ringerikskringla Skrevet 14. desember 2005 Skrevet 14. desember 2005 har ei stedatter på 16 år som vel er som jenter flest på den alderen. hun liker og feste,være sammen med veninner og gutter. hun har vært sammen med en gutt i ca 1 år og nå er d slutt. når hun er hjemme hos oss så er hun verdens herligste jente.snill som dagen er lang og hun forguder sine 2 små søsken på 2 og 5 år. men problemet begynner når hun er hos sin mor... hun er helt gal,motsier sin mor og stefar på alt og bare krangler. hva er det som skjer med henne. jeg og henne har ett godt forhold og hun sier til meg att hun ikke skjønner selv hva som skjer... 0 Siter
Klara Q Skrevet 14. desember 2005 Skrevet 14. desember 2005 Tantungen min på 12 er en engel når hun er hos meg. Hun er flink og fornuftig, sympatisk og hjelpsom. Vi har en kjempegod tone. Hjemme hos foreldrene er hun opprørsk og humørsyk - ikke til å kjenne igjen! Det er nå en gang sånn det er; det er de med den daglige omsorgen som får alle "hormonene". Jeg var sånn selv, jeg. (Eller har dere 50% delt omsorg?) 0 Siter
ringerikskringla Skrevet 14. desember 2005 Forfatter Skrevet 14. desember 2005 Tantungen min på 12 er en engel når hun er hos meg. Hun er flink og fornuftig, sympatisk og hjelpsom. Vi har en kjempegod tone. Hjemme hos foreldrene er hun opprørsk og humørsyk - ikke til å kjenne igjen! Det er nå en gang sånn det er; det er de med den daglige omsorgen som får alle "hormonene". Jeg var sånn selv, jeg. (Eller har dere 50% delt omsorg?) hun er bare hos oss hver 3 uke.eller ettersom hun har tid. bor ett stykke unna. men vi vet hun har det vannvittig strengt hjemme på mange områder. moren hennes har fullstendig støv på hjernen og stakkars henne om det ligger en avis på bordet. så når hun er hos oss så slapper hun mere av. men hun er også veldig flink til masse. i sommer passet hun og kjæresten søstrene sine en dag fordi vi var på jobb. de hadde laget frokost til barna,kokt risengrynsgrøt til lunch og hun hadde ryddet,støvsuget og vasket gulver i huset. jeg ble helt målløs når jeg kom hjem og hun fikk masse skryt. men det hender det klikker litt hjemme.. 0 Siter
DarkPink Skrevet 14. desember 2005 Skrevet 14. desember 2005 Sånn var jeg også. Pappa hadde en kjempehyggelig dame som stelte for meg var i godt humør osv, og jeg elsket å være der. Hjemme var jeg alltid sur og gretten (er det egentlig enda når jeg kommer hjem...), uten at jeg har noen forklaring på det. Kan delvis skyldes at jeg har issues med moren min, men hun oppfatter det nok bare som at det er jeg som er "forferdelig og vanskelig". 0 Siter
Gjest en mamma i nord Skrevet 17. desember 2005 Skrevet 17. desember 2005 hun er bare hos oss hver 3 uke.eller ettersom hun har tid. bor ett stykke unna. men vi vet hun har det vannvittig strengt hjemme på mange områder. moren hennes har fullstendig støv på hjernen og stakkars henne om det ligger en avis på bordet. så når hun er hos oss så slapper hun mere av. men hun er også veldig flink til masse. i sommer passet hun og kjæresten søstrene sine en dag fordi vi var på jobb. de hadde laget frokost til barna,kokt risengrynsgrøt til lunch og hun hadde ryddet,støvsuget og vasket gulver i huset. jeg ble helt målløs når jeg kom hjem og hun fikk masse skryt. men det hender det klikker litt hjemme.. Tror det er ganske vanlig at barn er vanskeligere å ha med å gjøre i det hjemmet de bor fast i, enn i det hjemmet de besøker fra tid til annen. Slik er mine barn og, og det bekymrer meg ikke. 0 Siter
keinstein Skrevet 17. desember 2005 Skrevet 17. desember 2005 Har noen kvinner et normalt forhold til sine mor? Dårlig luft er enkelt å skape ved alltid å starte med kritikk, aldri gi ros eller forstå noe som helst før kjefta og kritikken er delt ut, de må liksom ha ut frustrasjonen først før det kan bli noe kos. Det er en uvane mange foreldre har. Starter med kjeft eller kritikk, og så skal de gi ros eller forstå etterpå, men da er det satt opp en "vegg", og harmonien brutt (smeller døra). Til slutt forventer de unge først kjeft, og ser ikke noen hensikt i å være hyggelig eller positiv i det hele tatt, og det er også blitt en uvane. En ond sirkel. Mener jeg. En serie på TV tok opp det der for noen år siden, og de som hadde et dårlig forhold til foreldre fortalte, som voksne, at foreldra "bare kjefta", at de ikke ble hørt, ble avfeid. Og at foreldra prøvde _etterpå_ å være hyggelige, men da var hevnlysten vekket hos den unge og dialogen gikk i stå. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.