Egoistiske foreldre

[Gjest nestekjærlighet]

Må si jeg blir ganske så rystet i tråden nedenfor "Får dine barn leke med den de vil". Her er det snakk om barn som VIL leke med andre barn men hvor foreldre nekter. Kan altså skjønne at noen bekymrer seg men er det så ille så får man heller bare følge med.

Jeg får vondt langt inni meg. Det er faktisk BARN det er snakk om, ikke voksne. Skulle nesten tro noen tenkte på barn som voksne. Barn fra dårlige hjem eller har en hjerneskade som gjør at det ikke greier å oppføre seg bra er det liksom bare å holde unna. Fy skam dere som tenker slik. Håper dere kan tenke litt lenger i jula før dere godter dere i maten og føler dere så ovenpå og mye bedre.

[Gjest neofix]

Jeg vet ikke om du skriver dette fordi du selv har et barn som har hjerneskade eller atferdsproblemer. Det er nærliggende å tro at dette er et tema som ligger ditt hjerte nært i allefall.

Men la oss si at ditt barn har en hjerneskade eller atferdsproblemer. La oss så si at det finnes noen barn i nærheten som gjerne vil leke med ditt barn, og ditt barn vil gjerne leke med disse. Men tenk deg at ett av disse barna behandler ditt barn dårlig. Dette ene barnet kaller ditt barn for "hjernedød", "teiting", osv. Ditt barn ler av det, men du vet han blir såret. Men han godtar det, for han vil så gjerne leke med disse andre.

Tenk deg at det andre barnet bruker ditt barn til å gjøre ulovlige ting. F.eks. overtaler han til å kaste stein på folk, biler eller vinduer. Får ungene tilsnakk så gjemmer den andre seg bak ditt barn og sier "han er jo hjerneskadd, han vet ikke bedre". Tenk deg at det andre barnet noen ganger er "bestevenn" og leker med ditt barn, andre ganger er uvenner og "hater" ditt barn og mobber og erter og utestenger. Tenk deg at ditt barn mer enn noe vil være sammen med disse andre, men flere ganger i uka blir utestengt, ikke bare i forhold til denne ene, men i forhold til hele ungeflokken.

Vil du fortsatt la ditt barn leke med denne ene? Eller vil du si at dette er ikke bra for ditt barn, og prøve å finne andre han kan leke med?

[Gjest sånn kan det også gå]

Jeg har tenkt det samme, men ikke våget å skrive det.

Enkelte ganger blir jeg bare sittende å fundere over om, hensikten er å sette igang diskusjoner, kun for å provosere "noen", slik at vi ender opp med nok en lang "krangle" tråd.

[Luska]

Her er det jo snakk om å bruke hodet.

For min del vil det jo ikke være snakk om å NEKTE (i ordets rette forstand) barnet å leke med noen. Det jeg heller vil prøve, er å påvirke barnet til å foretrekke andre unger enn de ungene jeg er bekymret for skal påvirke mitt barn negativt.

Er det virkelig så galt å "velge bort" lekekamerater man mener ikke er bra for barnet ditt, så lenge en passer på hvordan man gjør det?

[Gjest nestekjærlighet]

Jeg vet ikke om du skriver dette fordi du selv har et barn som har hjerneskade eller atferdsproblemer. Det er nærliggende å tro at dette er et tema som ligger ditt hjerte nært i allefall.

Men la oss si at ditt barn har en hjerneskade eller atferdsproblemer. La oss så si at det finnes noen barn i nærheten som gjerne vil leke med ditt barn, og ditt barn vil gjerne leke med disse. Men tenk deg at ett av disse barna behandler ditt barn dårlig. Dette ene barnet kaller ditt barn for "hjernedød", "teiting", osv. Ditt barn ler av det, men du vet han blir såret. Men han godtar det, for han vil så gjerne leke med disse andre.

