Nå føler jeg meg som en liten fjortis altså

[skygge]

Har 30 års dag til søndag og jeg og samboeren hadde egentlig planer om å gå ut og spise den kvelden.

Svigermor ringte og inviterte oss til middag kl 15 samme dag, hun har nemlig bursdag dagen etter og ville feire oss begge på denne måten.

Må vel bare innrømme at svigermor er ikke min favoritt person, så jeg ble ikke så kjempeglad å måtte gå med på den invitasjonen for å holde freden. Men følte at jeg måtte takke ja, så jeg gjorde det men sa samtidig at vi egentlig hadde planer om å gå ut og spise med noen venner senere om dagen. Jo da, det var så greit at.. Og hun sa at hun var villig til å være barnevakt og greier.

Men hun har en skikkelig dårlig uvane, hun sier først ja til å være barnevakt. Men når det nærmer seg så ringer hun og sier nei allikavel. Og i dag så ringte hun samboeren min og var drit sur, hun skulle nemlig ikke være barnevakt, hun ville nemlig feire sin bursdag på sine premisser og bla, bla, bla..

For det første så kunne hun sagt nei til å være barnevakt hvis hun ikke hadde lyst. Det har hun gjort før og jeg har flere ganger sagt at ingen blir sur hvis hun gjør det.

Og for det andre så har hun ikke bursdag før til mandagen, og hun jobber ikke, og hun har god anledning til å feire sin dag da siden min samboer har tatt ut noen fridager og hennes andre sønn er ferdig tidlig på jobb.

Men neida, hun må jo selvfølgelig lage show at min 30 års dag kommer i veien for hennes bursdagsfeiring.ohhh..

Men det som irriterer vettet av meg er at hun sier ja og så nei, og så gir hun ikke beskjed før i siste liten og da har andre mulige barnevakter lagt planer slik at vi står da uten barnevakt.

Føler meg som en liten fjortis at jeg lar dette gå på nervene mine, men greier liksom ikke å la være heller.

Heldigvis så er svigerfar villig til å stille opp denne gangen (de er skilte) slik at vi går ut med vennene våre alikavel.

Men hun har nå gitt sønnen sin og meg dårlig samvittighet for at vi er så fryktelig egoistiske og hensynsløse fordi vi ikke dropper våre planer.

Så nå går jeg bare å gruer meg til søndagen, blir skikkelig koselig å spise der. Man får nemlig virkelig merke at hun ikke er fornøyd, så stemningen er ikke avslappet. Har såååå utrolig lyst til å slippe dette maset, men vet at hvis jeg ikke møter opp så blir det mye vanskeligere.

Det er liksom ikke det at det ikke passer for henne å være barnevakt, men at hun gang på gang sier at det er bare å spørre. Hun storkoser seg så at... men så når vi endelig spørr så blir det sånn ja og så nei og så bli sur og bla, bla, bla.. ohhh.

Litt vanskelig å forklare det hele her men jeg har virkelig anstrengt meg for å svelge kameler i åresvis for å holde freden (gjelder andre ting da)

men jeg merker at hun går meg virkelig på nervene. Begynner å bli lei av å bite sammen tennene og ikke si noe som helst.

Føler heller ikke at jeg kan lufte ut frustrasjonen på min samboer siden dette er hans mor og de er svært knyttet til hverandre.

Men innerst inne så har jeg en mistanke om at hun syns det er vanskelig at han har en familie nå og 3 små barn. Og ikke har den samme tiden med henne som før. Selvom han stiller opp og hjelper henne så godt han kan.

Puuuuuhhhhhh.. deilig å bare få det ut en plass.... skikkelig fjortis som sagt

Kunne ha skrevet mye mer men ... setter et punktum her.

[Lillemus]

Mange gutte-mødre er sånn har jeg inntrykk av, håper bare at jeg ikke blir sånn selv!

Min eks-svigermor slapp aldri taket i sin sønn... (og omvendt) Min nåværende kjæreste ser også sine foreldre hyppig, men dog på en noe sunnere måte tror jeg, han blir ikke forgudet av sine foreldre på samme måte. Heldigvis i grunnen, det var faktisk temmelig slitsomt og irriterende innimellom å vite at man aldri ble hans kvinne nr. 1, men alltid kom etter mamma.

Har du snakket med samboeren din om dette?

[skygge]

Mange gutte-mødre er sånn har jeg inntrykk av, håper bare at jeg ikke blir sånn selv!

Min eks-svigermor slapp aldri taket i sin sønn... (og omvendt) Min nåværende kjæreste ser også sine foreldre hyppig, men dog på en noe sunnere måte tror jeg, han blir ikke forgudet av sine foreldre på samme måte. Heldigvis i grunnen, det var faktisk temmelig slitsomt og irriterende innimellom å vite at man aldri ble hans kvinne nr. 1, men alltid kom etter mamma.

