Egoistiske foreldre

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tenker helt annerledes enn deg.

Jeg tenker - en del av dere som er så fryktelig opptatt av at alle barn skal inkluderes har sannsynligvis noen skikkelige pøbler til barn, som ingen har lyst til å leke med, eller at barna deres skal leke med. For å slippe å ta ansvar for dette selv, så skylder dere på alle andre. Barna er ikke pøbler fordi foreldrene har sviktet, de er pøbler fordi ALLE ANDRE nekter ungene sine å leke med dem.

Det er ganske påfallende at flere av dere som er så rystet og syns det er så skammelig skriver med "engangs-nick".

"Jeg tenker - en del av dere som er så fryktelig opptatt av at alle barn skal inkluderes har sannsynligvis noen skikkelige pøbler til barn, som ingen har lyst til å leke med, eller at barna deres skal leke med"

Her tar du grusomt feil.

Jeg er veldig glad for kunne si at barna mine har mange venner.

[Gjest cindylindy]

barn uansett diagnose eller ikke trenger også å trenes i sosialt samspill for å forberede seg på å fungere i voksenlivet. Slettes ikke alle barn som er pøbler , men foreldrene utestenger barna fordi de selv er opptatt av at barna skal være sammen med de populære . Det ville jo være forferdelig om barnet ditt var venn eller venninne med noen som kan gjøre at barnet også blir upopulær og utstøtt.

[PieLill]

Du tar helt feil. Mine barn er trygge barn som er godt likt av sine jevnaldrende, og som ikke har problemer med å finne noen å leke med. Men jeg har øyne og ører oppe for de som ikke har det sånn. Og jeg har også øyne og ører oppe for de som TROR de er bedre enn andre. Jeg synes det er skammelig at man holder sine barn bak hagegjerdet når alle andre barn i gata leker slik barn skal leke og alltid har lekt. Og det er trist å se tristheten i øynene til barna av disse foreldrene som vil barna sine så vel.Nå snakker jeg om et helt ekstremt tilfelle, der bre to tre barn er plukket ut til å passe inn i deres verden.

Hva med å prøve å se litt nyanser her?

Tror du ikke det finnes et eneste barn i verden som kunne oppført seg så destruktivt at du rett og slett måtte skjerme barna dine mot dette barnet?

mvh

[Gjest nestekjærlighet]

Jeg tenker helt annerledes enn deg.

Jeg tenker - en del av dere som er så fryktelig opptatt av at alle barn skal inkluderes har sannsynligvis noen skikkelige pøbler til barn, som ingen har lyst til å leke med, eller at barna deres skal leke med. For å slippe å ta ansvar for dette selv, så skylder dere på alle andre. Barna er ikke pøbler fordi foreldrene har sviktet, de er pøbler fordi ALLE ANDRE nekter ungene sine å leke med dem.

Det er ganske påfallende at flere av dere som er så rystet og syns det er så skammelig skriver med "engangs-nick".

Det kunne like godt vært ditt barn som hadde en diagnose som gjorde at det ikke var så dyktig sosialt. Hadde du synes det da var greit at ditt barn ikke fikk noen å leke med?

[Gjest nestekjærlighet]

Men akkurat det du skriver her er jeg helt enig i! Du skriver at din sønn på mange måter har "fordel" av dette vennskapet. Han er blitt tøffere, barskere, flinkere til å si i fra. Med andre ord er dette vennskapet bra for han. I allefall ikke skadelig.

Så lenge vennskapet er positivt for begge barna, så er det jo ikke noe å "klage" over eller forsøke å nekte barna. Det er jo når vennskapet IKKE er positivt for begge parter at foreldrene må ha både rett og plikt til å gripe inn. Man skal ikke la et barn ha det vondt bare for å glede et annet barn.

