nettverkskart +++++litt mere

[Gjest south africa]

Heisann!

Vi har nå hatt hjemmebesøk i går....jeg hadde vasket og vasket og vasket ....men hun bare gikk rett fra gangen til stua og sofaen ...og ble der

Det jeg lurer på . har dere fått i "lekse" til neste samtale å tegne nettverkskart ? vi snakket om nettverk ol, men hun ønsket et nettverkskart med navn og avstand i km, mellom oss og familie ,venner ...etc...

Har noen av dere laget et slikt kart som kan hjelpe meg med tips om hvordan vi kan lage et flott kart?

Noe annet jeg lurer på, er det virkelig sant at forskning sier at 1/4 av alle barna som er utenlandsadoptert har sterke psykiske skader ? hun snakket svært mye om det i går ,.

den siste tingen jeg lurte på, er har mange av deres barn blitt mobbet pga sin hudfarge ? har barnet knyttet seg til dere begge eller bare en av dere de første årene?

Vi prøvde å svare så godt vi kunne i går , håper det gikk bra , min mann fikk skryt denne gangen fordi han var mer aktiv enn forrige gang og ikke var enig med meg i alt jeg sa , hun sa det var POSITIVT at vi ikke var enige om alt.

dette var mange spørsmål men jeg håper at dere kan hjelpe meg litt

Bless

South Africa

[Gjest Snart tobarnsmor..]

Snakket hun mye om psykiske skader?! Det var ikke nevnt så mye om det med oss! Et forskningsresultat jeg kom over(husker ikke navn eller hvor....), der stod det at adopterte barn tildels var bedre rustet psykisk enn mange andre biologiskfødte barn!! Mange tanker svirrer i hodet på oss også, men jeg prøver å tenke på at vi skal få et barn til, å som jeg gleder meg!!!! Lykke til med forsettelsen!! Dette kommer helt sikkert til å gå bra!!

[carla1365380461]

Nei, og nei - det med 1/4 er IKKE tilfelle. Det er tull.

Jeg skal legge ut referansen på enkelte studier senere i dag - må bare handle litt til jul først.

Hilsen

[Gjest south africa]

Snakket hun mye om psykiske skader?! Det var ikke nevnt så mye om det med oss! Et forskningsresultat jeg kom over(husker ikke navn eller hvor....), der stod det at adopterte barn tildels var bedre rustet psykisk enn mange andre biologiskfødte barn!! Mange tanker svirrer i hodet på oss også, men jeg prøver å tenke på at vi skal få et barn til, å som jeg gleder meg!!!! Lykke til med forsettelsen!! Dette kommer helt sikkert til å gå bra!!

ja hun snakket om sterke psykiske skader og mange forskningsresultater ......

og om hvordan vi vil kunne takle dette når barnet vokser opp- Hun snakket nesten som at vi vil få et sterkt psykisk skadet barn og ikke muligheter for et barn som er friskt.

Jeg vet at vi kan få et barn som har mer i bagasjen enn biologiske barn og også sterke psykiske skader ,men barnet kan vel også få en normal utvikling og oppvekst? det er ikke alle adopterte barn som har skader av dette omfanget?

[fillolin]

Virker som BV hos dere tar jobben veldig alvorlig - og det er jo bra! Så får dere vel en god og grundig rapport å sende BUFetat. Hyggelig at det gikk bedre denne gangen enn sist! Når det gjelder påstandene om skader eller problemer hos barn som er adoptert, tror jeg imidlertid at hun tar litt vel hardt i. For det første har jeg aldri sett at 1/4 skulle få alvorlige problemer. Departementet hevder at 1/4 får problemer, men da av varierende grad, altså inkludert lettere vansker eller vansker kun en periode. Regner med at barn som i utgangspunktet har vansker også er inkludert her? En annen ting er at det finnes mange undersøkelser og at de viser forskjellige resultater. Dette er også avhengig av hvilken gruppe barn man snakker om, f.eks. hvilket land de kommer fra eller fra hvilken periode. De siste undersøkelsene av barn adoptert fra Kina viser jo tvert imot at det går veldig bra med de aller fleste. Neste gang kan du kanskje spørre BV hvilke forskere eller undersøkelser det er de viser til? Så kan du selv gå til kilden og sjekke om du tolker resultatene på den samme måten. Noen har jo en litt lettvint omgang med forskningsresultater.... Lykke til med prosessen videre!

