Barnehagepersonell som bryter taushetsplikten

[Gjest nenda]

Nå begynner jeg snart og miste tilliten til barnehagepersonell. Stadig vekk hører jeg personell står og forteller foreldre hvordan deres barn har oppført seg i gangene. Jeg kan da ofte ikke unngå å overhøre. F.eks vet jeg om barn som har hjelp fra ppt. De bryr seg heller ikke om at andre barn står med ørene på stilk for å høre hvem som har gjort noe galt.

Dette synes jeg er utrolig uprofft. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke vil snakke sånn åpenlyst om mitt barn. Når barna snakkes om høyt slik så synes jeg det er utrolig respektløst overfor barnet. Dessuten er det vel ulovlig?

[snø]

Jeg spør hvordan det har gått med barnet mitt i barnehagen hver dag, jeg. Og det gjør jeg i gangen eller hvor som helst som personalet er når jeg henter. Nå har ikke vi noen spesielle problemer, riktignok da.

Det må vel være opp til de aktuelle foreldrene å vurdere om de ønsker å snakke om ting i gangen, eller privat? Antar at hvis ting tas opp på gangen, så er der fordi foreldrene har spurt?

[Gjest Persille]

Det er ikke ulovlig å fortelle om dagen i dag.

Og jeg kan vanskelig se for meg at det kan gjøre noe annet sted enn i gangen? Man kan jo ikke ta foreldre inn på et siderom hver gang de spør hvordan dagen i dag har vært?

Dersom personalet selv oppsøker foreldre for å fortelle om spesielle problemer eller episoder - så skal det gjøres privat (altså på annet rom).

[Gjest nende]

Det er ikke ulovlig å fortelle om dagen i dag.

Og jeg kan vanskelig se for meg at det kan gjøre noe annet sted enn i gangen? Man kan jo ikke ta foreldre inn på et siderom hver gang de spør hvordan dagen i dag har vært?

Dersom personalet selv oppsøker foreldre for å fortelle om spesielle problemer eller episoder - så skal det gjøres privat (altså på annet rom).

Det er jo akkuratt det siste du skriver jeg sikter til. Selfølgelig har det ingen betydning om du sier det har gått bra, men når dere legger ut om et barns negative atferd i andres påhør så synes jeg dere opptrer svært galt. Når andre barn snapper opp at voksne snakker om hvor mye galt den og den har gjort så kan de også sette barnet i bås.

så mener jeg det ikke er til barnets beste.

[Gjest Persille]

Det er jo akkuratt det siste du skriver jeg sikter til. Selfølgelig har det ingen betydning om du sier det har gått bra, men når dere legger ut om et barns negative atferd i andres påhør så synes jeg dere opptrer svært galt. Når andre barn snapper opp at voksne snakker om hvor mye galt den og den har gjort så kan de også sette barnet i bås.

så mener jeg det ikke er til barnets beste.

Bare så det er sagt; jeg er ikke en del av "dere".

Dernest - om foreldre selv initierer samtalen, så er det på foreldrenes premisser.

Og man kan godt fortelle om enkle små-episoder, men større ting skal man ta konfidensielt.

Men er du sikker på at det var så ille da?

For all del - det er mange uproffe bhg der ute, så det er ikke det... Trist men sant..

[Gjest nende]

Bare så det er sagt; jeg er ikke en del av "dere".

Dernest - om foreldre selv initierer samtalen, så er det på foreldrenes premisser.

Og man kan godt fortelle om enkle små-episoder, men større ting skal man ta konfidensielt.

Men er du sikker på at det var så ille da?

For all del - det er mange uproffe bhg der ute, så det er ikke det... Trist men sant..

Foreldrene skjønner kanskje ikke selv hvilken konsekvens det kan få men det bør en som jobber med barn gjøre.

Det er jo tross alt for barnets beste at man bør unngå sånnt. Barnet har rett på at slikt ikke snakkes om hvor andre som ikke har noe med det hører det.

[Gjest printa]

Det kan jeg være enig med deg i. Det er temmelig uprofesjonelt av de voksne, om de snakker over hodet på barna, i andre barn og voksnes påhør i barnehagegarderoben.

Jeg syns det er fint om du klargjør for personalet i barnehagen, at du ikke kan tolerere slik adferd overfor ditt eget,og andres barn. Dette handler om gjensidig respekt.

Alle ønsker vi å høre at andre mennesker har noe positivt å si om oss. Svært få av oss ønsker å bli omtalt negativt i andres påhør.