Tenk deg at det andre barnet bruker ditt barn til å gjøre ulovlige ting. F.eks. overtaler han til å kaste stein på folk, biler eller vinduer. Får ungene tilsnakk så gjemmer den andre seg bak ditt barn og sier "han er jo hjerneskadd, han vet ikke bedre". Tenk deg at det andre barnet noen ganger er "bestevenn" og leker med ditt barn, andre ganger er uvenner og "hater" ditt barn og mobber og erter og utestenger. Tenk deg at ditt barn mer enn noe vil være sammen med disse andre, men flere ganger i uka blir utestengt, ikke bare i forhold til denne ene, men i forhold til hele ungeflokken.

Vil du fortsatt la ditt barn leke med denne ene? Eller vil du si at dette er ikke bra for ditt barn, og prøve å finne andre han kan leke med?

I slike tilfeller hadde jeg nok satt klare grenser. Ville også bedt barnehagepersonell vært på vakt. Jeg hadde vært sammen med barna selv hjemme. Jeg tror nok ikke mine barn ville foretrukket å leke med noen som gjorde de vondt men da hadde det vært deres valg og ikke mitt. Ville også lært mine barn og sette seg i respekt selv. Mine barn greier å oppføre seg bra.

[Gjest neofix]

I slike tilfeller hadde jeg nok satt klare grenser. Ville også bedt barnehagepersonell vært på vakt. Jeg hadde vært sammen med barna selv hjemme. Jeg tror nok ikke mine barn ville foretrukket å leke med noen som gjorde de vondt men da hadde det vært deres valg og ikke mitt. Ville også lært mine barn og sette seg i respekt selv. Mine barn greier å oppføre seg bra.

Det høres så enkelt ut. Du bare lærer barnet ditt å sette seg i respekt. Hvordan gjør du det?

For å snu litt på flisa. Kanskje er det akkurat det "plageånden" gjør? Setter seg i respekt? Ønsker du at ditt barn skal bli en "plageånd" for å greie å hevde seg i forhold til andre?

Hva er det å hevde seg, og hvor langt skal man la ting gå før man griper og sier at dette ikke er noe bra?

Når barna blir litt eldre, litt opp i skolealder, så blir de veldig ofte opptatt av det å være populær. Noen barn gjør HVA SOM HELST for å få være sammen med de populære. Om de så utsettes for mobbing og trakassering, om de blir manipulert og brukt av de populære, så vil de være sammen med dem. DET er viktigere enn noe annet. Er det virkelig noe man skal oppmuntre?

[Gjest nestekjærlighet]

Det høres så enkelt ut. Du bare lærer barnet ditt å sette seg i respekt. Hvordan gjør du det?

For å snu litt på flisa. Kanskje er det akkurat det "plageånden" gjør? Setter seg i respekt? Ønsker du at ditt barn skal bli en "plageånd" for å greie å hevde seg i forhold til andre?

Hva er det å hevde seg, og hvor langt skal man la ting gå før man griper og sier at dette ikke er noe bra?

Når barna blir litt eldre, litt opp i skolealder, så blir de veldig ofte opptatt av det å være populær. Noen barn gjør HVA SOM HELST for å få være sammen med de populære. Om de så utsettes for mobbing og trakassering, om de blir manipulert og brukt av de populære, så vil de være sammen med dem. DET er viktigere enn noe annet. Er det virkelig noe man skal oppmuntre?

Sønnen min leker mye med et adhd barn. I det ene øyeblikket kan de sloss og krangle og i neste er de beste kompisser. Min sønn var mere pinlete før men etter han har fått visse utfordringer med samvære med denne gutten er han nå blitt en barsking som fint greier å ta igjen om andre er stygg med ham. Min sønn er allikevel ikke den som uten videre er stygg med andre.

[Gjest KariKruskakli]

Her er det jo snakk om å bruke hodet.

