Nå har det rabla for Jesper J.

[Gjest GA]

http://www.aftenposten.no/helse/article1181574.ece

-greit det er skadelig å ikke snakke om negative ting, men å sammenligne med det å vokse opp med alkoholiserte eller psykisk syke foreldre er vel å dra den litt vel langt.

[skorpionfisken]

Det er kanskje mulig at barn som møter motstand og problemer blir sterkere og mer selvstendig enn barn som kun møter en sukkersøt verden helt uten problemer?

[fei1365380229]

Jeg tror nok han har mye rett her ja, men dette er jo ikke sånne "perfekte foreldre" som deg og meg ), men de som overhodet ikke gjør noe feil, som aldri krangler, aldri sier noe overrilt til ungene, alltid følger opp, kjøper alt til ungene, sitter i timesvis for å hjelpe til med lekser, kjører og er med på alle fritidsaktiviteter osv....

[jubalong70]

Vel, han er ikke min favoritt i det hele tatt uansett.

Synes også det blir å dra det litt langt.

Men jeg skjønner poenget hans også. Barn må oppleve at livet ikke er perfekt. De må se at mor og far har det vondt, at de er sinte og sure og gretne.

[org]

Jeg tror nok han har mye rett her ja, men dette er jo ikke sånne "perfekte foreldre" som deg og meg ), men de som overhodet ikke gjør noe feil, som aldri krangler, aldri sier noe overrilt til ungene, alltid følger opp, kjøper alt til ungene, sitter i timesvis for å hjelpe til med lekser, kjører og er med på alle fritidsaktiviteter osv....

Det tror jeg også.

Ungene tåler dårlig vær, men de må få ei værmelding...

[fyrlykt]

Det verste må jo være en alkoholisert perfeksjonist med psykiske lidelser?

Jeg tror ikke det går å rangere hva som er verst, vi er alle ulik og tåler påkjenninger ulikt. Omgivelsene ellers spiller jo også inn.

[Gjest GA]

Det er kanskje mulig at barn som møter motstand og problemer blir sterkere og mer selvstendig enn barn som kun møter en sukkersøt verden helt uten problemer?

Ja, selvfølgelig. Men det er å dra den litt langt å påstå at det er værre enn å ha alkoholiserte foreldre eller psykisk syke foreldre.

Jeg skjønner jo at det er uheldig med perfekt fasade og grums under.

Psykologmat blir det vel uansett...

[fyrlykt]

Jeg tror nok han har mye rett her ja, men dette er jo ikke sånne "perfekte foreldre" som deg og meg ), men de som overhodet ikke gjør noe feil, som aldri krangler, aldri sier noe overrilt til ungene, alltid følger opp, kjøper alt til ungene, sitter i timesvis for å hjelpe til med lekser, kjører og er med på alle fritidsaktiviteter osv....

Jeg som streber etter å bli som henne som nylig ble enke i "Frustrerte fruer". LOL

Tenker barna mine jubler når de får nystrøkne underbukser og pådekket frokostbord hvor alt matcher og er symmetrisk.

[PieLill]

Jesper J. har jo et stort behov for oppmerksomhet. Det er jo det han lever av.

Jeg er kanskje mest opphengt i enda et eksempel på stigmatiseringen av den enormt store gruppen som faller under sekkediagnosen psykisk syke.

Får man en eller annen merkelapp med psykisk i, har man en livstidsdom som grusom forelder.

mvh

[Gjest neofix]

Jeg har i grunnen alltid ment at Jesper Juul er noget forskrudd. Men faktisk syns jeg akkurat dette var av det mer fornuftige han har sagt. Selv om jeg syns måten det ble sagt på kanskje ikke var så bra.

Men det som jeg tenker - det han sier er at barn i dag utsettes for et ganske stort press. De skal være "perfekte" og leve opp til foreldrenes forventninger om veltilpassede barn. Dette tror jeg er helt korrekt, det er sånn for mange. Jeg kjenner veldig mange foreldre og barn som har det litt sånn. Foreldrene bruker barna litt som et bilde på sin egen perfekthet. Det gjenspeiler seg i alt fra påkledningen av barna, til hva man trekker dem med på.

Jeg har f.eks. registrert i barnehagen foreldre som henter sine håpefulle og høyt og tydelig i garderoben erklærer at "nå må vi skynde oss for vi skal jo på Sats og trene vet du!" og det er helt tydelig at det å trene, og det å ha barna med på treningen, er noe man føler seg stolt av og fornøyd med.