[Gjest Optimistisk mamma]

Jeg blir så frustrert når jeg hører dette. Det hørtes veldig likt ut mht hva vi opplevde på våre samtaler med barnevernet i Trondheim kommune. Det er vel ingen undersøkelser så vidt jeg vet som konkluderer med at 25% kommer til å få problemer?

Dersom hensikten med å legge fram disse tallene er at adoptivforeldre skal reflektere over hvordan man evt skal og kan forholde seg til et barn som får problemer synes jeg barnevernet bommer skikkelig. Man oppnår heller å skremme og skape usikkerhet hos foreldre i prosessen.

Stol på dere selv og snakk med andre adoptivforeldre. Og selvfølgelig er det helt naturlig at adotivforeldre ønsker seg friske barn som alle foreldre gjør. Vi kan ikke gå rundt og forvente skjevutvikling av atferd eller lete etter problemer. Det er noe som heter "selvoppfyllende profeti" En teori som sier at man får det man forventer. Vi må få lov til å håpe på det beste for våre barn og gjøre så godt vi kan.

[escimo]

Jeg synte ikke at disse damene fra BV gjorden en "god" jobb jeg, som det ble nevnt nedenfor her!! Ok, de skal være grundig, men de skal også være saklige og faktisk sette seg litt inn i hva de sier! De skal ikke drive med slik skremselspropaganda!!!

Jeg kjenner massevis av adopterte barn etter å ha vært i adopsjonsprosessen i flere år, og må bare si at jeg har enda tilgode å treffe et adoptert barn med alvolig psykiske problemer som beskrevet her!!! Ok, barna er jo ikke blitt tenåringer/voksne enda, men jeg har veldig vanskelig for å tro at 1/4 av alle de adopterte barna jeg kjenner vil få så store og alvorlige problemer i fremtiden!!

Hilsen fra

[Gjest mia-maja]

Hei.

Jeg hadde reagert veldig dersom jeg hadde blitt bedt om å laget et nettverkskart ut fra de betingelsene du nevner. Det som er mest relevant i et nettverkskart er hvor stabilt et nettverket er . Et nettverk kan ikke måles i km. Kanskje dama trenger å friske opp i litt teori? Dette med psykisk syke barn ville jeg ha spurt henne om hvilken referanse hun bruker.

God Jul:)

[forelsket colombiamamma]

ja hun snakket om sterke psykiske skader og mange forskningsresultater ......

og om hvordan vi vil kunne takle dette når barnet vokser opp- Hun snakket nesten som at vi vil få et sterkt psykisk skadet barn og ikke muligheter for et barn som er friskt.

Jeg vet at vi kan få et barn som har mer i bagasjen enn biologiske barn og også sterke psykiske skader ,men barnet kan vel også få en normal utvikling og oppvekst? det er ikke alle adopterte barn som har skader av dette omfanget?

Kjære south africa!

Jeg er rystet over de sterke uttalelsene dama kommer med. Det kan nok være riktig at noen adoptivbarn er psykisk syke, men kjære vene, denne dama virker hysterisk. Jeg får en følelse av at hun setter ting veldig på spissen. Og hadde jeg vært i dine sko nå, så hadde jeg nesten vegret meg litt for å adoptere. Det er greit nok at bv skal stille mange spørsmål som en må tenke godt gjennom og vurdere både opp og ned og i mente, men jeg reagerer på at hun bruker så sterke ord. Jeg er enig med de andre som har svart deg at dere bør spørre henne hvor hun har fått dette fra.

Jeg reagerer også på at hun ber dere lage et nettverkskart. Hva i all verden skal hun med det? Det må vel holde at dere vet og sier at dere har et nettverk som vil stille opp for dere. Nei jeg blir rett og slett provosert. Dette er snakk om bruk av makt, synes nå jeg, og det irriterer meg.

Og hva var det med at han fikk skryt fordi han var mer med i samtalen denne gangen? Hun eier ikke mye empati den dama der. Alle mennesker er forskjellige og ikke alle mennesker liker å prate hele tiden. Selvfølgelig skal begge være med i samtalen, men det er vel ikke unaturlig at den ene prater mer enn den andre. Herlige London, en kan vel være en kjempeherlig forelder fordi om en ikke snakker så mye. Jeg treffer masse foreldre og det er jammen ikke alle som er like flink å snakke med de voksne, men de er vel gode foreldre fordet vel!!