I den grad noen ønsker å si noe negativ om vår adferd, ønsker vi at den som har noe negativt å si, kommer direkte til den det gjelder. Slik at vi har mulighet til å justere vår atferd, eller i det minste forklare hvorfor vi er som vi er. Dette må vi også gå ut fra kan gjelde små barn.

I den grad man må snakke om en bestemt sak, som gjelder et barn, bør man sørge for at barnet føler seg inkludert i samtalen. Man må altså snakke med barnet i stedt for OM det.

I den grad det også må snakkes om en bestemt problemstilling iht. et bestemt barn, bør dette forekomme i et rom der det ikke er andre voksne eller barn tilstede, som ikke vedkommer denne saken.

Barnet bør være deltakende der det er snakk om å finne løsninger på et problem, og ikke der det er snakk om at barnet er et problem

Barnehagen er et lite miljø, som skal oppmuntre til positive holdninger for samhspill, lek, empati og kommunikasjon.

Barnehagen skal også være et sted der barnets selvtillit skal få rom til å "blomstre" og utvikle seg. Ikke et sted hvor negativ atferd skal oppmuntres.

Et pedagogiske personalet som tillater slike handlinger, vil selv oppmuntre til at det er lov å snakke "stygt" om hverandre, og barn vil lære at dette også er tillat i andre settinger i samfunnet. Hva dette må kunne medføre av innlærte holdninger om segregering av andre grupper mennesker, fra andre kulturer ol.

Å omtale andre negativt kan slik virke stikk i mot det vi ønsker å basere vårt inkluderende samfunn på.

At noen voksne snakker nedsettende om et barns adferd i et offentlig rom, som en barnehagegarderobe er. Stimulerer heller ikke til barnets positive selvbilde.

Å bli omtalt negativt, eller å høre andre bli omtalt negativt, kan lett oppfattes som sannheter. Og det er lett å bli gjort til syndebukk for andres handlinger.

Vi får også det vi kaller en "selvoppfyllende profeti" - fordi barnet kanskje tror at de voksne forventer at barnet skal oppføre seg på en spesiell måte, siden de ler og omtaler dette over hodet på barnet i en garderobesituasjon.

Derimot er det ikke "ulovlig" å snakke om andre barn i voksne og barns påhør, så sant det ikke er snakk om brudd på personopplysninger iht.§ 13 i offentlighetsloven.

Men sett fra et pedagogisk perspektiv, er dette ikke profesjonelt, når vi vet hva negativ omtale av et barn, i barnets nærvær, gjør med et barns selvbilde.

Barnets selvbilde er først og fremst avhengig av den tilbakemelding det får fra sine nærmeste. I andre rekke er barnets selvfølelse også barnehagens ansvar.

BARNET ER IKKE I VEIEN, DET ER PÅ VEI.

[PieLill]

Bare så det er sagt; jeg er ikke en del av "dere".

Dernest - om foreldre selv initierer samtalen, så er det på foreldrenes premisser.

Og man kan godt fortelle om enkle små-episoder, men større ting skal man ta konfidensielt.

Men er du sikker på at det var så ille da?

For all del - det er mange uproffe bhg der ute, så det er ikke det... Trist men sant..

Jeg forventer at om jeg stiller et slikt spørsmål har personalet vett til å skille på hva som er greit å legge ut om i all offentlighet og ikke.

Å regne opp hva barn har gjort galt høyt og tydelig, er ikke greit samme hvor mye foreldrene har spurt.

mvh

[Gjest Persille]

Jeg forventer at om jeg stiller et slikt spørsmål har personalet vett til å skille på hva som er greit å legge ut om i all offentlighet og ikke.

Å regne opp hva barn har gjort galt høyt og tydelig, er ikke greit samme hvor mye foreldrene har spurt.

mvh

I første del sto det bare "hvordan barnet har oppført seg" - det sto ikke noe om at personalet ramset opp alle de gale tingene. Dermed oppfattet jeg det som om man egentlig bare snakket om hvordan dagen har vært, og det ville være en naturlig ting å gjøre i gangen.

Og at andre foreldre VET at et barn får hjelp fra PPT betyr ikke at de vet HVA det er snakk om. Det kan være vanskelig å skjule at noen får hjelp, men det er ikke noe problem med å skjule hva hjelpen består i og hvorfor.

På generell basis mener jeg man ikke skal omtale barn ved navn så lenge andre barn hører på - heller ikke spesifikke situasjoner.