Noen ganger sier jeg - bare på trass - "nei nå må vi skynde oss hjem, vi skal spise pølse og pommes frites i dag vet du!" :-)

Men ja, jeg tror at mange foreldre bevisst eller ubevisst ser barna som et symbol for seg selv. Er barna vellykket så har foreldrene lyktes. Er barna mindre vellykket har foreldrene mislyktes. Jeg tror det er helt riktig at foreldre med vanskelige / urolige barn føler lettelse når de "får en diagnose", for da slipper foreldrene å føle seg mislykket mer. Da er barnet diagnostisert, og "det var ikke vår skyld likevel".

Barn i dag utsettes for mye press og påvirkning, og da VI vokste opp var det mye snakk om motepress. Noen år senere var det kroppsfokusering som var "det store". Og nå er det nok mer "perfeksjonismen" som preger det barna utsettes for.

Så ja, for en gangs skyld var jeg enig med Jesper, jeg.

[Gjest neofix]

Jeg tror nok han har mye rett her ja, men dette er jo ikke sånne "perfekte foreldre" som deg og meg ), men de som overhodet ikke gjør noe feil, som aldri krangler, aldri sier noe overrilt til ungene, alltid følger opp, kjøper alt til ungene, sitter i timesvis for å hjelpe til med lekser, kjører og er med på alle fritidsaktiviteter osv....

Jeg oppfattet det ikke sånn. Jeg oppfattet det som en holdning. Holdningen om å være perfekt. Og det er en holdning som påvirker barna. Barna føler at de må være perfekte, lykkelige, ha masse venner, være passe slanke, trene, spise sunt.... Fordi foreldrene forventer det, og fordi foreldrene SELV ser ut til å leve et "perfekt" liv.

[PieLill]

Jeg har i grunnen alltid ment at Jesper Juul er noget forskrudd. Men faktisk syns jeg akkurat dette var av det mer fornuftige han har sagt. Selv om jeg syns måten det ble sagt på kanskje ikke var så bra.

Men det som jeg tenker - det han sier er at barn i dag utsettes for et ganske stort press. De skal være "perfekte" og leve opp til foreldrenes forventninger om veltilpassede barn. Dette tror jeg er helt korrekt, det er sånn for mange. Jeg kjenner veldig mange foreldre og barn som har det litt sånn. Foreldrene bruker barna litt som et bilde på sin egen perfekthet. Det gjenspeiler seg i alt fra påkledningen av barna, til hva man trekker dem med på.

Jeg har f.eks. registrert i barnehagen foreldre som henter sine håpefulle og høyt og tydelig i garderoben erklærer at "nå må vi skynde oss for vi skal jo på Sats og trene vet du!" og det er helt tydelig at det å trene, og det å ha barna med på treningen, er noe man føler seg stolt av og fornøyd med.

Noen ganger sier jeg - bare på trass - "nei nå må vi skynde oss hjem, vi skal spise pølse og pommes frites i dag vet du!" :-)

Men ja, jeg tror at mange foreldre bevisst eller ubevisst ser barna som et symbol for seg selv. Er barna vellykket så har foreldrene lyktes. Er barna mindre vellykket har foreldrene mislyktes. Jeg tror det er helt riktig at foreldre med vanskelige / urolige barn føler lettelse når de "får en diagnose", for da slipper foreldrene å føle seg mislykket mer. Da er barnet diagnostisert, og "det var ikke vår skyld likevel".

Barn i dag utsettes for mye press og påvirkning, og da VI vokste opp var det mye snakk om motepress. Noen år senere var det kroppsfokusering som var "det store". Og nå er det nok mer "perfeksjonismen" som preger det barna utsettes for.

Så ja, for en gangs skyld var jeg enig med Jesper, jeg.

"Noen ganger sier jeg - bare på trass - "nei nå må vi skynde oss hjem, vi skal spise pølse og pommes frites i dag vet du!" :-)"

LOL!

Kom i mine arme!

Vi hadde trengt deg i vår barnehage. ;-)

mvh

[Gjest neofix]

"Noen ganger sier jeg - bare på trass - "nei nå må vi skynde oss hjem, vi skal spise pølse og pommes frites i dag vet du!" :-)"

LOL!

Kom i mine arme!

Vi hadde trengt deg i vår barnehage. ;-)

mvh

He, he! Har dere bare "perfekte" foreldre der altså?