Uff, nei jeg ble forferdelig provosert av denne dama, jeg.

Jeg har en venninne som også er i denne fasen med bv, og hun er en skikkelig flott dame. Hun jobber som frisør og er tøff på håret og flink til å sminke seg. Da hun og mannen hadde besøk av bv sa de; "Du er jo veldig pen og pyntet. Tror du at du har tid til å holde på sånn når du får barn?" Hun skulle på jobb rett etter møte med dem, og hadde naturlig nok gjort seg klar til det. Jeg begynner å lure litt på hvilke mennesker som jobber innen den etaten der. Misunnelig virker det nesten som noen er og empati er visst et fremmedord. Når en er i den situasjonen at en skal bli vurdert for adopsjon, trenger en folk som ikke gjør den vanskeligere enn det allerede er, synes jeg.

Stå på, begge to. Barnet dere til slutt får er helt sikkert så frisk som bare det, både psykisk og fysisk. En har ingen garanti for om barnet en får, uansett hvordan en får det, kan få psykiske problemer senere i livet. Jeg er sikker på at dere vil overøse barnet med masse kjærlighet og det hjelper godt på for at det skal bli trygt og harmonisk!

Jeg ønsker dere lykke til videre og ha en riktig god jul!

[Gjest south africa]

Tusen takk for gode råd og svar.

våre frustrasjoner i adopsjonsprosessen blir glemt når vi får barnet i armene våre.

Bless South africa

[Gjest south africa]

heisann!! Noen skrev et veldig kritisk innlegg til meg under mitt innlegg "nettverkskart+++. Ser det har blitt fjernet.

ER det mye av dette her inne? at noen skriver slikt bare for å "gjøre det"?

Jeg ble lei meg siden det ble skrevet at det var økt selvmord blant adopterte i sverige....

Jeg synes det er unødvendig å komme med slikt her inne på forumet.

jeg ønsker å ha hoved fokus på det positive i denne ventetiden

Bless

South africa

[Gjest Yljali]

heisann!! Noen skrev et veldig kritisk innlegg til meg under mitt innlegg "nettverkskart+++. Ser det har blitt fjernet.

ER det mye av dette her inne? at noen skriver slikt bare for å "gjøre det"?

Jeg ble lei meg siden det ble skrevet at det var økt selvmord blant adopterte i sverige....

Jeg synes det er unødvendig å komme med slikt her inne på forumet.

jeg ønsker å ha hoved fokus på det positive i denne ventetiden

Bless

South africa

Ja, dessverre er det ikke uvanlig med sånne kommentarer. Ikke la deg såre. Har grunn til å tro at det er et fåtall som bidrar med denslags. Men det er nok noe man må leve med når man oppholder seg i det offentlige, digitale rom. Heldigvis er det kjappe og proffe webmastere her som er flinke til å rydde opp.

[hjertebarnet]

heisann!! Noen skrev et veldig kritisk innlegg til meg under mitt innlegg "nettverkskart+++. Ser det har blitt fjernet.

ER det mye av dette her inne? at noen skriver slikt bare for å "gjøre det"?

Jeg ble lei meg siden det ble skrevet at det var økt selvmord blant adopterte i sverige....

Jeg synes det er unødvendig å komme med slikt her inne på forumet.

jeg ønsker å ha hoved fokus på det positive i denne ventetiden

Bless

South africa

Vi har dessverre en fast kverulant her på Adopsjon, som stadig kommer med slike påstander. (Han har vært her i flere perioder, over flere år). Han blir slettet av Webmaster hele tiden, og vi har fått beskjed om ikke å svare ham eller begynne å diskutere med ham, men bare tipse Webmaster, som sletter.

[Gjest spent adoptivsøker]

Kjære south africa!

Jeg er rystet over de sterke uttalelsene dama kommer med. Det kan nok være riktig at noen adoptivbarn er psykisk syke, men kjære vene, denne dama virker hysterisk. Jeg får en følelse av at hun setter ting veldig på spissen. Og hadde jeg vært i dine sko nå, så hadde jeg nesten vegret meg litt for å adoptere. Det er greit nok at bv skal stille mange spørsmål som en må tenke godt gjennom og vurdere både opp og ned og i mente, men jeg reagerer på at hun bruker så sterke ord. Jeg er enig med de andre som har svart deg at dere bør spørre henne hvor hun har fått dette fra.

