Når introdusere barna for den nye kjæresten?

[LillemorX]

Nå har det gått snart ett år siden separasjonen. Snart ett år siden jeg flyttet fra pappaen til barna mine.

Min eldste på 9 år, håper fortsatt på en gjenforening mellom meg og pappan. Men det kommer aldri til å skje.

Jeg ble sammen en ny mann for ca 2 mnd siden. 9-åringen er svært negativ i forhold til at jeg eller pappan skulle finne oss en ny kjæreste. Forståelig nok det, med tanke på at h*n helst vil ha oss sammen igjen.

Men nå har det altså skjedd. Jeg har funnet meg en ny, som jeg er blitt veldig glad i. Jeg har holdt det hemmelig for barna mine enn så lenge. Synes ikke det har vært tid for å introdusere dem for hverandre.

Men nå begynner jeg å lure på når det egentlig er tid for det? Bare vet at det ikke blir før jul. Skal jeg la det gå sakte men sikkert, uten å røpe for mye av forholdet, men å la dem få bli litt kjent med han som min venn, før noe annet?

Hmmm....lurer fælt nå altså.

[Gjest collett]

Har ingen fasit på dette. Vanskelig situasjon hvor man må trø varsomt i forhold til barna.

Ville bare si at jeg tror din 9-åring vil skjønne det hvis hun plutselig blir introdusert for en ny "venn". Hun vil skjønne tegningen med en gang, tror jeg. kanskje vet hun det allerede? Det spørs hvor "forsiktige" du og kjæresten din har vært. Barn har sterke antenner for sånt.

Jeg ville nok heller fortalt det når det føltes naturlig. Kanskje la henne velge litt selv når hun vil treffe ham. Kan jo være hun blir nysgjerrig når "sjokket" har fått lagt seg litt.

[Lillemus]

Mine er nå 5 og 7 år og det er to år siden jeg flyttet fra barnas far. Han fikk ny samboer i fjor høst og jeg traff en ny mann i vår.

Han måtte reise bort i 3 1/2 mnd på jobb etter at vi hadde kjent hverandre i 1 1/2 mnd så det ble selvfølgelig ikke til at jeg presenterte ham og ungene for hverandre da. Vi ble veldig godt kjent gjennom mailer og telefoner i denne perioden og samtidig benyttet jeg sjangsen til å "introdusere" ham som en venn av mamma. Hadde ham som bakgrunnsbilde på pc'n og ungene hørte jo innimellom at jeg snakket om ham til søstrene mine. Han var da bare "han mannen som jobber på den store båten i Amerika".

Han kom hjem først på oktober og vi fant jo fort ut at følelsene bare hadde vokst seg sterkere mens han var borte og i slutten av oktober fikk han treffe dem. De skjønte nok at vi var mer enn bare venner, men det tok noen uker før jeg sa at vi var kjærester, men de hadde skjønt det alt. )

Nå har de truffet ham en del ganger, han har overnattet hos meg mens ungene har vært her og det går kjempefint. De jabber med ham, leker med ham og gir ham godnattkos. )