Men jeg har forståelse for at det innimellom er blant annet logistikkmessig vanskelig å få til en konfidensiell samtale med foreldre - og at man dermed velger å dempe stemmen og gi en kort beskjed ved spørsmål, fremfor å si at det må vi ta på torsdag når jeg har anledning til å gå inn på et annet rom.

Og - vi som foreldre trenger heller ikke høre etter alt alle andre snakker om hele tiden, vi kan konsentrere oss litt om oss selv

I den ideelle verden ville ikke dette vært noen diskusjon - men med knapphet på tid og personale blir det ofte en avveining mellom informasjon og informasjon.

[Gjest nende]

I første del sto det bare "hvordan barnet har oppført seg" - det sto ikke noe om at personalet ramset opp alle de gale tingene. Dermed oppfattet jeg det som om man egentlig bare snakket om hvordan dagen har vært, og det ville være en naturlig ting å gjøre i gangen.

Og at andre foreldre VET at et barn får hjelp fra PPT betyr ikke at de vet HVA det er snakk om. Det kan være vanskelig å skjule at noen får hjelp, men det er ikke noe problem med å skjule hva hjelpen består i og hvorfor.

På generell basis mener jeg man ikke skal omtale barn ved navn så lenge andre barn hører på - heller ikke spesifikke situasjoner.

Men jeg har forståelse for at det innimellom er blant annet logistikkmessig vanskelig å få til en konfidensiell samtale med foreldre - og at man dermed velger å dempe stemmen og gi en kort beskjed ved spørsmål, fremfor å si at det må vi ta på torsdag når jeg har anledning til å gå inn på et annet rom.

Og - vi som foreldre trenger heller ikke høre etter alt alle andre snakker om hele tiden, vi kan konsentrere oss litt om oss selv

I den ideelle verden ville ikke dette vært noen diskusjon - men med knapphet på tid og personale blir det ofte en avveining mellom informasjon og informasjon.

Jeg tror nok at mange flere hadde takket ja til tilbud om ppt om dere var mere nøyen med å unngå at andre fikk greie på det. Jeg vet om foreldre som har takket nei takk fordi de har vært så redde for at andre skal få greie på dette. De har da vært redd for at deres barn skal få et stempel som problembarn og de har vært flaue og redd for at andre skal se på de da som dårlige foreldre. Det burde derfor være unødvendig å røpe slikt for andre.

[snø]

Jeg tror nok at mange flere hadde takket ja til tilbud om ppt om dere var mere nøyen med å unngå at andre fikk greie på det. Jeg vet om foreldre som har takket nei takk fordi de har vært så redde for at andre skal få greie på dette. De har da vært redd for at deres barn skal få et stempel som problembarn og de har vært flaue og redd for at andre skal se på de da som dårlige foreldre. Det burde derfor være unødvendig å røpe slikt for andre.

I vår barnehage er det faktisk en egen avdeling for barn med "spesielle behov". I tillegg har de også barn med spesielle behov på avdelingene. Det er et barn på vår dattes avdeling, og det er ingen hemmelighet. Det er jo ganske vanskelig å holde det hemmelig også da, iom at h*n krever spesiell oppfølging. Det er jo også viktig at barna får forståelse for hva som er spesielt med barnet, og jeg opplever at det gjør at de inkluderer barnet på en helt annen måte enn de ville gjort om det hadde vært hemmelighetskremmeri.

Men jeg er selvfølgelig enig i at man ikke skal henge ut barn med navn og negativ omtale slik at andre hører hva som sies.

Selv pleier jeg å trekke meg unna om jeg ser at personalet snakker med foreldre (ut over vanlig "hvordan har det gått i dag-prat"). På senvakten er det jo ofte få ansatte igjen, og da sier det jo seg selv at den ansatte ikke kan gå inn i et eget rom med foreldrene, og la barna være alene igjen.

Min erfaring er uansett at åpenhet gjør det mye lettere for barna å akseptere at noen barn skiller seg ut. At et barn ikke er "slemt" eller "dumt", men at det er en årak til det. Jeg tror det går ann å formidle slik til barna, uten å henge ut noen.

Det er kanskje lett for meg å si nå, men om jeg hadde hatt et barn med en diagnose, som feks gjorde barnet utagerende, så tror jeg faktisk at jeg hadde foretrukket at foreldre å barn visste dette, heller enn at de spekulerte i at dette bare var en veldig uoppdragen og vanskelig unge.