Må bare komme med en bitteliten historie. Fulgte sønnen min i en bursdag i helga. Inn kom en stresset far med sin gutt som går i samme barnehage som min. Han setter seg ned noen minutter for barnet er litt sjenert. Når barna er i gang med å leke reiser han seg, unnskylder seg veldig, og erlærer at han MÅ av gårde: "veldedighet og sånt, ja dere vet, nå før jul og alt... selge kalendere... ja det må jo gjøres.." og så forsvinner han ut av døra. :-)

[fei1365380229]

Jeg oppfattet det ikke sånn. Jeg oppfattet det som en holdning. Holdningen om å være perfekt. Og det er en holdning som påvirker barna. Barna føler at de må være perfekte, lykkelige, ha masse venner, være passe slanke, trene, spise sunt.... Fordi foreldrene forventer det, og fordi foreldrene SELV ser ut til å leve et "perfekt" liv.

Ja kanskje det, men da er det enda verre. Mine unger trenger ikke være perfekte, men jeg vil gjerne at de oppfører seg bra mot andre, der må de være litt "perfekte".

Går det dårlig i en idrett eller på skolen så vet de at det får de ikke noe pes på fra meg, men litt innsats det krever jeg.

[Gjest neofix]

Ja kanskje det, men da er det enda verre. Mine unger trenger ikke være perfekte, men jeg vil gjerne at de oppfører seg bra mot andre, der må de være litt "perfekte".

Går det dårlig i en idrett eller på skolen så vet de at det får de ikke noe pes på fra meg, men litt innsats det krever jeg.

Skjønte ikke helt hva du mente med at det var enda verre?

[PieLill]

He, he! Har dere bare "perfekte" foreldre der altså?

Må bare komme med en bitteliten historie. Fulgte sønnen min i en bursdag i helga. Inn kom en stresset far med sin gutt som går i samme barnehage som min. Han setter seg ned noen minutter for barnet er litt sjenert. Når barna er i gang med å leke reiser han seg, unnskylder seg veldig, og erlærer at han MÅ av gårde: "veldedighet og sånt, ja dere vet, nå før jul og alt... selge kalendere... ja det må jo gjøres.." og så forsvinner han ut av døra. :-)

Jeg dristet meg på et foreldermøte til å foreslå å henge en klesmerketusj i garderoben i barnehagen. Har observert dette flere steder. Har også observert at det hender jeg glemmer å merke tøy, eller at jeg ikke finner den forbaskede tusjen hjemme.

Du verden så De Hellige Mødre fnyste...

;-)

mvh

[fei1365380229]

Skjønte ikke helt hva du mente med at det var enda verre?

Jo altså hvis man overfører en holdning slik at barna føler at de må være perfekte er jo verre enn at foreldrene bare føler at de må være det hvis du skjønner hva jeg mener.

Det er ikke rart at unger får problemer da hvis de føler at alt må være perfekt og de blir skuffet hvis de ikke er det. Det er veldig få som er perfekte i alt. Det viktigste må jo være å være fornøyd ut fra forutsetningene.

[Gjest neofix]

Jeg dristet meg på et foreldermøte til å foreslå å henge en klesmerketusj i garderoben i barnehagen. Har observert dette flere steder. Har også observert at det hender jeg glemmer å merke tøy, eller at jeg ikke finner den forbaskede tusjen hjemme.

Du verden så De Hellige Mødre fnyste...

;-)

mvh

????? Hva var problemet med en klesmerketusj i garderoben??? Kjempekjekt syns nå jeg. Men kanskje de perfekte mødrene har brodert navnet med små korssting allerede? :-)

[Gjest neofix]

Jo altså hvis man overfører en holdning slik at barna føler at de må være perfekte er jo verre enn at foreldrene bare føler at de må være det hvis du skjønner hva jeg mener.

Det er ikke rart at unger får problemer da hvis de føler at alt må være perfekt og de blir skuffet hvis de ikke er det. Det er veldig få som er perfekte i alt. Det viktigste må jo være å være fornøyd ut fra forutsetningene.

OK, da skjønte jeg. Og det var jo egentlig akkurat det jeg mente også, altså at det er ille når foreldre krever "perfekthet" av barna sine. Og jeg oppfattet det slik at det var akkurat det Jesper mente også.

[fei1365380229]

????? Hva var problemet med en klesmerketusj i garderoben??? Kjempekjekt syns nå jeg. Men kanskje de perfekte mødrene har brodert navnet med små korssting allerede? :-)

Her er det jentene selv som broderer på klærne sine selvfølgelig