Jeg reagerer også på at hun ber dere lage et nettverkskart. Hva i all verden skal hun med det? Det må vel holde at dere vet og sier at dere har et nettverk som vil stille opp for dere. Nei jeg blir rett og slett provosert. Dette er snakk om bruk av makt, synes nå jeg, og det irriterer meg.

Og hva var det med at han fikk skryt fordi han var mer med i samtalen denne gangen? Hun eier ikke mye empati den dama der. Alle mennesker er forskjellige og ikke alle mennesker liker å prate hele tiden. Selvfølgelig skal begge være med i samtalen, men det er vel ikke unaturlig at den ene prater mer enn den andre. Herlige London, en kan vel være en kjempeherlig forelder fordi om en ikke snakker så mye. Jeg treffer masse foreldre og det er jammen ikke alle som er like flink å snakke med de voksne, men de er vel gode foreldre fordet vel!!

Uff, nei jeg ble forferdelig provosert av denne dama, jeg.

Jeg har en venninne som også er i denne fasen med bv, og hun er en skikkelig flott dame. Hun jobber som frisør og er tøff på håret og flink til å sminke seg. Da hun og mannen hadde besøk av bv sa de; "Du er jo veldig pen og pyntet. Tror du at du har tid til å holde på sånn når du får barn?" Hun skulle på jobb rett etter møte med dem, og hadde naturlig nok gjort seg klar til det. Jeg begynner å lure litt på hvilke mennesker som jobber innen den etaten der. Misunnelig virker det nesten som noen er og empati er visst et fremmedord. Når en er i den situasjonen at en skal bli vurdert for adopsjon, trenger en folk som ikke gjør den vanskeligere enn det allerede er, synes jeg.

Stå på, begge to. Barnet dere til slutt får er helt sikkert så frisk som bare det, både psykisk og fysisk. En har ingen garanti for om barnet en får, uansett hvordan en får det, kan få psykiske problemer senere i livet. Jeg er sikker på at dere vil overøse barnet med masse kjærlighet og det hjelper godt på for at det skal bli trygt og harmonisk!

Jeg ønsker dere lykke til videre og ha en riktig god jul!

Synd at det ikke er du som utreder adopsjonssøkere. Du er en så stor menneskekjenner at du vet at barnet som "south africa" får både er fysisk og psykisk frisk, dessuten vet du at hun vil overøse barnet med kjærlighet. Tenk at du vet dette kun ut fra et innlegg på DOL!! Helt unødvendig at norske og utenlandske myndigheter vil ha en grundig rapportnår du vet dette uten en gang å ha møtt disse menneskene!!

[forelsket colombiamamma]

Synd at det ikke er du som utreder adopsjonssøkere. Du er en så stor menneskekjenner at du vet at barnet som "south africa" får både er fysisk og psykisk frisk, dessuten vet du at hun vil overøse barnet med kjærlighet. Tenk at du vet dette kun ut fra et innlegg på DOL!! Helt unødvendig at norske og utenlandske myndigheter vil ha en grundig rapportnår du vet dette uten en gang å ha møtt disse menneskene!!

Du har helt rett. Jeg kjenner ikke south africa og hennes mann, og ikke kjenner jeg deg. Forresten så kjenner ikke du meg heller. Men jeg kan fortelle deg at jeg er så naiv og tror at når en velger å adoptere et barn, da ønsker en seg barn så sterkt at en vil overøse det med kjærlighet. Jeg snakker bare ut fra egen erfaring, og jeg trodde alle som venter barn gjør det med glede og kjærlighet.

Jeg mener ikke at jeg er noen bedre menneskekjenner enn deg hvis det var der det streiket hos deg, men jeg synes det er synd at bv må ha nettverkskart, pratsomme og uenige par som bare må være klar over at barnet de får har stor sjanse for å få et barn med psykiske plager. Jeg skriver også i mitt svar til south africa, at en aldri er garantert å få et friskt barn om en adopterer eller føder det selv, men jeg vet ikke om du hoppet over det da du leste det? Jeg synes forresten at barnevernet gjør en fenomenal god jobb, og de gangene vi har vært i kontakt med barnevernet, så har det vært med utrolig koselige og dyktige saksbehandlere.