Men igjen - jeg hadde selvfølgelig ikke likt at man snakket negativt om mitt barn "for åpne dører".

[Gjest nende]

I vår barnehage er det faktisk en egen avdeling for barn med "spesielle behov". I tillegg har de også barn med spesielle behov på avdelingene. Det er et barn på vår dattes avdeling, og det er ingen hemmelighet. Det er jo ganske vanskelig å holde det hemmelig også da, iom at h*n krever spesiell oppfølging. Det er jo også viktig at barna får forståelse for hva som er spesielt med barnet, og jeg opplever at det gjør at de inkluderer barnet på en helt annen måte enn de ville gjort om det hadde vært hemmelighetskremmeri.

Men jeg er selvfølgelig enig i at man ikke skal henge ut barn med navn og negativ omtale slik at andre hører hva som sies.

Selv pleier jeg å trekke meg unna om jeg ser at personalet snakker med foreldre (ut over vanlig "hvordan har det gått i dag-prat"). På senvakten er det jo ofte få ansatte igjen, og da sier det jo seg selv at den ansatte ikke kan gå inn i et eget rom med foreldrene, og la barna være alene igjen.

Min erfaring er uansett at åpenhet gjør det mye lettere for barna å akseptere at noen barn skiller seg ut. At et barn ikke er "slemt" eller "dumt", men at det er en årak til det. Jeg tror det går ann å formidle slik til barna, uten å henge ut noen.

Det er kanskje lett for meg å si nå, men om jeg hadde hatt et barn med en diagnose, som feks gjorde barnet utagerende, så tror jeg faktisk at jeg hadde foretrukket at foreldre å barn visste dette, heller enn at de spekulerte i at dette bare var en veldig uoppdragen og vanskelig unge.

Men igjen - jeg hadde selvfølgelig ikke likt at man snakket negativt om mitt barn "for åpne dører".

Nå tenker ikke alle akkuratt som deg. Jeg synes man skal respektere de som ikke ønsker at slikt skal komme ut. Jeg skjønner jo at det ikke kan skjules helt men man trenger ikke gjøre det mere åpenlyst enn nødvendig. Man skal også ta hensyn til de som føler annerledes enn deg i en slik sak. Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge. Jeg kunne da heller ikke gå mens jeg hørte det da jeg holdt på å kle på vesla. Nå skal de jo da være glad for at jeg ikke er tyoen som sladrer da.

[Gjest Persille]

"Jeg tror nok at mange flere hadde takket ja til tilbud om ppt om dere var mere nøyen med å unngå at andre fikk greie på det."

* Hvem er dere? Jeg har da ingenting med dette å gjøre?

Jeg svarte bare ifht til det med taushetsplikt og dagens informasjon? I første innlegget ditt skrev du at du hørte bhgpersonell fortelle foreldre hvordan barnet deres har oppført seg i bhg - og jeg så ikke noe galt i det. Du skrev ikke at de la ut om ppt i det vide og brede - du skrev at du visste om barn som fikk hjelp av ppt.

Jeg er enig i at man i utgangspunktet ikke skal omtale verken barn eller voksne offentlig - men det er ikke all informasjon som er sensitiv for det.

[Gjest Persille]

Nå tenker ikke alle akkuratt som deg. Jeg synes man skal respektere de som ikke ønsker at slikt skal komme ut. Jeg skjønner jo at det ikke kan skjules helt men man trenger ikke gjøre det mere åpenlyst enn nødvendig. Man skal også ta hensyn til de som føler annerledes enn deg i en slik sak. Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge. Jeg kunne da heller ikke gå mens jeg hørte det da jeg holdt på å kle på vesla. Nå skal de jo da være glad for at jeg ikke er tyoen som sladrer da.

Men det var jo ikke ditt barn? Du overhørte en samtale som foregikk - og klandrer personalet for at de ikke holdt det konfidensielt, uten å VITE hva disse foreldrene egentlig ønsker?

Kanskje den som snakket med personalet når du hørte det tenker som snø?

Hva du ønsker for ditt barn er en ting, men du kan ikke forvente at alle skal tenke som deg du heller.

Noen er mer åpne en ting enn andre - og alle må respekteres på sine premisser.

[Gjest Persille]

Jeg tror nok at mange flere hadde takket ja til tilbud om ppt om dere var mere nøyen med å unngå at andre fikk greie på det. Jeg vet om foreldre som har takket nei takk fordi de har vært så redde for at andre skal få greie på dette. De har da vært redd for at deres barn skal få et stempel som problembarn og de har vært flaue og redd for at andre skal se på de da som dårlige foreldre. Det burde derfor være unødvendig å røpe slikt for andre.

