Noen her som ikke er kristne?

[fei1365380229]

Jeg lurer på hva dere gjør i forhold til det å bli med i kirken osv. i barnehage og skole.

Vi har latt alle ungene bli med på lik linje med alle andre siden det ikke fins noe alternativ lenger og de har selvfølgelig ikke vondt av det har vi ment.

Men i går hadde barnehagen vært i kirken og dere skulle hørt hvordan yngstedattera la ut om Jesus og Gud etterpå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på alle disse spørsmålene jeg . Hva gjør dere som ikke er kristne?

[snø]

Vi lar Bella delta i alt som er, uten betenkning. Verken maen eller jeg definerer oss som kristne, men min datter har erklært at HUN tror i alle fall på Gud (de hadde en særdeles religiøs avdelingsleder i barnehagen en periode, og det har satt sine spor...).

Til det svarer vi at det synes vi er kjempefint at hun tror på Gud, og at det er helt ok for oss. Og når hun spør oss om hvorfor vi ikke tror, så sier vi enkelt og greit at vi bare ikke tror på Gud. Hun har ikke spurt og gravd så mye mer om det, egentlig. Hun er litt for liten til å gå inn i de helt store religiøse diskusjonene ;-)

[favn]

Jeg synes det er rett og riktig at ungene lærer om ting som har hatt og dels har fundamental betydning for den kulturen vi befinner oss i. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk er så 'redde' for historiene om Jesus?

[tiliti]

Hehe, dette er første året vesla har vært med barnehagen i kirken, nå har hun akkurat fylt 5 og jeg følte at hun kanskje ville få noe ut av det mht at samfunnet er bygget på kristne grunnsteiner etc.

Hun kom tilbake og syntes det var ganske kjedelig, men kunne proklamere at Gud var død og lå i en stoooor kasse inne i kirken. (...) ? hihi. Akkurat ja, ikke rart det ikke går så bra i verden for tiden. Nå venter jeg bare at folk skal begynne i valfarte hit

Nei fra spøk til revolver så er det ikke direkte lett i den alderen der man føler at det er vanskelig å forklare, at ungene knapt nok skiller mellom fantasi og virkelighet og kameratene forsøker å skremme vesla med at vi ender i helvete hvis vi ikke er kristne.

Hvis hun spør om noe spesifikt så svarer jeg ut fra hva jeg har av kristendomskunnskap - det har ikke vært noen konflikter enda mellom hva jeg mener og tror og hva hun spør om. For henne er det jo rimelig naturlig å tro på engler, jesus, maria, gud, julenissen og supermann så jeg blir ikke utsatt for så mange spørsmål i kategorien "er det virkelig sånn".

Når den tid kommer blir det vel en samtale om at folk tror forskjellige ting og at det ikke er spesielt enkelt å finne ut hva som er rett. Kanskje er alt rett? Eller ingenting.

Hun går riktignok i en kristen barnehage men det er veldig lite kristendom der, da jeg forhørte meg før vi søkte barnehageplass konkluderte vi at det var mindre aktiv utøving av kristendom i denne private kristne barnehagen enn i de kommunale. Årsaken var at de som opprinnelig startet barnehagen hadde bestemt at dette ikke skulle være noe sted for forkynnelse. SÅ det som er igjen er å lære om historien rundt jul, en mild versjon av påsken og bordvers.

[fei1365380229]

Vi lar Bella delta i alt som er, uten betenkning. Verken maen eller jeg definerer oss som kristne, men min datter har erklært at HUN tror i alle fall på Gud (de hadde en særdeles religiøs avdelingsleder i barnehagen en periode, og det har satt sine spor...).

Til det svarer vi at det synes vi er kjempefint at hun tror på Gud, og at det er helt ok for oss. Og når hun spør oss om hvorfor vi ikke tror, så sier vi enkelt og greit at vi bare ikke tror på Gud. Hun har ikke spurt og gravd så mye mer om det, egentlig. Hun er litt for liten til å gå inn i de helt store religiøse diskusjonene ;-)

Jeg tror nok dattera vår er en "støvsuger" av de helt store ). Vi må virkelig passe oss for alt vi sier hvis vi ikke vil at alle i barnehagen skal vite alt om oss.

Det er nok det som har skjedd her, presten har vel snakket og dattera vår har "sugd" til seg ).

Hun er nok fortsatt for liten til å komme hjem og erklære at hun er kristen, og jeg må innrømme at ingen av de andre ungene mine har blitt kristne eller tror på Gud selvom to av dem faktisk også har hatt en forhenværende kateket til lærer i mange år.