Jeg mener ikke at vi som adoptivsøkere ikke skal vurderes godt, både i innland og utland, men når en i tillegg til å få vrengt innsiden ut (som jeg forøvrig synes er helt greit) skal begynne og regne ut kilometer fra hjemmet ditt til nettverket ditt og lage et kart over det, da synes jeg det er flisespikkeri.

Men du spent adoptivsøker, jeg synes det var leit at du oppfattet meg som et overmenneske (eller hva jeg nå skal kalle det) for jeg vet hvem jeg er, i motsetning til deg:-) Og du tok nok feil av meg, gitt.

Og forresten, jobber du i barnevernet selv?

Lykke til i din adopsjonsprosess og ha en riktig fin jul:-)

med vennlig hilsen

[Gjest spent adoptivsøker]

Du har helt rett. Jeg kjenner ikke south africa og hennes mann, og ikke kjenner jeg deg. Forresten så kjenner ikke du meg heller. Men jeg kan fortelle deg at jeg er så naiv og tror at når en velger å adoptere et barn, da ønsker en seg barn så sterkt at en vil overøse det med kjærlighet. Jeg snakker bare ut fra egen erfaring, og jeg trodde alle som venter barn gjør det med glede og kjærlighet.

Jeg mener ikke at jeg er noen bedre menneskekjenner enn deg hvis det var der det streiket hos deg, men jeg synes det er synd at bv må ha nettverkskart, pratsomme og uenige par som bare må være klar over at barnet de får har stor sjanse for å få et barn med psykiske plager. Jeg skriver også i mitt svar til south africa, at en aldri er garantert å få et friskt barn om en adopterer eller føder det selv, men jeg vet ikke om du hoppet over det da du leste det? Jeg synes forresten at barnevernet gjør en fenomenal god jobb, og de gangene vi har vært i kontakt med barnevernet, så har det vært med utrolig koselige og dyktige saksbehandlere.

Jeg mener ikke at vi som adoptivsøkere ikke skal vurderes godt, både i innland og utland, men når en i tillegg til å få vrengt innsiden ut (som jeg forøvrig synes er helt greit) skal begynne og regne ut kilometer fra hjemmet ditt til nettverket ditt og lage et kart over det, da synes jeg det er flisespikkeri.

Men du spent adoptivsøker, jeg synes det var leit at du oppfattet meg som et overmenneske (eller hva jeg nå skal kalle det) for jeg vet hvem jeg er, i motsetning til deg:-) Og du tok nok feil av meg, gitt.

Og forresten, jobber du i barnevernet selv?

Lykke til i din adopsjonsprosess og ha en riktig fin jul:-)

med vennlig hilsen

Nei, jeg jobber ikke i barnevernet, og ja jeg leste hele innlegget ditt. Men jeg ble provosert av holdningen i innlegget ditt. Jeg jobber riktignok i hjelpeapparatet, og jeg har sett en del familier som har brutt sammen pga. de utfordringene de har møtt på som adoptivforeldre til barn med ulike diagnoser. Og i den delen av hjelpeapparatet hvor jeg jobber (psykiatrien) er det slik at fagfolk hoderystende lurer på hva slags "kontroll" det er på hvem som får lov til å adoptere, for det inntrykket man har der er at mange som har adoptert aldri burde fått lov, og i hvert fall var alt for dårlig forberedt på hvor krevende det kulle være. Dette synet står i skarp kontrast til det synet jeg leser mellom linjene at du har, nemlig at alle som velger å adoptere har så mye kjærlighet å gi at det skal overvinne alle problemer. Men det gjør det ikke!!! Heldigvis er jeg altså ikke selv avskremt fra å adoptere på tross av at jeg har sett mange som sliter veldig, men jeg er svært opptatt av at adoptivforeldre må være grundig forberedt på hva slags utfordringer som kan komme. Og selvsagt, som du sier, så har man ingen garanti når man får barn ellers heller. Men det er en del utfordringer som uansett hvordan du snur og vender på det er spesielle med adopsjon. Skal ikke gå inn på det her, fordi det blir for langt, men informasjon er kjempeviktig.