"Jeg tror nok at mange flere hadde takket ja til tilbud om ppt om dere var mere nøyen med å unngå at andre fikk greie på det."

* Hvem er dere? Jeg har da ingenting med dette å gjøre?

Jeg svarte bare ifht til det med taushetsplikt og dagens informasjon? I første innlegget ditt skrev du at du hørte bhgpersonell fortelle foreldre hvordan barnet deres har oppført seg i bhg - og jeg så ikke noe galt i det. Du skrev ikke at de la ut om ppt i det vide og brede - du skrev at du visste om barn som fikk hjelp av ppt.

Jeg er enig i at man i utgangspunktet ikke skal omtale verken barn eller voksne offentlig - men det er ikke all informasjon som er sensitiv for det.

[Gjest Persille]

...

[laban]

Nå tenker ikke alle akkuratt som deg. Jeg synes man skal respektere de som ikke ønsker at slikt skal komme ut. Jeg skjønner jo at det ikke kan skjules helt men man trenger ikke gjøre det mere åpenlyst enn nødvendig. Man skal også ta hensyn til de som føler annerledes enn deg i en slik sak. Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge. Jeg kunne da heller ikke gå mens jeg hørte det da jeg holdt på å kle på vesla. Nå skal de jo da være glad for at jeg ikke er tyoen som sladrer da.

"Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge."

Hvis det eneste du vet, er at foreldrene hans har / har hatt kontakt med PPT, vet du fremdeles ikke at han har spesielle vansker eller at han ikke er noen helt vanlig unge.

Man trenger ikke ha spesielle vansker eller være uvanlig av den grunn. Mange kontakter med PPT, BUP, barnevern, lege, helsesøster osv., ender opp med ingen verdens ting.

[snø]

Nå tenker ikke alle akkuratt som deg. Jeg synes man skal respektere de som ikke ønsker at slikt skal komme ut. Jeg skjønner jo at det ikke kan skjules helt men man trenger ikke gjøre det mere åpenlyst enn nødvendig. Man skal også ta hensyn til de som føler annerledes enn deg i en slik sak. Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge. Jeg kunne da heller ikke gå mens jeg hørte det da jeg holdt på å kle på vesla. Nå skal de jo da være glad for at jeg ikke er tyoen som sladrer da.

"Nå tenker ikke alle akkuratt som deg."

Nei, alle tenker ikke som meg. Og alle tenker ikke som deg. Og du aner jo ikke noe om hvor vidt denne moren/faren syntes det gjorde noe å snakke om barnet sitt når andre hører på?

Jeg vil tro at de aller fleste vil være i stand til å avbryte en samtale de ikke synes er passende? Jeg vet i alle fall at jeg ville sagt i fra om jeg syntes en samtale ble mer personlig enn jeg likte.

Og ja, jeg synes også man skal respektere de som ikke ønsker at slik skal komme ut. Man bør fra starten av si i fra til barnehagen hvordan man vil ha dialog med dem, og hvem man vil skal vite hva.

"Jeg ante f.eks ikke at den gutten jeg overhørte som skulle få hjelp av ppt hadde spesielle vansker. Jeg så på ham som en helt vanlig unge."

Men hva er da problemet? Trenger du å endre syn på ham fordi du vet at han skal ha hjelp av ppt i en eller annen sammenheng? Det virker jo nesten som om det er du som har problemer med at du vet noe du ikke ønsker å vite?

Som sagt, jeg er helt enig i at barnehagen skal respektere hva foreldrene ønsker for sine barn. Men da må foreldrene si i fra om hva de ønsker også. Jeg er temmelig sikker på at foreldre som ønsker at deres barns problemer skal holdes skjult, ikke blir stående og diskutere det i garderoben i alle fall.

Jeg har også ting jeg har tatt opp med personalet, som jeg ikke ønsker at alle skal høre, men da ber jeg om å få en liten samtale på tomanshånd.

Jeg har også noen ganger kommet inn i garderoben, og innsett at det pågår en samtale som kanskje ikke er ment for alles ører. I de tilfellene har jeg smilt og spurt om det er greit at jeg henter klærene til datteren min, og på den måten signalisert at jeg er der. Og gitt dem muligheten til å avbryte samtalen - om de ønsker det.

Kanskje det er løsningen for deg neste gang du føler at du overhører noe du ikke burde?