For min del vil det jo ikke være snakk om å NEKTE (i ordets rette forstand) barnet å leke med noen. Det jeg heller vil prøve, er å påvirke barnet til å foretrekke andre unger enn de ungene jeg er bekymret for skal påvirke mitt barn negativt.

Er det virkelig så galt å "velge bort" lekekamerater man mener ikke er bra for barnet ditt, så lenge en passer på hvordan man gjør det?

"Er det virkelig så galt å "velge bort" lekekamerater man mener ikke er bra for barnet ditt, så lenge en passer på hvordan man gjør det?"

Det kommer helt an på. Hvis det går ut over liv og helse, så skal man velge bort lekekamerater for barnet sitt.

Ellers så skal man ikke synes jeg.

Man skal snakke, snakke og snakke med barna.

Gi dem verdier slik at de selv oppfører seg som de skal og at de selv greier å sette grensene.

Barna skal lære seg at alle er forskjellige og at det bor noe godt i alle og at alle vil kunne gjøre ting som de misliker.

Det jeg ser ved mine barn er at de setter grensene selv og opplever de at det har skjedd noe i et vennskap de ikke liker, tar de rett og slett en pause. Da må de støttes på at det er riktig, så kan de selv bestemme når de føler for å leke sammen igjen.

[PieLill]

Kjære deg.

Voksne lever i destruktive relasjoner der de blir fysisk og psykisk misshandlet uten å evne å komme ut av dem. Selv i tilfeller der alt som skal til rent praktisk, er at de spaserer ut døren. Noen havner gjentatte ganger i slike relasjoner.

Når voksne mennesker kan mangle evnen til å sette grenser og kan tiltrekkes av mennesker som gjør dem vondt, hvor mye mer et umodent barn?

Styrkeforholdet mellom barn kan være særdeles ujevnt. Iblant evner ikke barn å se at de blir utnyttet og overkjørt og sette seg til motverge. Eller det kan være et eller annet som det andre barnet er/har som gjør at de synes uretten de utsettes for er en akseptabel pris. Barn er da lettere å manipulere enn voksne.

En usunn relasjon mellom to barn er skadlig for begge barna. Den er skadelig for det barnet som får anledning til å ture fram. Fordi dette barnet ikke lærer sunne sosiale spilleregler. Den er selvsagt usunn for barnet som lærer seg en underdog-rolle. Barn som havner i relasjoner der de er så avmektige at de er sjanseløse til å forsvare seg, vil resignere i forhold til å sette seg i respekt og videre miste selvrespekt.

Det er en voksen plikt og i begge barns interesse at slike relasjoner brytes opp. Er styrkeforholdet for ujevnt, er det umulig å bringe balanse i forholdet. Man må da skaffe begge barna alternative venner som kan matche dem på en sunn måte.

Om et av mine barn er i en slik situasjon og jeg ikke kan samarbeide med det andre barnets hjem, kan jeg ikke hjelpe det andre barnet på stort annen måte enn å bryte opp relasjonen. Mitt barn kan jeg hjelpe videre. Men jeg kan ikke hjelpe det andre barnet på tvers av dette barnets hjem.

Det er ikke snakk om å straffe eller ondskapsfullt fryse ut et barn. Det er snakk om at man kan bli ille tvunget til å sette to barns interesser opp mot hverandre og at man faktisk må beskyttet et barn som fysisk og eller mentalt ikke evner å beskytte seg selv.

mvh

[Speak]

Det er ikke alltid koselig med andres barn. Sorry.

Som jeg sa under her er det en gutt borti gata som jeg helst ser at ikke er inne hos oss. Han er rett og slett ufordragelig.

Vesla mi får heller ikke være inne hos han. (Har i hvertfall ikke fått lov til det fram til nå). Så da får de være ute om de skal leke sammen. Jeg har ikke verken lyst eller har energi til å passe på at han ikke finner på tull inne hos oss.

