Hvor ofte ser du mannen din?

[Gjest godtogfåutlitt]

Det jeg mener er han mye til stede hjemme?

Mannen min kommer hjem til middag hver dag kl 17, etter middag går han inn på kontoret sitt og sitter der til vi legger oss.

Han er selvstendig næringsdrivende og må jobbe mye, men han sitter også og ser på tv og snakker mye i tlf. Han snakker med broren sin hver kveld.

Jeg har en sønn på 7 år, og han ser han nesten bare til middag.

Nå sitter vi på samme rom, vi har hver vår pc der. Eneste tiden vi tilbringer sammen på kvelden er når jeg kommer inn til ham og sitter her på dol.

Hvis han er på kontoret på kvelden (ikke i huset) er det nesten så jeg koser meg.

Det er så rart. Hvis han hadde ukependlet og bare vært hjemme på helgene hadde han vært "unnskyldt" for at han jobbet mye, men slik det er nå blir jeg irritert for at han ikke gjør NOE hjemme.

Greit jeg jobber 80%, men jeg trenger litt help.

Jeg var nok litt rask da jeg gikk inn i dette forholdet, men visste jo at han jobbet mye. Likevel er jeg skuffet.

Jeg hatet å bo alene før jeg traff samboeren min, så jeg skal vel ikke klage.

Jeg har en nydelig sønn, et flott hus, god økonomi, jobb jeg trives i, men likevel sliter jeg med humøret. Slik som nå har jeg bare lyst til å gå og legge meg for jeg går med en klump i magen. Er ofte lei meg og gråter.

Skjønner at det er noe jeg savner her i livet. Er jeg for kravstor?

Jeg ønsker meg mere tid med samboeren min. Jeg får lyst til å plombere døra inn til kontoret hans så han aldri kommer inn dit igjen!

[Gjest Lykke til!]

Du har ikke lyst til å plombere døra så han ikke kommer seg ut igjen da....???

Nei huff, det var ikke pent sagt.

Ville bare si at jeg føler med deg. Har vært der. Vi tok noen grep da vi fikk barn, han skifta jobb.

Det kommer ikke til å gå i lengden om du konstant går rundt og er litt smådeppa, så jeg håper dere kan snakke om dette og kanskje finne tid til noen gode stunder i felleskap.

[Lillemus]

Jeg tviler på at jeg hadde orket å være lenge i et slikt forhold. Han føler kanskje at han gjør nok ved å jobbe helsa av seg for å skaffe penger, men det han går glipp av vil han aldri få sjansen til å få tilbake!

[Gjest godtogfåutlitt]

Du har ikke lyst til å plombere døra så han ikke kommer seg ut igjen da....???

Nei huff, det var ikke pent sagt.

Ville bare si at jeg føler med deg. Har vært der. Vi tok noen grep da vi fikk barn, han skifta jobb.

Det kommer ikke til å gå i lengden om du konstant går rundt og er litt smådeppa, så jeg håper dere kan snakke om dette og kanskje finne tid til noen gode stunder i felleskap.

Vi har snakket om det mange ganger. Han sier ting skal bli bedre, men det gjør ikke det.

Nå er jeg gravid og er vel ekstra følsom.

Jeg må bare bite tennene sammen og holde ut, orker ikke bli alenemor igjen.

Vi har det fint i helgene, når han sliter seg fra pc'n noen timer. (ikke så lenge av gangen)

Han kan ikke bytte jobb, driver egen bedrift, har store planer videre.

.

Nå snakker han med broren i tlf igjen! Går og legger meg. Dumt jeg ikke klarer å kose meg i mitt eget selskap. Eller jo det gjør jeg når jeg er alene i huset.

[Velouria]

Jeg skjønner at det er kjipt, men går det virkelig ikke an å snakke med ham?

