Hvordan forholde seg?

[ulva]

Jeg har hele min sønns liv følt meg som en dårlig mor. Har slitt med angst, depresjon og psykose, og det har helt klart gått ut over forholdet vårt. Jeg har ikke vært tilgjengelig for ham - ikke før nå det siste året. Da har jeg mirakuløst blitt bedre, og brøt ut av et destruktivt forhold med en mann som ikke elsket meg lenger. Jeg har kun hatt sønnen min hver onsdag og annenhver helg, og vi har hatt det kjempefint sammen (med noen få unntak, da). Så jeg har begynt å føle meg hjemme i morsrollen. Det var på tide - gutten er fem år!

Men nå har eksen min fått seg ny kjæreste, og jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Hva skal jeg si til sønnen min? Min manglende tiltro til meg selv som mor har blusset opp, og jeg er redd for at hun og jeg skal komme i et konkurranseforhold. Det gjør det ikke bedre at det er en jeg kjenner fra før, og ikke liker noe særlig. Jeg vet hun har slitt like mye psykisk som meg, og jeg er også redd for at dette skal gå utover sønnen min. Han trenger ikke å knytte seg til et nytt menneske som ikke viser seg å være stabil over tid. Men hvordan fungerer dette egentlig? Hva er vanlig? Hvordan forholder en femåring seg til pappas nye kjæreste? Noen som har erfaringer å dele?

[Gjest pekka]

Hei. Vil bare si lykke til, det går nok rette veien for dere. "tenk positivt"

[Gemini]

Ingen ny kjæreste i pappas liv kan erstatte mamma for barnet!

[skorpionfisken]

Sånne tanker dukker opp hos oss alle når exen får ny partner. Du blir redd for å falle dårlig ut i forhold til egne barn, og at den nye partneren er bedre for barnet.

Sånn er det ikke! For barna er foreldrene de viktigste uansett. Kjærlighetsbåndet og lojaliteten fra eget barn er ubrytelig, i allefall så lenge barna er små. Følger du opp med kjærlighet og nærhet holder det hele livet.

En stemor, er en stemor uansett. Koselig og grei å ha, men hun blir aldri MAMMA.

Jeg vet, jeg er både mor, stemor, datter og stebarn.