Bra at du er mer nyansert enn jeg først fikk inntrykk av. Jeg har også et mer nyansert syn enn det det kanskje kan se ut som her, men jeg mener bestemt at det viktig med en grundig utredning av adoptivsøkere. Det fortjener barna!!

[forelsket colombiamamma]

Nei, jeg jobber ikke i barnevernet, og ja jeg leste hele innlegget ditt. Men jeg ble provosert av holdningen i innlegget ditt. Jeg jobber riktignok i hjelpeapparatet, og jeg har sett en del familier som har brutt sammen pga. de utfordringene de har møtt på som adoptivforeldre til barn med ulike diagnoser. Og i den delen av hjelpeapparatet hvor jeg jobber (psykiatrien) er det slik at fagfolk hoderystende lurer på hva slags "kontroll" det er på hvem som får lov til å adoptere, for det inntrykket man har der er at mange som har adoptert aldri burde fått lov, og i hvert fall var alt for dårlig forberedt på hvor krevende det kulle være. Dette synet står i skarp kontrast til det synet jeg leser mellom linjene at du har, nemlig at alle som velger å adoptere har så mye kjærlighet å gi at det skal overvinne alle problemer. Men det gjør det ikke!!! Heldigvis er jeg altså ikke selv avskremt fra å adoptere på tross av at jeg har sett mange som sliter veldig, men jeg er svært opptatt av at adoptivforeldre må være grundig forberedt på hva slags utfordringer som kan komme. Og selvsagt, som du sier, så har man ingen garanti når man får barn ellers heller. Men det er en del utfordringer som uansett hvordan du snur og vender på det er spesielle med adopsjon. Skal ikke gå inn på det her, fordi det blir for langt, men informasjon er kjempeviktig.

Bra at du er mer nyansert enn jeg først fikk inntrykk av. Jeg har også et mer nyansert syn enn det det kanskje kan se ut som her, men jeg mener bestemt at det viktig med en grundig utredning av adoptivsøkere. Det fortjener barna!!

Ja, men da er vi jo enige da! Jeg mener òg at alle som søker om adopsjon bør bli skikkelig vurdert, og jeg har aldri ment noe annet (selv ikke i svaret til south africa). Jeg vet ikke hvor mange barn du har adoptert, men jeg er selv mor til et adoptivbarn og skal gjerne innrømme at selv om jeg trodde jeg var forberedt på det å få barn etter å ha hatt masse med barn å gjøre i alle år, så blir en ikke klar over hvordan det er før en endelig selv er blitt foreldre. Med foreldreforberedende kurs blir man ihvertfall godt informert om hvordan det er å være adoptivforeldre og de utfordringene en kan møte, det har vi erfart.

Jeg mente ikke å tråkke noen på tærne med det svaret jeg ga south africa, og om du synes jeg var lite nyansert så får du lov til det. Jeg skrev hva jeg mente om nettverkskart, at mannen fikk skryt fordi han deltok mer i samtalen denne gangen enn forrige, og at jeg tror sikkert, merk tror, at de vil bli gode foreldre som vil elske sitt adoptivbarn uansett. Skulle jeg skrive at jeg tror de ikke er godt nok forberedt og at det er derfor de har behov for å gjøre "leksen" sin overfor bv og fremskaffe kart over nettverket sitt? Jeg tror helt sikkert at du møter adoptivforeldre som har store problemer fordi de ikke vært godt nok forberedt på oppgaven, men jeg mener nå at de eneste som kan fortelle om det på forhånd er de som allerede har møtt problemer, nemlig de som har adoptert barn og har erfaringer på det området. Det vil ikke si meg, for all del. På dette forumet finnes det så mange foreldre som gir så utrolig mange gode råd og jeg tror nok sikkert at ikke alle dem har sluppet unna utfordringene en møter, enten en har egenfødte barn eller adoptivbarn.

Du sier at du har lest hele innlegget mitt før du svarte meg, og det har jeg også gjort. Jeg synes ikke du skal bruke energi på å prøve å lese mellom linjene. For det var jeg som skrev linjene og du som misforstod det jeg skrev. Egentlig er vi nok helt fullstendig enige!