Så du får mene hva du vil - dårlig samvittighet for jeg ikke over det alikevel.

[Gjest Mom33]

Kjære deg.

Voksne lever i destruktive relasjoner der de blir fysisk og psykisk misshandlet uten å evne å komme ut av dem. Selv i tilfeller der alt som skal til rent praktisk, er at de spaserer ut døren. Noen havner gjentatte ganger i slike relasjoner.

Når voksne mennesker kan mangle evnen til å sette grenser og kan tiltrekkes av mennesker som gjør dem vondt, hvor mye mer et umodent barn?

Styrkeforholdet mellom barn kan være særdeles ujevnt. Iblant evner ikke barn å se at de blir utnyttet og overkjørt og sette seg til motverge. Eller det kan være et eller annet som det andre barnet er/har som gjør at de synes uretten de utsettes for er en akseptabel pris. Barn er da lettere å manipulere enn voksne.

En usunn relasjon mellom to barn er skadlig for begge barna. Den er skadelig for det barnet som får anledning til å ture fram. Fordi dette barnet ikke lærer sunne sosiale spilleregler. Den er selvsagt usunn for barnet som lærer seg en underdog-rolle. Barn som havner i relasjoner der de er så avmektige at de er sjanseløse til å forsvare seg, vil resignere i forhold til å sette seg i respekt og videre miste selvrespekt.

Det er en voksen plikt og i begge barns interesse at slike relasjoner brytes opp. Er styrkeforholdet for ujevnt, er det umulig å bringe balanse i forholdet. Man må da skaffe begge barna alternative venner som kan matche dem på en sunn måte.

Om et av mine barn er i en slik situasjon og jeg ikke kan samarbeide med det andre barnets hjem, kan jeg ikke hjelpe det andre barnet på stort annen måte enn å bryte opp relasjonen. Mitt barn kan jeg hjelpe videre. Men jeg kan ikke hjelpe det andre barnet på tvers av dette barnets hjem.

Det er ikke snakk om å straffe eller ondskapsfullt fryse ut et barn. Det er snakk om at man kan bli ille tvunget til å sette to barns interesser opp mot hverandre og at man faktisk må beskyttet et barn som fysisk og eller mentalt ikke evner å beskytte seg selv.

mvh

Du skriver akkurat det jeg mener, så jeg bare underskriver!

[Gjest Persille]

I slike tilfeller hadde jeg nok satt klare grenser. Ville også bedt barnehagepersonell vært på vakt. Jeg hadde vært sammen med barna selv hjemme. Jeg tror nok ikke mine barn ville foretrukket å leke med noen som gjorde de vondt men da hadde det vært deres valg og ikke mitt. Ville også lært mine barn og sette seg i respekt selv. Mine barn greier å oppføre seg bra.

"Mine barn greier å oppføre seg bra. "

Jeg har tilgode å høre en forelder som informerer at sitt barn er blant de barna som aldri klarer å oppføre seg...

Vi sier alle det, mine barn er ikke sånn, mine barn gjør ikke ditt, mine barn gjør ikke datt... Osv...

Men NOENS barn gjør det - og når alle foreldre sier "mine barn gjør ikke..." så er det logisk nok noen som tar feil.

VET du egentlig det når du ikke er tilstede selv?

Noen vet, og noen tror de vet...

[Gjest neofix]

Sønnen min leker mye med et adhd barn. I det ene øyeblikket kan de sloss og krangle og i neste er de beste kompisser. Min sønn var mere pinlete før men etter han har fått visse utfordringer med samvære med denne gutten er han nå blitt en barsking som fint greier å ta igjen om andre er stygg med ham. Min sønn er allikevel ikke den som uten videre er stygg med andre.

Men akkurat det du skriver her er jeg helt enig i! Du skriver at din sønn på mange måter har "fordel" av dette vennskapet. Han er blitt tøffere, barskere, flinkere til å si i fra. Med andre ord er dette vennskapet bra for han. I allefall ikke skadelig.

