Nå har det rabla for Jesper J.

[Gjest neofix]

Her er det jentene selv som broderer på klærne sine selvfølgelig

Ja selvsagt! :-D

[PieLill]

????? Hva var problemet med en klesmerketusj i garderoben??? Kjempekjekt syns nå jeg. Men kanskje de perfekte mødrene har brodert navnet med små korssting allerede? :-)

Og de mindre perfekte må i hvert fall ha klusset ned et navn før de frimodig drasser klærne til barnehagen!

Man må da passe på barna sine!

;-)

[PieLill]

Her er det jentene selv som broderer på klærne sine selvfølgelig

Og hva med guttene? Skal ikke de lære og brodere!!!!

;-)

mvh

[fei1365380229]

Og hva med guttene? Skal ikke de lære og brodere!!!!

;-)

mvh

Jo selvfølgelig, men de går ikke i barnehagen lenger og den perfekte mor/sønn har droppet klesmerkingen

[PieLill]

Jo selvfølgelig, men de går ikke i barnehagen lenger og den perfekte mor/sønn har droppet klesmerkingen

Nå egner dere heller tiden til engelsk broderi...

mvh

[Gjest litt_enig]

synes han har et poeng jeg. Sånne overambisiøse Dol foreldre som gir barna enorme forventning med at de skal gjøre alt så perfekt , og gjøre alt etter boka i forhold til barneoppdragelse. Ubetinget kjærlighet er det viktigste man kan gi et barn tror jeg. At man føler seg like mye verdt uansett om man er tykk ,tynn,dum eller stygg

[Gjest neofix]

Og de mindre perfekte må i hvert fall ha klusset ned et navn før de frimodig drasser klærne til barnehagen!

Man må da passe på barna sine!

;-)

Det du sa der skremte meg litt. Herregud, jeg har klistremerker på akebrett og lekebiler og sykler og matbokser. Jeg har sånne stryk-på-navnelapper på klærne, og noe merkes med tusj. Sko, støvler og ryggsekker - alt er merket. Vi er jo redde for tingene, må vite, redd for at de skal komme på avveie.

Men - - - UNGENE - de går jo rundt der helt umerket! :-O

[PieLill]

Det du sa der skremte meg litt. Herregud, jeg har klistremerker på akebrett og lekebiler og sykler og matbokser. Jeg har sånne stryk-på-navnelapper på klærne, og noe merkes med tusj. Sko, støvler og ryggsekker - alt er merket. Vi er jo redde for tingene, må vite, redd for at de skal komme på avveie.

Men - - - UNGENE - de går jo rundt der helt umerket! :-O

Tatovering bak øret...

[Gjest neofix]

Tatovering bak øret...

Søren hvorfor tenkte ikke jeg på det? Eller i det minste sånn derre mikro-chip eller hva det heter som man setter i ørene på hunder! Til og med hunder og katter merker vi, men ikke barna våre.... Skammelig... :-)

[Gjest lille rosinen]

Vel, han er ikke min favoritt i det hele tatt uansett.

Synes også det blir å dra det litt langt.

Men jeg skjønner poenget hans også. Barn må oppleve at livet ikke er perfekt. De må se at mor og far har det vondt, at de er sinte og sure og gretne.

Hvem er din favoritt da...? Det er jo Jesper Juul som er den store guruen. Virker som det er ingen over ingen ved siden...

Skulle gjerne lest noen andre som har litt andre perspektiver... :-)

[Mrs. Wallace]

Jeg har i grunnen alltid ment at Jesper Juul er noget forskrudd. Men faktisk syns jeg akkurat dette var av det mer fornuftige han har sagt. Selv om jeg syns måten det ble sagt på kanskje ikke var så bra.

Men det som jeg tenker - det han sier er at barn i dag utsettes for et ganske stort press. De skal være "perfekte" og leve opp til foreldrenes forventninger om veltilpassede barn. Dette tror jeg er helt korrekt, det er sånn for mange. Jeg kjenner veldig mange foreldre og barn som har det litt sånn. Foreldrene bruker barna litt som et bilde på sin egen perfekthet. Det gjenspeiler seg i alt fra påkledningen av barna, til hva man trekker dem med på.

Jeg har f.eks. registrert i barnehagen foreldre som henter sine håpefulle og høyt og tydelig i garderoben erklærer at "nå må vi skynde oss for vi skal jo på Sats og trene vet du!" og det er helt tydelig at det å trene, og det å ha barna med på treningen, er noe man føler seg stolt av og fornøyd med.

Noen ganger sier jeg - bare på trass - "nei nå må vi skynde oss hjem, vi skal spise pølse og pommes frites i dag vet du!" :-)

Men ja, jeg tror at mange foreldre bevisst eller ubevisst ser barna som et symbol for seg selv. Er barna vellykket så har foreldrene lyktes. Er barna mindre vellykket har foreldrene mislyktes. Jeg tror det er helt riktig at foreldre med vanskelige / urolige barn føler lettelse når de "får en diagnose", for da slipper foreldrene å føle seg mislykket mer. Da er barnet diagnostisert, og "det var ikke vår skyld likevel".

Barn i dag utsettes for mye press og påvirkning, og da VI vokste opp var det mye snakk om motepress. Noen år senere var det kroppsfokusering som var "det store". Og nå er det nok mer "perfeksjonismen" som preger det barna utsettes for.

Så ja, for en gangs skyld var jeg enig med Jesper, jeg.

Godt innlegg, jeg er veldig enig.

[jubalong70]

Hvem er din favoritt da...? Det er jo Jesper Juul som er den store guruen. Virker som det er ingen over ingen ved siden...

Skulle gjerne lest noen andre som har litt andre perspektiver... :-)

Jeg har mer sans for Anna Wahlgren - selv om jeg tar noe av det hun sier med en klype salt.

Liker også Arne (?) Skodvin og hans bok om å sette grenser.

Dessuten liker jeg boka Family First med dr. Phil.

Og så synes jeg at jeg klarer meg ganske bra med min egen fornuft... (og oppdragelsen jeg fikk fra moren min).

[bb71]

Det du sa der skremte meg litt. Herregud, jeg har klistremerker på akebrett og lekebiler og sykler og matbokser. Jeg har sånne stryk-på-navnelapper på klærne, og noe merkes med tusj. Sko, støvler og ryggsekker - alt er merket. Vi er jo redde for tingene, må vite, redd for at de skal komme på avveie.

Men - - - UNGENE - de går jo rundt der helt umerket! :-O

Å guuuuuud - har du glemt å merke barna????????

Her er stempelet i nakken på plass ja; made in...