Jeg ser gudskjelov min mann mer enn det, det var litt av kriteriet for at vi skulle bli sammen igjen. Han jobbet ræva av seg og mere til tidligere, men han skjønte etterhvert at det ikke funket hverken for ham eller resten av familien.

Still krav, det er det eneste rådet jeg kan gi.

Lykke til!

[Gjest godtogfåutlitt]

Jeg skjønner at det er kjipt, men går det virkelig ikke an å snakke med ham?

Jeg ser gudskjelov min mann mer enn det, det var litt av kriteriet for at vi skulle bli sammen igjen. Han jobbet ræva av seg og mere til tidligere, men han skjønte etterhvert at det ikke funket hverken for ham eller resten av familien.

Still krav, det er det eneste rådet jeg kan gi.

Lykke til!

Får håpe det blir bedre neste år....

[Velouria]

Får håpe det blir bedre neste år....

Det håper jeg også for din skyld, det er ikke noe godt å ha det sånn. Men du kan jo f.eks be om at en dag i uken er bare din. Altså at han må fikse alt med kjøring og henting av sønnen, middag og alt som hører med. Så kan du stikke ut å få litt luft og kose deg med venner e.l Jeg gjorde det en periode, det var eneste mulighet for meg å få litt tid alene.

[Gjest pekka]

Vi har snakket om det mange ganger. Han sier ting skal bli bedre, men det gjør ikke det.

Nå er jeg gravid og er vel ekstra følsom.

Jeg må bare bite tennene sammen og holde ut, orker ikke bli alenemor igjen.

Vi har det fint i helgene, når han sliter seg fra pc'n noen timer. (ikke så lenge av gangen)

Han kan ikke bytte jobb, driver egen bedrift, har store planer videre.

.

Nå snakker han med broren i tlf igjen! Går og legger meg. Dumt jeg ikke klarer å kose meg i mitt eget selskap. Eller jo det gjør jeg når jeg er alene i huset.

Jeg fikk lyst til å si, ring han en kveld han sitter hjemme på kontoret Dekk bordet klart med flott kveldsmat eller noe før du ringer? Levende lys.....

[jubalong70]

Jeg skjønner deg kjempegodt!

Har du snakket med ham om det du føler? Hva synes han selv? Synes han selv at han mister mye ved sjelden å være sammen med sønnen sin?

Det hadde sikkert gått an å prioritere litt anderledes- hvis han vil.

Min mann pendler. Han drar ved 05-tiden mandag morgen og kommer tilbake stort sett ved 19-tiden torsdag kveld.

Fredag jobber han vanlig tid på et kontor her i byen.

I helgen er han ofte borte en av dagene for å "bedrive" hobbyen sin.

Uten om dette har han noen verv som krever sin tid med møter, og jobbing foran dataen.

Heldigvis har han kuttet ut et styreverv nå, så han får litt bedre tid i fritiden sin.

Men vi synes begge det er synd at han går glipp av så mye tid med barna. Jeg synes personlig han prioriterer feil til tider. Men vi er nå en gang forskjellige.

Jeg synes du skulle snakke litt med mannen din. Fortelle ham hvordan du føler det og komme med forslag til løsninger som kan fungere for begge parter.

Hva om han brukte 1 times tid etter middag sammen med deg og sønnen? Om han ikke får det til hver dag, så kanskje 3 dager i uka?

[Ørkenvandreren]

Når man blir et par, er vel det fordi man ønsker å dele tid sammen. Slikt sett kan jeg forstå frustrasjonen din.

Men når hans arbeidsmønster var kjent fra før forholdet tok til, visste du jo hva du gikk til.... Som selvstendig næringsdrivende er det lett å bli oppslukt av jobben, og det er eiers egen innsats som i stor grad avgjør om firmaet er "liv laga", men det vet du jo sikkert fra før av.

Du har en fraværende mann i et stort fint hus, med god økonomi, etc. Ville du vært lykkeligere i en liten leilighet, med dårlig økonomi, med en tilstedeværende mann?

