Høyde versus motorisk utvikling, Kina

[Li Mingli]

Har med interesse lest innlegg her om høyden til 3 og 4 åringer fra Kina. Jeg er mest opptatt av om de barna som er lave iforhold til norskfødte barn mestrer fysiske utfordringer like godt som disse; dvs. kan sykle, klatre osv. like godt som jevnaldrende. Min jente på 5.5 år fra Kina er nå 105 cm. lang. Hun er en litt engstelig type og tør og mestrer mindre i klatrestativet enn de andre jevnaldrende jentene i barnehagen og hun kan ikke sykle enda. Hun blir også ganske fort sliten hvis hun for eksempel går tur på bena eller på ski. Er en ganske spinkel jente. Flott om noen deler erfaringer med meg.

[Xiao Tao :-D]

Tror ikke det har noe med høyde å gjøre, men sikkert med personlighet. Min eldste kinajente er høydemessig som din (5 år og 104,5 cm), men når det gjelder motorikk er hun nok foran jevnaldrende og tørr mer enn de fleste. Det samme gjelder småen på 2 1/2.

Barn er forskjellig - har sett mange nok barn i familien (har 23 nevøer/nieser) til å vite at spekteret er kjempestort for hva de tørr og ikke tørr, kan og ikke kan i den alderen.

Jeg tror det viktigste er at hun får velge sitt eget tempo så hun ikke får motvilje, men får rikelig med tilgang til fysisk utfoldelse og oppmuntring. Viktig å få ros for de små steg de tar etterhvert.

Jeg tror at de fleste barn blir lei når de skal gå selv på lengre turer. Mine små vil heller ikke gå så mye selv når vi er ute på tur - de blir fort leie. Kanskje det å gå er litt kjedelig. Men hvis vi finner på litt gøy underveis, finne kongler, klatre i trær osv. Da blir det noe annet og det blir som oftest en gøy tur. Å klatre litt i trær og på steiner og små bergknauser vil gi god motorisk utfordring.

Vi har laget små ting i hagen som de kan utfolde seg på. Hva med en tømmerstokk å balansere på, en liten klatrevegg på en meter. Noe som er gøy vil sikkert gi fremgang...Seier i det små gir større selvtillit.

Lykke til

[Gjest ikke noe problem]

Jeg har ei egenfødt datter som er 7 år. Hun lærte ikke å sykle før i sommer. Har aldri brydd seg om å sykle så mye for å øve heller. Ellers hater hun å gå lange turer og er pyse for mye av klatring osv.

Vår kinadatter er noen år mindre og klatrer overalt, balanserer og eier ikke redsel for noe. Hun er liten av vekst.

Så hvor barna kommer ifra har ingenting å si.

[AAA]

Hei!

Eldstemann hos oss er i den korte enden av spekteret. Hun er helt der hun skal være motorisk, men er ikke så veldig eventyrlysten av seg sånn fysisk. Det er ikke henne man finner i toppen på flaggstangen liksom. ;-) Men med unntak av de gangene hun rett og slett ikke rekker (hun var sen til å sykle trehjulssykkel f.eks - nådde ikke ned til pedalene lenge.) så er hun helt på linje med de andre i barnehagen. Derimot er hun veldig spenstig og myk. Hun tar ikke ti øre for å renne ned rutsjebanen i spagat f.eks. (ufattelig, jeg hadde revnet opp til under armene hvis jeg hadde prøvd noe sånn...)

Yngstemann derimot, kan man nok regne med å finne i toppen av flaggstangen med tiden... ;-) Hun er er en skikkelig villgeit og er høyt og lavt og overalt. Hun er også mye høyere enn søsteren var ved samme alder, men ærlig talt så tror jeg det er mer personligheten enn høyden som gjør at de er så forskjellige.

Skjønne er de begge to uansett. :-)

MVH

[Gjest akkurat passe liten]

Tror helt sikkert ikke det har med høyde å gjøre. Min 3-åring (som beskrevet nedenfor 87cm/11kg) er den minste på hennes barnehageavdeling, - men hun er den flinkeste motorisk av alle sammen! Hun elsker å klatre, danse, male, sparke ball, løpe. Folk blir helt imponert av å se den lille jenta være så rask!

Hilsen stolt mamma til ei Kinajente