Så lenge vennskapet er positivt for begge barna, så er det jo ikke noe å "klage" over eller forsøke å nekte barna. Det er jo når vennskapet IKKE er positivt for begge parter at foreldrene må ha både rett og plikt til å gripe inn. Man skal ikke la et barn ha det vondt bare for å glede et annet barn.

[Gjest Skammelig]

Rystende lesning, men dessverre helt reellt. På noen av innleggene virker det som man har tatt med jobbmantraene hjem, hvordan optimalisere egne barn. Hva kan vi velge bort, og hva kan gi best luttresultat.

[Gjest neofix]

Rystende lesning, men dessverre helt reellt. På noen av innleggene virker det som man har tatt med jobbmantraene hjem, hvordan optimalisere egne barn. Hva kan vi velge bort, og hva kan gi best luttresultat.

Jeg tenker helt annerledes enn deg.

Jeg tenker - en del av dere som er så fryktelig opptatt av at alle barn skal inkluderes har sannsynligvis noen skikkelige pøbler til barn, som ingen har lyst til å leke med, eller at barna deres skal leke med. For å slippe å ta ansvar for dette selv, så skylder dere på alle andre. Barna er ikke pøbler fordi foreldrene har sviktet, de er pøbler fordi ALLE ANDRE nekter ungene sine å leke med dem.

Det er ganske påfallende at flere av dere som er så rystet og syns det er så skammelig skriver med "engangs-nick".

[Gjest skammelig]

Du tar helt feil. Mine barn er trygge barn som er godt likt av sine jevnaldrende, og som ikke har problemer med å finne noen å leke med. Men jeg har øyne og ører oppe for de som ikke har det sånn. Og jeg har også øyne og ører oppe for de som TROR de er bedre enn andre. Jeg synes det er skammelig at man holder sine barn bak hagegjerdet når alle andre barn i gata leker slik barn skal leke og alltid har lekt. Og det er trist å se tristheten i øynene til barna av disse foreldrene som vil barna sine så vel.Nå snakker jeg om et helt ekstremt tilfelle, der bre to tre barn er plukket ut til å passe inn i deres verden.

[Gjest neofix]

Du tar helt feil. Mine barn er trygge barn som er godt likt av sine jevnaldrende, og som ikke har problemer med å finne noen å leke med. Men jeg har øyne og ører oppe for de som ikke har det sånn. Og jeg har også øyne og ører oppe for de som TROR de er bedre enn andre. Jeg synes det er skammelig at man holder sine barn bak hagegjerdet når alle andre barn i gata leker slik barn skal leke og alltid har lekt. Og det er trist å se tristheten i øynene til barna av disse foreldrene som vil barna sine så vel.Nå snakker jeg om et helt ekstremt tilfelle, der bre to tre barn er plukket ut til å passe inn i deres verden.

Var det til meg?

Jeg skjønner det ekstreme tilfellet du nevner, og da er jeg enig med deg. Igjen - dette er et tilfelle hvor foreldrenes prinsipp går utover barna. Og det er det som er hovedpoenget mitt. Når det går utover barna så er det ikke bra. Enten det er foreldrene som nekter barna å leke med ALLE andre, eller andre barn som manipulerer, utestenger, erter og plager.

Jeg husker selv fra min barndom en spesiell unge som var sånn maktsyk liten jævel, som alltid skulle dirigere og bestemme hvem som fikk være med. Hun hersket og styrte og var vekselvis bestevenn og mobber. Hun var ikke snill mot nesten noen.

Jeg husker også at min mor en gang sa det til meg, litt forsiktig, at hvis ikke denne jenta var snill og hvis jeg ikke likte å leke med henne, så kunne jeg jo heller leke med noen andre. Det syns jeg var lurt sagt av henne! Så slapp jeg å gjøre meg avhengig av noen som bare såret meg og skuffet meg.