Saken kan ses fra mange vinkler, men jeg synes selvfølgelig du skal diskutere din frustrasjon med mannen din, for å se om det er mulig å finne noen middelveier.

[nitni]

Når man blir et par, er vel det fordi man ønsker å dele tid sammen. Slikt sett kan jeg forstå frustrasjonen din.

Men når hans arbeidsmønster var kjent fra før forholdet tok til, visste du jo hva du gikk til.... Som selvstendig næringsdrivende er det lett å bli oppslukt av jobben, og det er eiers egen innsats som i stor grad avgjør om firmaet er "liv laga", men det vet du jo sikkert fra før av.

Du har en fraværende mann i et stort fint hus, med god økonomi, etc. Ville du vært lykkeligere i en liten leilighet, med dårlig økonomi, med en tilstedeværende mann?

Saken kan ses fra mange vinkler, men jeg synes selvfølgelig du skal diskutere din frustrasjon med mannen din, for å se om det er mulig å finne noen middelveier.

Men nå satt han jo ikke bare å jobbet på kontoret. Men han ser på tv der og snakker med familie i tlf.

[Gjest Montass]

Han jobber ei uke fra 14.15-24.00. Ei uke fra 06.00-14.15.

Men det er veldig ofte han jobber mye mer. De ukene han begynner tidleg så jobber han ofte til seks på kvelden eller 9 på kvelden.

De ukene han begynner seint så begynner han ofte klokka 12.00 istendenfor 14.15.

Så ser han ikke masse...

[Gjest Teatrika]

Jeg og mannen min har to timer på morgenen med, så setter vi oss i bilen og kjører 3 kvarter til jobb sammen, så jobber vi sammen i 8 timer, før vi setter oss i bilen og kjører 3 kvarter igjen. Så er det middag som vi lager i fellesskap og TV-titting til jeg kryper inn i armkroken i senga og sover. Så er det påan igjen:-) Hmmm, det ble 24 timer det:-)

[Gjest sandex]

Du er IKKE kravstor nei - derimot har din mann fått en uvane som du bør snu! Tror han at du er en hushjelp som skal ta seg av hans familie? Eller tror han fortsatt at han er ungkar?

Nei, ta et RIKTIG oppgjør! Jobben er ikke alt... uansett kommer han til å angre seg når barna er store og ikke kjenner han. Da kan han angre på alt han har gått glipp av!

[Gjest Elextra]

Vi jobber ganske mye begge to, så vi synes nok vi har for lite tid både sammen vi to og sammen alle fire.

Men heldigvis prioriterer vi dette begge to, så jeg må jo si vi ser hverandre ganske mye. Alt med barn og hus deler vi på, heldigvis, ellers hadde nok alt skåret seg.

[Gjest KariKruskakli]

Mannen min kommer hjem 18.30.

Tirsdager og torsdager ser jeg han ikke før i 19-tiden, da han henter sønnen vår på treninga rett etter jobben.(Jeg kjører han dit)

Når han kommer hjem, spiser han restene etter middagen. Stor sett er jeg og ungene ferdig med å spise middag på den tiden.

Om kvelden ordner han en del ting i forbindelse med jobb nr.2. han driver eget firma i tillegg til den vanlige jobben sin.

Jeg har vent meg til situasjonen. Jeg har korte arbeidsdager og tross alt synes jeg det er mye bedre nå enn da han jobbet utenbys og bare kom hjem i helgene.

For meg er det luxus i forhold. Nå kan vi dele på å følge sønnen vår til oppfølging på sykehuset( Det går en del dager til det)

Vi kan dele på kjøring/ henting av fritidsaktiviter, tannlege, foreldremøter og konferansetimer osv osv.

Og ikke minst har jeg noen å snakke med om kveldene. Noen å dra på handleturer med osv.

Jeg synes i grunnen at hverdagen er fin nå, selv om vi ikke samles til middag.

