Forvirret

[janniche1365380513]

Hei. Det er ca 2 1/2 uke siden vi kom hjem med vår adoptivdatter på 2 år. Det har gått bra, men er litt bekymret. Det virker som hun har litt problemer med tilknytningen til oss. Hun er ikke redd for fremmede og går gjerne og gir dem en kos, sitter i fanget, blir med dem osv. Er dette normalt og hva kan vi gjøre for å få henne til å bli mer knyttet til oss, skjønne at det er vi som er foreldrene?

Please svar meg for jeg er litt forvirret..

[mny]

Hei.

Ikke fortvil, vi hadde det likedan med vår lille jente.

I vårt tilfelle var hun vandt til flere forskjellige omsorgs personer, og ikke knyttet til noen bestemt. Sakte men sikkert fikk vi lært henne å være litt mer kritisk til fremmede. Hun kom fra barnehjem og så på alle som snille og trygge, det var rundt 15 pleiere på hennes barnehjem og alle var en slags mamma. Hun er fremdeles etter to år ganske åpen og tillitsfull, men ikke riktig så "klengete" på andre mennesker.

Hilsen

[trompet]

Hun er sikkert vant til at alle voksene er til å stole på, men hun vet nok etterhvert at dere er dem hun kan stole på mest, Å så er hun jo vel så nydelig at alle deres bekjente spør om å få en kos osv , hun tror jo det er sånn det skal være. Snart får dere hverdagen å da blir hun mer å mer knyttet til dere, .. forhåpentligvis. Dere har jo ikke vært der så lenge at hun har vent seg til at det er dere som er mamma å pappa , må jo få litt tid på seg til å forstå det.

Etter et par månder vet hun hvor hjemme er , hva som er hennes å deres sammen osv, Bare vær tålmodige å ikke bruk banehage eller barnevakt den første tiden .Da blir hun trygg å det er det som tilslutt gjelder.

[Gjest sofie35]

vi kom hjem i august med ei jente på to år. Hun var også svært lite kritisk til hvem hun ville sitte på fanget til/ha kontakt med.

Vi "isolerte" oss ganske mye en periode. Husk at barnet ditt ikke vet hva det vil si å ha to foreldre og dette må læres. Vi var mye sammen bare mor, far, storesøster og lillesøster. Vi var selvfølgelig ute blandt folk også, men hadde lite besøk/var på besøk. Etterhvert har hun skjønt at det er vi som er "hennes" og hun har blitt mer normal ifh. til "fremmede".

[hjertebarnet]

Når barnet utviser slik "ukritisk tilknytning", er det viktig at man jobber bevisst med dette. Det beste rådet er å IKKE la andre enn dere foreldre bære henne, ha henne på fanget eller mate henne. Ikke før det er godt flere måneder! Dette for at hun skal lære at det er DERE som er foreldrene. Dere må samtidig forklare dette for omgivelsene (som sikkert lett kan bli fornærmet, de ønsker nok sikkert å dulle med den lille).

Sakte men sikkert vil hun skjønne at det er DERE som gir henne disse viktige tingene, og det vil hjelpe henne å knytte seg til dere.

[Gjest lykke til!]

Ser du har fått en del ok svar.

Dere må nok skjerme henne litt for "omverdenen" en god stund( flere måneder), og familie venner må forstå og respektere at den lille jenta deres trenger og lære at det er dere som er mamma og pappa.

Sært? Ja, men sånn er det, det som gjelder nå er at den lille jenta deres skal få ro og lære seg at dere er den nye familien hennes fra nå av og for bestandig.

Det er en god belønning den dagen du kjenner to små barne hender rundt halsen og en liten jente som sier mamma og vil klemme deg....

[ahg]

Jeg slutter meg fullt ut til det de andre skriver. Det dere opplever er ikke uvanlig for barnehjemsbarn, og dere må regne med at det kan ta noen måneder før barnet forstår at det er dere hun skal søke til.

Hvis hun i sine to første leveår har hatt flere/mange omsorgspersoner å forholde seg til og der ingen har vært spesielt tett, er det ikke rart om hun trenger tid på å lære at hun plutselig bare har to.

Ta tiden til hjelp. Det er lett å tenke at ting burde gå seg til nå som dere har hatt henne noen uker, men noen uker er veldig kort tid. Fagfolk regner generelt 1 - 1,5 år på at alt skal komme i normalt gjenge når det kommer et nytt barn inn i familien.

Skjerm barnet deres i ukene og månedene som kommer. Dette går helt sikkert bra!

[Gjest lang tid hos oss]

Vårt barn ble hentet rett under året fra kina og brukte et helt år! på å knytte seg til oss slik at jeg var fornøyd.

Ingen andre må holde eller trøste henne så lenge hun er slik. Begrens omfanget med besøk til et minimum. Alt skal dreie seg om dere som familie. Ingen barnepass heller før hun er tilpasset.

Nå er vår jente blitt 3 år og klenger på mamma hele dagen og vil ha meg i nærheten. Men kan godt bli passet av nære omsorgspersoner uten problemer. Men mamma og pappa er nå det største i verden.

[Gjest gladiolus]

Ikke uvanlig. Vår yngste, som var nøyaktig 2 år ved hjemkomst, brukte nesten hele det første året på tilknnytningen til oss. Det gikk lettest i forhold til storesøster!

Men vi brukte noen "knep" - som f.eks. å insistere på å leie henne når vi var ute og gikk, noe hun ikke var vant til - og blånektet til å begynne med. (Men som vi insisterte på og gjennomførte). Hun var også vant til å måtte klare seg selv mht spising osv, mens vi "tok over", matet henne og lot henne få tilbake litt "babytid" og dermed avhengighet av oss. Det var en prosess -men tilknytningen kom på plass sakte men sikkert.

Det er bare å ta tiden til hjelp så er jeg sikker på at det faller på plass!

[nanchang]

Du skal vennlig, men bestemt ta henne vekk fra situasjonen dersom hun søker til fremmede fang eller armer. Behandle barnet som om det var en ett-åring, (stor baby), pleier å si at de skal "hjernevaskes" med at de har fått foreldre, og dette mener jeg vel så bokstavelig at hermetegnene kan tas vekk...

[Mrs. Wallace]

Det er slett ikke uvanlig, men dere bør jobbe litt med tilknytningen fremover, slik at hun lærer seg at det er dere som er omsorgspersonene hennes.

Ta en titt på denne linken, der står det veldig mye nyttig om tilknytning (eller anknytning, som altså er det svenske begrepet):

http://www.anknytning.nu/