[Gjest skammelig]

Var det til meg?

Jeg skjønner det ekstreme tilfellet du nevner, og da er jeg enig med deg. Igjen - dette er et tilfelle hvor foreldrenes prinsipp går utover barna. Og det er det som er hovedpoenget mitt. Når det går utover barna så er det ikke bra. Enten det er foreldrene som nekter barna å leke med ALLE andre, eller andre barn som manipulerer, utestenger, erter og plager.

Jeg husker selv fra min barndom en spesiell unge som var sånn maktsyk liten jævel, som alltid skulle dirigere og bestemme hvem som fikk være med. Hun hersket og styrte og var vekselvis bestevenn og mobber. Hun var ikke snill mot nesten noen.

Jeg husker også at min mor en gang sa det til meg, litt forsiktig, at hvis ikke denne jenta var snill og hvis jeg ikke likte å leke med henne, så kunne jeg jo heller leke med noen andre. Det syns jeg var lurt sagt av henne! Så slapp jeg å gjøre meg avhengig av noen som bare såret meg og skuffet meg.

Den var til deg, og da er vi enig!

Det som er ille er at man via omveier får høre at barna sliter på skolen. Men det er vel slik der som det er i gata, barna enser dem ikke når de møter dem engang, for de er ikke vant til å få respons. Men det er lite man kan gjøre annet enn å lufte det på DOL...

[Gjest Ramina]

Det spørs jo hvorfor foreldrene nekter da...

Nedover i tråden her er mange fine eksempler på hvorfor jeg skulle kunne nekte barna mine å leke med noen iallefall.

Barn er ikke nødvendigvis "helt uskyldige" fordi det er barn vet du.

Å si at "barnet er uskyldig, det er foreldrenes skyld at h*n er slik og sånn" er alikavel ingen trøst om barnet ikke er positivt selskap for mine barn.

Når det nå er sakt så akter jeg å kose meg med ribbe og riskrem i jula.

[Gjest kalendria]

Uten å ha lest hele tråden du viser til, så må jeg likevel si at jeg ikke er enig med deg.

Mitt primære ansvar i verden er overfor mine barn. Jeg har en plikt til å verne dem fra skadelige mennesker og miljøer, så langt det er mulig. Jeg har likevel ingen garantier for at mine barn ikke vil komme skjevt ut, men jeg er nødt til å gjøre mitt beste for å forhindre det.

Det betyr i praksis at jeg vil forsøke å styre barnet mitt fra å være mye sammen med barn som tydlig kan påvirke barna mine veldig negativt, eller barn som i seg selv, eller pga forholdene rundt dem, kunne sette mine barn i fare på en eller annen måte.

Jeg ville ikke sendt barna mine til hjem hvor jeg hadde mistanke om at det foregikk seksuelt misbruk, (naturligvis!). Barn fra rusmisbruk-hjem ville jeg gjerne tatt i mot hos oss, men jeg ville ikke latt mine barn leke hos dem. Barn med "kriminelle tendenser" ville jeg forsøkt å styre barna mine unna.

Jeg har et ansvar for disse barna også, men det går på å varsle skole og evt. barnevern om situasjonen. Ansvaret strekker seg ikke så langt at jeg skal risikere noe for mine barn for å hjelpe andre barn.

Jeg ville også feks sterke motsette meg at min rolige jente skulle brukes som "buffer" for de urolige guttene i klassen, når det åpenbarn ville gå på bekostning av henne selv.

Generelt mener jeg at barn ikke skal brukes som middel for å redde andre barn. Voksne skal redde barn, og foreldre skal først og fremst redde sine egne.

Når det er sagt - det skulle nok mye til før jeg hadde forhindret barna mine fra å leke med spesielle barn, og hittil har vi ikke hatt noe som helst behov for det. Men i noen situasjoner ville det vært en selvfølge å gjøre det.