Det var tyngre den gangen han bare kom hjem i helgene og alt falt på meg.

[Gjest Ramina]

Selv om du vissta hva du gikk til så er det ikke alltid vi vet hva det er snakk om før vi står med begge bena plantet i det og skjønner at det ikke var som vi trodde alikavel.

Vi kan ikke alltid vite hvordan vi vil reagere på ting til enhver tid, vi tror det går bra men så forandrer ting seg.

Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med mannen din. Fortell ham at du trodde du skulle takle situasjonen men at det desverre ikke ble slik alikavel.

Fortell at du mistrives veldig, at du har vondt i magen av savnet etter en ektamann og far.

Fortell at du ønsker at dere er sammen litt mer som en familie.

Så er det å håpe at han skjønner alvoret og kan moderere ting litt slik at dere får kommet sammen som en familie.

Jeg ville følt meg veldig tris i en sånn situasjon, jeg er veldig i et forhold når jeg har et.

Min mann og jeg koser oss på morgenen.

Han er hjemme 16 - 17 tiden, og er hjemme hele tiden etter det.

Vi har også kontor, men sitter der ofte sammen.

Eller han tar med pctelefonen sin på kjøkkenet for å sitte med meg.

Sett bort fra de timene med jobb om dagen så er vi sammen støtt.

Vi trives veldig godt i hverandres selvskap og føler begge at vi har "mistet" mye av dagen om vi blir "forstyrret" av noe.

Lykke til.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tviler på at jeg hadde orket å være lenge i et slikt forhold. Han føler kanskje at han gjør nok ved å jobbe helsa av seg for å skaffe penger, men det han går glipp av vil han aldri få sjansen til å få tilbake!

"Jeg tviler på at jeg hadde orket å være lenge i et slikt forhold"

Er du ikke litt vel rask i uttalesene her nå?

Er det så enkelt?

Så lenge man ikke lever helt A-4, så er det bare å gi opp?

"men det han går glipp av vil han aldri få sjansen til å få tilbake!"

Det er sant, men det er mange som lever en hektisk hverdag.

Hva er alternativet for innskriveren?

Skille seg?

Får man bedre tid til ungene om man skal dele på samværet og være uten barna i flere dager i strekk?

[Lillemus]

"Jeg tviler på at jeg hadde orket å være lenge i et slikt forhold"

Er du ikke litt vel rask i uttalesene her nå?

Er det så enkelt?

Så lenge man ikke lever helt A-4, så er det bare å gi opp?

"men det han går glipp av vil han aldri få sjansen til å få tilbake!"

Det er sant, men det er mange som lever en hektisk hverdag.

Hva er alternativet for innskriveren?

Skille seg?

Får man bedre tid til ungene om man skal dele på samværet og være uten barna i flere dager i strekk?

Hva skal man være i et forhold for om det eneste man ser av mannen sin er ryggen hans i sengen? Om man aldri gjør noe sammen? Om jobben betyr absolutt alt for mannen?

Har hørt flere her inne si at de ga barnet sitt en far ved å skille seg fra ham slik at han faktisk måtte ha samvær med barnet. Trist, men sant.

[Gjest KariKruskakli]

Hva skal man være i et forhold for om det eneste man ser av mannen sin er ryggen hans i sengen? Om man aldri gjør noe sammen? Om jobben betyr absolutt alt for mannen?

Har hørt flere her inne si at de ga barnet sitt en far ved å skille seg fra ham slik at han faktisk måtte ha samvær med barnet. Trist, men sant.

"Hva skal man være i et forhold for om det eneste man ser av mannen sin er ryggen hans i sengen?"

Ok;)

Jeg synes dette kunne være et interesant tema og diskutere, men når du setter det slik på spissen, blir det vanskelig;)

Jeg fikk ikke inntrykk av at det var slik det det var, men at mannen jobber mye.

Hvor ofte ser du kjæresten da?