Han ene kom riktignok hjem for mange år siden og spurte om vi trodde på Gud og jeg sa nei, da sa han at det gjorde ikke han heller. Det var bare eventyrhistorier sa han.

[Gjest togli]

Jeg synes det er flott at ungene spør om ting rundt kristendommen uansett om foreldrene er troende eller ikke. Jo mer kunnskaper de får om kristendommen, jo lettere er det vel å ta eget standpunkt senere i livet? Kommer man opp i diskusjoner omkring sannhetsgehalten i kristendommen, gjelder det å ha noe å slå i bordet med. Vet man ingenting/lite, er det verre å ha gode argumenter også!

Vi pleier å si at noen mennesker tror at Gud og/eller jesus finnes, mens andre mennesker ikke tror på dette her. Deretter forteller vi litt omkring hva vi tror på, men at vi forøvrig ikke er sikre på hva som er sant eller ikke.

[fei1365380229]

Hehe, dette er første året vesla har vært med barnehagen i kirken, nå har hun akkurat fylt 5 og jeg følte at hun kanskje ville få noe ut av det mht at samfunnet er bygget på kristne grunnsteiner etc.

Hun kom tilbake og syntes det var ganske kjedelig, men kunne proklamere at Gud var død og lå i en stoooor kasse inne i kirken. (...) ? hihi. Akkurat ja, ikke rart det ikke går så bra i verden for tiden. Nå venter jeg bare at folk skal begynne i valfarte hit

Nei fra spøk til revolver så er det ikke direkte lett i den alderen der man føler at det er vanskelig å forklare, at ungene knapt nok skiller mellom fantasi og virkelighet og kameratene forsøker å skremme vesla med at vi ender i helvete hvis vi ikke er kristne.

Hvis hun spør om noe spesifikt så svarer jeg ut fra hva jeg har av kristendomskunnskap - det har ikke vært noen konflikter enda mellom hva jeg mener og tror og hva hun spør om. For henne er det jo rimelig naturlig å tro på engler, jesus, maria, gud, julenissen og supermann så jeg blir ikke utsatt for så mange spørsmål i kategorien "er det virkelig sånn".

Når den tid kommer blir det vel en samtale om at folk tror forskjellige ting og at det ikke er spesielt enkelt å finne ut hva som er rett. Kanskje er alt rett? Eller ingenting.

Hun går riktignok i en kristen barnehage men det er veldig lite kristendom der, da jeg forhørte meg før vi søkte barnehageplass konkluderte vi at det var mindre aktiv utøving av kristendom i denne private kristne barnehagen enn i de kommunale. Årsaken var at de som opprinnelig startet barnehagen hadde bestemt at dette ikke skulle være noe sted for forkynnelse. SÅ det som er igjen er å lære om historien rundt jul, en mild versjon av påsken og bordvers.

På skolen er det sånn at de som ikke er medlem av statskirken kan velge om de vil gå på gudstjenesten før jul eller ikke, fikk brev om det.

De to eldste ungene mine syns det er kjempekjedelig, men sa at de heller gikk for det opplegget som var på skolen varte sikkert mye lenger

[Gjest theoline]

Ser ikke på meg selv som kristen iallefall, er ikke konfirmert engang!

Men jeg døpte sønnen min, det var jeg aldri i tvil om!

De må gjerne frelse gutten min i skole og barnehage for min del, og så lettlurt han er er det ikke langt ifra at det har skjedd, hehe!

Vi har jo kristen formålsparagraf på alle skoler og barnehager her i landet, med enkelte unntak, og jeg er fullt klar over hva det betyr i forhold til jul og påske!

Så når femåringen spør om Jesus, Gud og alle de der er på rett, svarer jeg at jeg ikke vet sikkert, greit nok svar det, og sannheten er jo at jeg ikke vet med 100% sikkerhet, for jeg tror jo at Jesus faktisk har gått rundt her på jorda!

Han har vel ikke vondt av å tro tenker jeg, barnetroen ser jeg ikke noe negativt i!

[fei1365380229]

Jeg synes det er rett og riktig at ungene lærer om ting som har hatt og dels har fundamental betydning for den kulturen vi befinner oss i. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk er så 'redde' for historiene om Jesus?

Jeg sa ikke at jeg var redd for noen historier om Jesus, jeg bare spurte hva andre som ikke var kristne svarte.

Som jeg sa så er våre unger med på alt i religionstimene selvom de ikke er døpt og man kan få fritak, det hender også at de er på fritidsklubben som er kristen. Det eneste kjedelige der syns de er at de må ha bibelstund.