Ha en fin fin kveld:-)

mh

[Gjest south africa]

Nei, jeg jobber ikke i barnevernet, og ja jeg leste hele innlegget ditt. Men jeg ble provosert av holdningen i innlegget ditt. Jeg jobber riktignok i hjelpeapparatet, og jeg har sett en del familier som har brutt sammen pga. de utfordringene de har møtt på som adoptivforeldre til barn med ulike diagnoser. Og i den delen av hjelpeapparatet hvor jeg jobber (psykiatrien) er det slik at fagfolk hoderystende lurer på hva slags "kontroll" det er på hvem som får lov til å adoptere, for det inntrykket man har der er at mange som har adoptert aldri burde fått lov, og i hvert fall var alt for dårlig forberedt på hvor krevende det kulle være. Dette synet står i skarp kontrast til det synet jeg leser mellom linjene at du har, nemlig at alle som velger å adoptere har så mye kjærlighet å gi at det skal overvinne alle problemer. Men det gjør det ikke!!! Heldigvis er jeg altså ikke selv avskremt fra å adoptere på tross av at jeg har sett mange som sliter veldig, men jeg er svært opptatt av at adoptivforeldre må være grundig forberedt på hva slags utfordringer som kan komme. Og selvsagt, som du sier, så har man ingen garanti når man får barn ellers heller. Men det er en del utfordringer som uansett hvordan du snur og vender på det er spesielle med adopsjon. Skal ikke gå inn på det her, fordi det blir for langt, men informasjon er kjempeviktig.

Bra at du er mer nyansert enn jeg først fikk inntrykk av. Jeg har også et mer nyansert syn enn det det kanskje kan se ut som her, men jeg mener bestemt at det viktig med en grundig utredning av adoptivsøkere. Det fortjener barna!!

heisann!

Jeg er fullstendig enig med dere begge to .

Forresten jeg også jobber i psykiatrien . Jeg er sykepleier.

Bless

South africa

[Vanedis]

Vedr.: "Noe annet jeg lurer på, er det virkelig sant at forskning sier at 1/4 av alle barna som er utenlandsadoptert har sterke psykiske skader ? hun snakket svært mye om det i går".

Barne- og familiedepartementet skriver dette i sitt rundskriv om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem:

"I den senere tid har søkelys vært rettet mot psykiske problemer blant barn og unge som er adoptert fra utlandet. Det er blitt hevdet at gruppen er overrepresentert i hjelpeapparatet og da særlig i barnevernet. Det er imidlertid viktig å holde denne informasjonen opp mot den viten og kunnskap vi for øvrig har om utenlandsadopterte barn og unge. Det er her naturlig å vise til forskning fra Sverige, Danmark og Holland og til forskning utført i vårt eget land. I de nevnte landene er det foretatt undersøkelser, og disse viser at prosentandelen (rundt 25%) med psykiske problemer ikke er større for utenlandsadopterte enn for barn og unge som er født i de respektive landene. Blant gruppen som har problemer, synes det imidlertid å være en noe høyere andel med mer massive problemer blant de utenlandsadopterte, og denne typen problematikk er mer ukjent for hjelpeapparatet som skal møte den.

Videre viser forskningen at en forholdsvis høy prosentandel (30%) av de utenlandsadopterte strever med språk- og lærevansker, og disse gir seg utslag i vansker med å mestre skolefagene særlig på høyere klassetrinn. Dette vil igjen kunne gi ringvirkninger på senere utdannings- og karrieremuligheter, noe pågående forskning gir visse indikasjoner på.

Det er viktig å være realistisk når man omtaler gruppen utenlandsadopterte barn og unge og deres tilpasning til det norske samfunnet. Forskning som tar utgangspunkt i et "klinisk" materiale vil finne et problematisk bilde. For noen formål er det nødvendig å ha et slikt utgangspunkt nettopp for å kunne se nærmere på hvilken atferd vi møter hos adopterte som har behov for spesiell hjelp og støtte. Men man må være forsiktig med å generalisere dette bildet til å gjelde hele gruppen barn og unge som er adoptert fra utlandet.

Oppsummerende kan man etter dette si at de fleste adopsjonsforhold er vellykkede. Hvilke adoptivforeldre som får hvilket barn vet man imidlertid vanligvis ikke på det tidspunktet man gir forhåndssamtykke til adopsjon. Myndighetene må derfor, så langt det er mulig, forvisse seg om at hver familie som godkjennes også har kapasitet til å ta hånd om et barn som kan være skadet når det kommer til Norge.", jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/004021-250013/dok-bu.html

[Vanedis]

Vedr.: "Noe annet jeg lurer på, er det virkelig sant at forskning sier at 1/4 av alle barna som er utenlandsadoptert har sterke psykiske skader ? hun snakket svært mye om det i går".

