Special needs-barn

[Gjest hepatittB]

Var inne på SN-lista hos AF, og så at det var ganske mange barn med HepatittB der.

Hvorfor er disse barna overrepresentert (for øyeblikket ihvertfall)?

Er det fordi det er farlig?

Er det fordi vordende foreldre vet for lite om hepatitt B?

Hva syns dere? Kunne dere tenkt dere å adoptere et ellers friskt barn, men med HepatittB? Hvorfor? Hvorfor ikke?

[hep]

Når det gjelder Hepatitt B så er jeg sikker på at det er lite kunnskap rundt omkring.

Jeg er glad jeg ikke visste at det barnet vi fikk hadde hep b. smitte.

Fordi jeg visste så lite ville jeg antagelig sagt nei.

MEN da ville vi ikke hatt verdens flotteste barn nå, ikke sant?

Nå som jeg sitter inne med mer kunnskap er det annerledes.

Legger likevel ikke skjul på at det medfører en del sider som ikker så hyggelige.

Man har alltid tanken på at barnet kan bli sykt. Man må alltid passe på blodsøl. Man må være forsiktig med hvem man informerer.

Har opplevd en del i forbindelse med det, MEN tenk på alternativet for barnet også.

Vi har fått verdens beste barn og barnet får en fin familie/oppvekst. (Mener jeg da)

[Gjest hepatittB]

Når det gjelder Hepatitt B så er jeg sikker på at det er lite kunnskap rundt omkring.

Jeg er glad jeg ikke visste at det barnet vi fikk hadde hep b. smitte.

Fordi jeg visste så lite ville jeg antagelig sagt nei.

MEN da ville vi ikke hatt verdens flotteste barn nå, ikke sant?

Nå som jeg sitter inne med mer kunnskap er det annerledes.

Legger likevel ikke skjul på at det medfører en del sider som ikker så hyggelige.

Man har alltid tanken på at barnet kan bli sykt. Man må alltid passe på blodsøl. Man må være forsiktig med hvem man informerer.

Har opplevd en del i forbindelse med det, MEN tenk på alternativet for barnet også.

Vi har fått verdens beste barn og barnet får en fin familie/oppvekst. (Mener jeg da)

Jeg er så enig med deg - som vanlig )

Men - jeg kan ikke fri meg fra å tenke at

1. Jeg ville gitt MYE for å kunne få hentet ihvertfall ètt av disse barna hjem

og

2. Det KUNNE (teoretisk sett) vært mitt barn som sto på den lista. Og DEN tanken er ikke helt god, gitt.

[hep]

Jeg er så enig med deg - som vanlig )

Men - jeg kan ikke fri meg fra å tenke at

1. Jeg ville gitt MYE for å kunne få hentet ihvertfall ètt av disse barna hjem

og

2. Det KUNNE (teoretisk sett) vært mitt barn som sto på den lista. Og DEN tanken er ikke helt god, gitt.

og som vanlig er det få som svarer på disse innleggene )

[snø]

og som vanlig er det få som svarer på disse innleggene )

Muligens fordi det er få som har tenkt særlig over saken? ;o)

For de aller fleste så er det vel snarere alderen som er "problemet" med hensyn til disse barna som det søkes foreldre til, snarere enn Hepatitt B? De er jo 5-6 år gamle, og det er jo dessverre ikke de barna det er lettest å plassere - diagnose eller ei :-(

For min egen del så kan jeg ikke si annet enn at jeg ikke har særlig greie på Hepatitt B, men at det ikke er den diagnosen jeg ville fryktet mest.

Hepatitt B-barn blir vel ofte SN-barn fordi man ikke uten videre kan tildele disse i ordniære tildelinger, om man har diagnosen klar? Men etter å ha sett hvilke barn de søker etter foreldre til på AF-siden, og hvem de klarer å finne foreldre til, så tror jeg ikke at Hepatitt-B-diagnosen i seg selv er noe hinder. Det er barn med atskillig alvorigere diagnoser som får foreldre i Norge. Heldigvis :-)

Beste hilsen fra

[noppy]

og som vanlig er det få som svarer på disse innleggene )

Når du sier at det er få som svarer, tenker du da på at det er få barn med hep b eller at det er få som vil snakke om dette?

Det er kanskje ikke så lett og snakke om tenker jeg.

Hvordan har dere for eksempel møtt omverdenen med et barn som har en smittsom sykdom? Jeg ville syns den biten ville være vanskelig, folk reagerer så forskjellig og har fordommer og blir redde uten grunn.

Kan jeg spørre om det er, har vært vansklig?

[hep]

Når du sier at det er få som svarer, tenker du da på at det er få barn med hep b eller at det er få som vil snakke om dette?

Det er kanskje ikke så lett og snakke om tenker jeg.