[Gjest neofix]

Jeg er ikke kristen.

I barnehagen har de nå i desember en enkel gjennomgang av juleevangeliet. Det syns jeg er greit, så lenge de også snakker om julenissen og alle de andre myter, eventyr og historier som er knyttet til julen.

Kirkebesøk syns jeg er unødvendig, og jeg ville motsatt meg det. Dvs jeg ville tatt det opp på foreldremøte og sagt at dette burde de la være. Men jeg ville ikke nektet ungene mine å bli med hvis det alt ble arrangert tur i kirken.

[Gjest Pås]

Jeg synes det er flott at ungene spør om ting rundt kristendommen uansett om foreldrene er troende eller ikke. Jo mer kunnskaper de får om kristendommen, jo lettere er det vel å ta eget standpunkt senere i livet? Kommer man opp i diskusjoner omkring sannhetsgehalten i kristendommen, gjelder det å ha noe å slå i bordet med. Vet man ingenting/lite, er det verre å ha gode argumenter også!

Vi pleier å si at noen mennesker tror at Gud og/eller jesus finnes, mens andre mennesker ikke tror på dette her. Deretter forteller vi litt omkring hva vi tror på, men at vi forøvrig ikke er sikre på hva som er sant eller ikke.

Jeg regner meg som personlig kristen, og jeg svarer akkurat som du gjør! "Noen tror på vår gud, noen tror på andre guder, noen tror ikke på noen gud overhodet. Det handler om å TRO, ikke å vite!"

mvh

[fei1365380229]

Jeg er ikke kristen.

I barnehagen har de nå i desember en enkel gjennomgang av juleevangeliet. Det syns jeg er greit, så lenge de også snakker om julenissen og alle de andre myter, eventyr og historier som er knyttet til julen.

Kirkebesøk syns jeg er unødvendig, og jeg ville motsatt meg det. Dvs jeg ville tatt det opp på foreldremøte og sagt at dette burde de la være. Men jeg ville ikke nektet ungene mine å bli med hvis det alt ble arrangert tur i kirken.

Vi fikk et skriv om at de som ikke ville at ungene skulle være med på kirkebesøket kunne si fra så skulle de finne på noe annet i barnehagen, så det var ikke noe man måtte være med på.

[favn]

Jeg sa ikke at jeg var redd for noen historier om Jesus, jeg bare spurte hva andre som ikke var kristne svarte.

Som jeg sa så er våre unger med på alt i religionstimene selvom de ikke er døpt og man kan få fritak, det hender også at de er på fritidsklubben som er kristen. Det eneste kjedelige der syns de er at de må ha bibelstund.

Nå trodde jeg ikke konkret at du er 'redd' -

men i sin alminnelighet tror jeg altså det er greit at ungene lærer om den religionen som tross alt står 'oss' nærmest og som har formet mye av vår kultur.

Jeg kan feks ikke forestille meg at jeg skulle blitt voksen uten å hatt kjennskap/kunnskap om Jesus. Det hadde vært et kraftig minus i dannelsen simpelthen.

Når det er sagt, hadde jeg ikke akkurat jublet over bibelstund for ungene, menmen...

[snø]

Jeg tror nok dattera vår er en "støvsuger" av de helt store ). Vi må virkelig passe oss for alt vi sier hvis vi ikke vil at alle i barnehagen skal vite alt om oss.

Det er nok det som har skjedd her, presten har vel snakket og dattera vår har "sugd" til seg ).

Hun er nok fortsatt for liten til å komme hjem og erklære at hun er kristen, og jeg må innrømme at ingen av de andre ungene mine har blitt kristne eller tror på Gud selvom to av dem faktisk også har hatt en forhenværende kateket til lærer i mange år.

Han ene kom riktignok hjem for mange år siden og spurte om vi trodde på Gud og jeg sa nei, da sa han at det gjorde ikke han heller. Det var bare eventyrhistorier sa han.

Selv om vi ikke definerer oss som kristne selv, er det helt uproblematisk for oss om Bella skulle finne ut at hun vil være kristen selv, det er vel derfor vi har et relativt avslappet forhold til det. Vi har mange venner som er troende - til og med ei som er prest - og jeg har ikke noe problem med at noen velger å være kristne, jeg klarer bare ikke å tro selv :-)

Vi svarer så godt vi kan på hennes spørsmål. Når hun spør om Gud og Jesus, så sier vi det som det er - noen tror at Gud skapte jorden. Og Jesus er jo en historisk person, så han tror vi jo på. Vi tror bare ikke at han er Gud sin sønn.