Barne- og familiedepartementet skriver dette i sitt rundskriv om utenlandsadopsjon med retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem:

"I den senere tid har søkelys vært rettet mot psykiske problemer blant barn og unge som er adoptert fra utlandet. Det er blitt hevdet at gruppen er overrepresentert i hjelpeapparatet og da særlig i barnevernet. Det er imidlertid viktig å holde denne informasjonen opp mot den viten og kunnskap vi for øvrig har om utenlandsadopterte barn og unge. Det er her naturlig å vise til forskning fra Sverige, Danmark og Holland og til forskning utført i vårt eget land. I de nevnte landene er det foretatt undersøkelser, og disse viser at prosentandelen (rundt 25%) med psykiske problemer ikke er større for utenlandsadopterte enn for barn og unge som er født i de respektive landene. Blant gruppen som har problemer, synes det imidlertid å være en noe høyere andel med mer massive problemer blant de utenlandsadopterte, og denne typen problematikk er mer ukjent for hjelpeapparatet som skal møte den.

Videre viser forskningen at en forholdsvis høy prosentandel (30%) av de utenlandsadopterte strever med språk- og lærevansker, og disse gir seg utslag i vansker med å mestre skolefagene særlig på høyere klassetrinn. Dette vil igjen kunne gi ringvirkninger på senere utdannings- og karrieremuligheter, noe pågående forskning gir visse indikasjoner på.

Det er viktig å være realistisk når man omtaler gruppen utenlandsadopterte barn og unge og deres tilpasning til det norske samfunnet. Forskning som tar utgangspunkt i et "klinisk" materiale vil finne et problematisk bilde. For noen formål er det nødvendig å ha et slikt utgangspunkt nettopp for å kunne se nærmere på hvilken atferd vi møter hos adopterte som har behov for spesiell hjelp og støtte. Men man må være forsiktig med å generalisere dette bildet til å gjelde hele gruppen barn og unge som er adoptert fra utlandet.

Oppsummerende kan man etter dette si at de fleste adopsjonsforhold er vellykkede. Hvilke adoptivforeldre som får hvilket barn vet man imidlertid vanligvis ikke på det tidspunktet man gir forhåndssamtykke til adopsjon. Myndighetene må derfor, så langt det er mulig, forvisse seg om at hver familie som godkjennes også har kapasitet til å ta hånd om et barn som kan være skadet når det kommer til Norge.", jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/004021-250013/dok-bu.html

Tillegg:

Hentet fra http://www.helsenytt.no/artikler/adopsjon.htm

"De fleste nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at de utenlandsadopterte barna klarer seg bra. Nærmere 70 % av dem vokser opp uten store problemer, og dette er omtrent samme tall som vi finner for norskfødte barn. Det at så mange klarer seg bra, på tross av en ofte vanskelig start i livet, må oppfattes som svært positivt. Samtidig må vi være forsiktige med å ikke male bildet for rosenrødt. Det er en gruppe av de utenlandsadopterte som strever med psykiske problemer særlig i tenåringsperioden. I denne gruppen som utgjør rundt 30 %, finner vi barn og unge som har vansker på skolen, med arbeid og yrkesliv, og som sliter med identitetsproblemer. Dette bildet er blitt noe forsterket gjennom en stor svensk undersøkelse publisert i The Lancet (august 2002). Her finner en at det er en høyere prosentandel av utenlandsadopterte som får store psykiske problemer, sammenliknet med svenskfødte og "biologiske" søsken i familien. Disse vanskene gir seg utslag i større hyppighet av selvmordsforsøk, kriminalitet og rusmisbruk. Det er ikke foretatt en tilsvarende undersøkelse i Norge, og det kan være forskjeller i adopsjonspolitikken i Norge og Sverige som tilsier at tallene ikke umiddelbart kan overføres til vårt land. Likevel må vi ta på alvor at det er en gruppe av utenlandsadopterte barn og unge som trenger bedre oppfølging og hjelp til å mestre tilværelsen.".