Hvordan har dere for eksempel møtt omverdenen med et barn som har en smittsom sykdom? Jeg ville syns den biten ville være vanskelig, folk reagerer så forskjellig og har fordommer og blir redde uten grunn.

Kan jeg spørre om det er, har vært vansklig?

Klart det har vært vanskelig. Man møter jo veldig mange som ikke vet noe om dette. (Slik som meg selv før vi fikk ett barn med Hepatitt B!)

De fleste trenger bare info for å forstå hvordan man "oppfører" seg, men noen behandler oss litt mer som pest og kolera. Det siste er det heldigvis få av.

Det er kontroll på sykehus en til to ganger i året. Blodprøver, ultralyd osv.

Barnehage tar alt fint, noe som resten av helsesystemet også gjør. Vi er forsiktige med hvem vi informerer.

Det som er verst er redselen for at barnet kan bli sykt, og det kan skje - det vet jeg.

Barnet er det mest dyrebare og høyt elskede som finnes i verden. Dette med Hep.B har nok gjort barnet enda mer spesielt for oss.

Hverdagen er som alle andres hverdag tipper jeg, men med en liten tanke i hodet om blodsøl, fall osv.

At det er en del adoptivbarn som kommer til Norge med Hep.B vet jeg også.

Noen av oss har ettt nettverk og er der for hverandre, men vi blir jo litt ensomme, for det er ikke noe du roper ut om till alle og enhver. Noen lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.

Andre, har stor nytte av hverandre. Vi har ikke kontakt daglig, men vi vet at vi er der for hverandre.

Jaja, det var litt om oss )

[noppy]

Klart det har vært vanskelig. Man møter jo veldig mange som ikke vet noe om dette. (Slik som meg selv før vi fikk ett barn med Hepatitt B!)

De fleste trenger bare info for å forstå hvordan man "oppfører" seg, men noen behandler oss litt mer som pest og kolera. Det siste er det heldigvis få av.

Det er kontroll på sykehus en til to ganger i året. Blodprøver, ultralyd osv.

Barnehage tar alt fint, noe som resten av helsesystemet også gjør. Vi er forsiktige med hvem vi informerer.

Det som er verst er redselen for at barnet kan bli sykt, og det kan skje - det vet jeg.

Barnet er det mest dyrebare og høyt elskede som finnes i verden. Dette med Hep.B har nok gjort barnet enda mer spesielt for oss.

Hverdagen er som alle andres hverdag tipper jeg, men med en liten tanke i hodet om blodsøl, fall osv.

At det er en del adoptivbarn som kommer til Norge med Hep.B vet jeg også.

Noen av oss har ettt nettverk og er der for hverandre, men vi blir jo litt ensomme, for det er ikke noe du roper ut om till alle og enhver. Noen lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.

Andre, har stor nytte av hverandre. Vi har ikke kontakt daglig, men vi vet at vi er der for hverandre.

Jaja, det var litt om oss )

Takk for fint svar )

[Gjest hepatitt-lurer]

Klart det har vært vanskelig. Man møter jo veldig mange som ikke vet noe om dette. (Slik som meg selv før vi fikk ett barn med Hepatitt B!)

De fleste trenger bare info for å forstå hvordan man "oppfører" seg, men noen behandler oss litt mer som pest og kolera. Det siste er det heldigvis få av.

Det er kontroll på sykehus en til to ganger i året. Blodprøver, ultralyd osv.

Barnehage tar alt fint, noe som resten av helsesystemet også gjør. Vi er forsiktige med hvem vi informerer.

Det som er verst er redselen for at barnet kan bli sykt, og det kan skje - det vet jeg.

Barnet er det mest dyrebare og høyt elskede som finnes i verden. Dette med Hep.B har nok gjort barnet enda mer spesielt for oss.

Hverdagen er som alle andres hverdag tipper jeg, men med en liten tanke i hodet om blodsøl, fall osv.

At det er en del adoptivbarn som kommer til Norge med Hep.B vet jeg også.

Noen av oss har ettt nettverk og er der for hverandre, men vi blir jo litt ensomme, for det er ikke noe du roper ut om till alle og enhver. Noen lukker seg helt inne og vil ikke snakke om det.

Andre, har stor nytte av hverandre. Vi har ikke kontakt daglig, men vi vet at vi er der for hverandre.

Jaja, det var litt om oss )

Hei. Ser at du nevner et nettverk for adopterte barn med hepatitt B, stemmer det? Er det et eget nettsted? Kan jeg spørre hvilket land du adopterte fra? Vi skal adoptere fra India, og der er det slik jeg har forstått stor andel av befolkningen som har hepatitt B. Er det slik at dere ikke viste noe om diagnosen før hun kom hjem til dere? Jeg har tenkt mye på akkurat dette. Hvordan jeg ville reagere hvis barnet skulle vise seg å ha hepatitt B. Greit å vite om noen å henvende seg til i så tilfelle.