Det er rett og slett religonsfrihet i heimen vår ;-) Jeg bryr meg ikke så mye om hvor mye/lite det fokuseres på kristendom i barnehagen - jeg regner med at Bella til slutt kommer til å ta sine egne valg om hva hun tror og ikke tror på - akkurat som vi foreldre har gjort (jeg har vokst opp med kristne foreldre selv).

[fei1365380229]

Jeg regner meg som personlig kristen, og jeg svarer akkurat som du gjør! "Noen tror på vår gud, noen tror på andre guder, noen tror ikke på noen gud overhodet. Det handler om å TRO, ikke å vite!"

mvh

Det er vel egentlig det jeg gjør også.

Det er bare det at jeg ikke har fått disse spørsmålene og konstateringene før når de var så små som 4 år. Lurer på hva slags preken de hadde egentlig

[Gjest neofix]

Vi fikk et skriv om at de som ikke ville at ungene skulle være med på kirkebesøket kunne si fra så skulle de finne på noe annet i barnehagen, så det var ikke noe man måtte være med på.

Det er jo forsåvidt greit. Jeg ville likevel i etterkant tatt det opp på foreldremøtet med håp om å få slutt på kirkebesøk i barnehagen... :-) Litt sær sånn, ja.

Problemet tror jeg er at når de gjør det sånn så vil de fleste velge å sende ungene i kirken selv om de egentlig ikke vil, for at ungene skal slippe å skille seg ut eller være de eneste som blir igjen. Men i realiteten kan det hende at det er mange som egentlig ikke ønsker dette. Da er det ryddigere å ta det opp på foreldremøtet og høre hva folk synes.

[fei1365380229]

Nå trodde jeg ikke konkret at du er 'redd' -

men i sin alminnelighet tror jeg altså det er greit at ungene lærer om den religionen som tross alt står 'oss' nærmest og som har formet mye av vår kultur.

Jeg kan feks ikke forestille meg at jeg skulle blitt voksen uten å hatt kjennskap/kunnskap om Jesus. Det hadde vært et kraftig minus i dannelsen simpelthen.

Når det er sagt, hadde jeg ikke akkurat jublet over bibelstund for ungene, menmen...

Nei, jeg gjorde ikke det jeg heller, men det er den eneste ungdomsklubben for de under ungdomsskolealder og det har pizzakvelder, dansekvelder, spillkvelder osv. og det er jo stas

[morsan]

Jeg er ikke kristen, men har en sønn som er døpt (først og fremst etter farens ønske), og da bør vi vel strengt tatt følge opp med litt kristen oppseding, dvs la han få delta på slike gudstjenester. :-)

Jeg gjorde jo det selv i min barndom, og kristendommen er jo en del av vår kulturbakgrunn.

Men da han som yngre tok opp hsitorier om Gud og Jesus svarte jeg verken at dette var tull eller at det var sant - jeg sa at noen tror ditt og noen tror datt.

Nå har han helt av seg selv og helt uten forkynnelse fra min side bestemt at han ikke er kristen.

Men jeg lar han få gå i kjerka, lell! :-) Han er fortsatt døpt! *S*

[Gjest togli]

Jeg regner meg som personlig kristen, og jeg svarer akkurat som du gjør! "Noen tror på vår gud, noen tror på andre guder, noen tror ikke på noen gud overhodet. Det handler om å TRO, ikke å vite!"

mvh

Enig! Jeg kan nok ikke kalle meg personlig kristen, til det er tvilen for stor. Jeg tror likevel det finnes en høyere makt, kall det Gud eller hva du vil...

[fei1365380229]

Det er jo forsåvidt greit. Jeg ville likevel i etterkant tatt det opp på foreldremøtet med håp om å få slutt på kirkebesøk i barnehagen... :-) Litt sær sånn, ja.

Problemet tror jeg er at når de gjør det sånn så vil de fleste velge å sende ungene i kirken selv om de egentlig ikke vil, for at ungene skal slippe å skille seg ut eller være de eneste som blir igjen. Men i realiteten kan det hende at det er mange som egentlig ikke ønsker dette. Da er det ryddigere å ta det opp på foreldremøtet og høre hva folk synes.

Jeg tror ikke jeg tørr. Tok det nemlig opp når kirken kom og skulle drive frivillig trosopplæring på Sfo, som eneste frivillige organisasjon og da var det mange som mente at det gjorde vel ingenting.