Jeg sluttet vel kanskje å spise fordi moren min ikke brydde seg lenger, så jeg tenkte: HAH! Hvis jeg blir tynn nok, merker hun nok at jeg er der.. men neida.. Hun spurte aldri hvorfor jeg aldri var hjemme når vi hadde middag, og hun spurte heller aldri hvordan det gikk med meg og kjæresten. Hun reagerte ikke en gang da jeg kom hjem utsultet, blek og forgrått fordi han hadde slått opp. Hun sa godnatt og gikk og la seg med sin nye mann..

Men nå kom jeg helt av sporet.. Tror dere at jeg er over spiseforstyrrelsen som jeg kaller det? Jeg spiser ihvertfall mye nok.. og blir mett. Men jeg må få tilbud om mat, spiser aldri ellers. Har jeg et problem?

Takk for svar! =)

Klem fra

[Gjest Lege T.-Ø.Endsjø]

Kjære Linn.

Når ting "baller seg på" slik du beskriver, kan det nok hende at de fleste mister matlysten for en periode. Når så livet begynner å bli litt lettere igjen, har kroppen vendt seg til svært lite mat ad gangen og det smaker ikke så godt heller.

Når du nå skal vende deg til å spise igjen, prøv å gjør det sammen med folk du liker og prøv å spis mat som for deg er god. Forbind rett og slett mat med noe du synes er hyggelig.

Dette greier du sikkert.

Er du fremdeles i tvil, kan det jo være greit å snakke med legen din også.

Thor-Øistein Endsjø. Barnelege med spes. interesse ungdom og idrettsmedisin

[Gjest Linn igjen]

Kjære Linn.

Når ting "baller seg på" slik du beskriver, kan det nok hende at de fleste mister matlysten for en periode. Når så livet begynner å bli litt lettere igjen, har kroppen vendt seg til svært lite mat ad gangen og det smaker ikke så godt heller.

Når du nå skal vende deg til å spise igjen, prøv å gjør det sammen med folk du liker og prøv å spis mat som for deg er god. Forbind rett og slett mat med noe du synes er hyggelig.

Dette greier du sikkert.

Er du fremdeles i tvil, kan det jo være greit å snakke med legen din også.

Thor-Øistein Endsjø. Barnelege med spes. interesse ungdom og idrettsmedisin

Jeg ble glad for svaret ditt, og skal prøve så godt jeg kan å gjøre som du anbefalte! =)

Vennlig hilsen