Har du snakket med samboeren din om dette?

Jepp, tror at du har et poeng.

Det er på grensen av forgudning, han kan ikke gjøre noe galt og han er så perfekt at... hehe.. ja det er nok lenge siden de to bodde under samme tak

Snakket litt forsiktigt med samboeren i går og han var enig i at hun oppfører seg merkelig til tider. Og at han faktiskt ble skuffet at hun måtte gjøre det akkurat rundt min 30 års dag. Og han skjønte heller ikke logikken bak at hun var så opptatt med å feire sin bursdag akkurat på søndag. Men sånn er hun bare, sa han.

Har på følelsen at hun faktiskt ønsker konflikter så jeg har ikke lyst til å gi henne det.

Begynner jo å kjenne henne litt, og tror at ignorerings taktikk hadde gått henne skikkelig på nervene. At hun ikke får den responsen hun ønsker.

Så på søndag så skal jeg virkelig stålsette meg og ikke ta det opp og smile og være hyggelig som bare det.

Men har lært leksa og hun blir sist på lista når vi trenger barnevakt neste gang.

[Gjest jojomensann]

Mange gutte-mødre er sånn har jeg inntrykk av, håper bare at jeg ikke blir sånn selv!

Min eks-svigermor slapp aldri taket i sin sønn... (og omvendt) Min nåværende kjæreste ser også sine foreldre hyppig, men dog på en noe sunnere måte tror jeg, han blir ikke forgudet av sine foreldre på samme måte. Heldigvis i grunnen, det var faktisk temmelig slitsomt og irriterende innimellom å vite at man aldri ble hans kvinne nr. 1, men alltid kom etter mamma.

Har du snakket med samboeren din om dette?

Det med forgudning:

Min svigermor har sagt flere ganger når vi har snakket om hennes sønn at jeg er nå heldig som har en sånn kjernekar. Hun nevner ikke meg, ikke før svigerinnen min påpeker at han er heldig som har meg og. Da først sier svigermor at ja, han er heldig og

[rerun]

Svigermor vil feire bursdag på sin premisser og du vil feire bursdag på dine premisser. Hvorfor skal du ikke være like flink som henne til å si fra om at det er det du vil? Takk høflig nei til middagsinvitasjonen, følg de planene dere hadde lagt, ferdig med det.

[org]

Det med forgudning:

Min svigermor har sagt flere ganger når vi har snakket om hennes sønn at jeg er nå heldig som har en sånn kjernekar. Hun nevner ikke meg, ikke før svigerinnen min påpeker at han er heldig som har meg og. Da først sier svigermor at ja, han er heldig og

Samme her... Får lyst til å si noe skikkelig stygt når så skjer, men lar det være. Du vet, den husfreden...

[morsan]

Kunne ikke falt meg inn å feire 30-årsdagen min felles med svigermors bursdag med middag hos henne.

Og det med å si ja og så nei er direkte ufiint! Det kunne i verste fall ha medført at det var for sent å skaffe annen barnevakt.

helt ok å bli irritert over dette synes jeg.

[Gjest GA]

Hun sa ja, og så nei etter å ha tenkt seg om.

Da kan jo du også si nei til middagen hos henne?

-det er likt for alle!

[Gjest jojomensann]

Samme her... Får lyst til å si noe skikkelig stygt når så skjer, men lar det være. Du vet, den husfreden...

Det er bra det ikke bare er jeg som opplever dette da:)

Når vi er hos mine foreldre går ikke min mor og sier til han at han er heldig som har funnet meg. Hun prøver heller å være høflig ved å si positive ting til han

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skal passe meg for at jeg aldri blir slik når sønnen min gifter seg.

Jeg tror vi mødre duller mer med sønnene enn med døtrene. Ihvertfall er jeg slik. Datteren min har alltid vært til å stole på og ordner og fikser og er så selvstendig. Sønnen min på passes på så han ikke glemmer ditt og datt.

Dette kan man lett bringe med seg videre til voksen alder. Man greier ikke å legge fra seg kontrollen. Og dermed blir man sjalu på svigerdatter. Huff, nei jeg vil ikke bli slik.

Egentlig synes det virker som svigermor prøver å ødelegge 30-årsfeiringen for deg. Hvorfor i alle dager feire hennes bursdag på DIN dag.

Jeg hadde takket nei jeg altså. Sagt at det blir litt vanskelig iom at dere skal ut å feire bursdagen med dine venner.

Selv har jeg en fryktelig snill svigermor. Men hun er litt oversnill. Det blir litt for mye av det gode noen ganger.

[Mrs. Wallace]

Mange gutte-mødre er sånn har jeg inntrykk av, håper bare at jeg ikke blir sånn selv!

Min eks-svigermor slapp aldri taket i sin sønn... (og omvendt) Min nåværende kjæreste ser også sine foreldre hyppig, men dog på en noe sunnere måte tror jeg, han blir ikke forgudet av sine foreldre på samme måte. Heldigvis i grunnen, det var faktisk temmelig slitsomt og irriterende innimellom å vite at man aldri ble hans kvinne nr. 1, men alltid kom etter mamma.

Har du snakket med samboeren din om dette?

Jeg tror egentlig problemet ligger vel så mye hos guttene som hos mødrene.

Døtre er nok mer opptatt av å løsrive seg fra mamma i ungdomstiden, og dermed kan man bygge opp et sunnere forhold med klarere grenser i voksen alder.

Gutta er strålende fornøyd med å bli stelt med, oppvartet og dullet med av mamma, og en masse menn unngår dessuten familiekonflikter som pesten, dermed får aldri mamma noen korrigering på oppførselen sin fra sønnen.

Nå generaliserer jeg grovt, altså - men ettersom vi først er inne på det.... ;o)

[morsan]

Jeg tror egentlig problemet ligger vel så mye hos guttene som hos mødrene.

Døtre er nok mer opptatt av å løsrive seg fra mamma i ungdomstiden, og dermed kan man bygge opp et sunnere forhold med klarere grenser i voksen alder.

Gutta er strålende fornøyd med å bli stelt med, oppvartet og dullet med av mamma, og en masse menn unngår dessuten familiekonflikter som pesten, dermed får aldri mamma noen korrigering på oppførselen sin fra sønnen.

Nå generaliserer jeg grovt, altså - men ettersom vi først er inne på det.... ;o)

Tror du er inne på mye her ja..... ;-)

[Lillemus]

Jeg tror egentlig problemet ligger vel så mye hos guttene som hos mødrene.

Døtre er nok mer opptatt av å løsrive seg fra mamma i ungdomstiden, og dermed kan man bygge opp et sunnere forhold med klarere grenser i voksen alder.

Gutta er strålende fornøyd med å bli stelt med, oppvartet og dullet med av mamma, og en masse menn unngår dessuten familiekonflikter som pesten, dermed får aldri mamma noen korrigering på oppførselen sin fra sønnen.

Nå generaliserer jeg grovt, altså - men ettersom vi først er inne på det.... ;o)

Jeg tror du har helt rett jeg. ) Og krysser alt jeg har for at jeg skal huske dette til poden blir større, får kjæreste® og flytter ut!

[laban]

Kunne ikke falt meg inn å feire 30-årsdagen min felles med svigermors bursdag med middag hos henne.

Og det med å si ja og så nei er direkte ufiint! Det kunne i verste fall ha medført at det var for sent å skaffe annen barnevakt.

helt ok å bli irritert over dette synes jeg.

Signerer her...

...og noterer enda flere underlige punkter på lista over hvordan jeg _ikke_ skal oppføre meg hvis jeg noen gang blir farmor...

[fyrlykt]

Dere må markere dere skikkelig, si nei til alle påfunnene hennes og leve eget liv. Mulig hun blir sur en periode, men det går over. Og når det er over har hun mer respekt for dere og surmuler ikke for bagateller.

Voksne folk skal ikke være nødt til å danse etter sine foreldres pipe.

[Glimtipper]

Jeg tror egentlig problemet ligger vel så mye hos guttene som hos mødrene.

Døtre er nok mer opptatt av å løsrive seg fra mamma i ungdomstiden, og dermed kan man bygge opp et sunnere forhold med klarere grenser i voksen alder.

Gutta er strålende fornøyd med å bli stelt med, oppvartet og dullet med av mamma, og en masse menn unngår dessuten familiekonflikter som pesten, dermed får aldri mamma noen korrigering på oppførselen sin fra sønnen.

Nå generaliserer jeg grovt, altså - men ettersom vi først er inne på det.... ;o)

Signerer på denne.

Men det gjør jeg jo vanligvis på det du sier, Mrs. Wallace

[Mrs. Wallace]

Signerer på denne.

Men det gjør jeg jo vanligvis på det du sier, Mrs. Wallace

Hehe, vi er sannelig kloke. ;o)

[Glimtipper]

Hehe, vi er sannelig kloke. ;o)

Ja, ikke sant...

Jeg tror nok jeg oftere er enig med deg, enn du med meg, da

[morsan]

Signerer her...

...og noterer enda flere underlige punkter på lista over hvordan jeg _ikke_ skal oppføre meg hvis jeg noen gang blir farmor...

*hi hi*

[DarkPink]

Jeg synes ikke det er du som er fjortis i denne historien.. =)