Dårlig oppførsel er aldri akseptabelt men vi kan hjelpe barna til å være greie mot hverandre. Om du har besøk av en med atfersproblemer så kan du sette tydelige grenser for barnet. Det må da være fint å kunne være til litt støtte for et barn som ikke har det så bra vel? Greit å sende ungen hjem p.g.a dårlig oppførsel men jeg synes det er å gå alt for langt å nekte det å leke mere sammen med ditt barn.Barn må kunne få nye muligheter, får de ikke det har de heller ikke sjangs tiol,å forbedre seg. Jeg selv kommer fra et hjem hvor alle barn var velkomne. Husker spesielt ei som mange andre foreldre ikke ville ha hos fordi foreldrene var alkoholikere seg men mora mi var aldri sånn mot henne. Hun var alltid velkommen hos oss og det tror jeg var med og reddet henne fra rusmisbruk.

[Gjest nestekjærlighet]

"Mine barn greier å oppføre seg bra. "

Jeg har tilgode å høre en forelder som informerer at sitt barn er blant de barna som aldri klarer å oppføre seg...

Vi sier alle det, mine barn er ikke sånn, mine barn gjør ikke ditt, mine barn gjør ikke datt... Osv...

Men NOENS barn gjør det - og når alle foreldre sier "mine barn gjør ikke..." så er det logisk nok noen som tar feil.

VET du egentlig det når du ikke er tilstede selv?

Noen vet, og noen tror de vet...

Jeg tror mine barn oppfører seg helt "normalt" hverken bedre eller verre enn andre. Hadde de hatt noe problem regner jeg med og fått visst det av personellet i barnehagen. Jeg ønsker allikevel ikke at de skal bli noen oppblåste blærer som tror de er så mye bedre enn andre barn derfor utestenger jeg ikke andre barn for dem heller.

[PieLill]

Det kunne like godt vært ditt barn som hadde en diagnose som gjorde at det ikke var så dyktig sosialt. Hadde du synes det da var greit at ditt barn ikke fikk noen å leke med?

Jeg har til gode å ikke klare å håndtere et "vanskelig" barn når jeg har hatt god kontakt og kommunikasjon med barnets foreldre. Da har det alltid vært mulig å finne måter å navigere seg rundt problemene på. Det har vanket ADHD barn i vårt hjem. Det har bydd på til dels store utfordringer, men ikke noe vi ikke kunne håndtere i samarbeid med barnets foreldre.

Men om et av mine barn blir slått til blods av et annet barn, uten at foreldrene til dette barnet hever nevneverdig på øyelokkene, forbeholder jeg meg retten til å frita mine barn fra videre samvær, evt. forby det.

Du får kalle meg kynisk, dømmende, egoistisk eller hva du vil. Jeg er ikke villig til å ofre mine barn på "toleransens" alter. Det er visse ting jeg kort og godt ikke tolerere og vil bruke de midlene jeg må for å få slutt på det. Innkludert og holde et "uskyldig", brutalt barn unna mine egne unger.

mvh

[Gjest nestekjærlighet]

Jeg har til gode å ikke klare å håndtere et "vanskelig" barn når jeg har hatt god kontakt og kommunikasjon med barnets foreldre. Da har det alltid vært mulig å finne måter å navigere seg rundt problemene på. Det har vanket ADHD barn i vårt hjem. Det har bydd på til dels store utfordringer, men ikke noe vi ikke kunne håndtere i samarbeid med barnets foreldre.

Men om et av mine barn blir slått til blods av et annet barn, uten at foreldrene til dette barnet hever nevneverdig på øyelokkene, forbeholder jeg meg retten til å frita mine barn fra videre samvær, evt. forby det.

Du får kalle meg kynisk, dømmende, egoistisk eller hva du vil. Jeg er ikke villig til å ofre mine barn på "toleransens" alter. Det er visse ting jeg kort og godt ikke tolerere og vil bruke de midlene jeg må for å få slutt på det. Innkludert og holde et "uskyldig", brutalt barn unna mine egne unger.

mvh

Jeg har selv opplevd at det ene barnet mitt blir kraftg slått av et annet barn. Jeg ble rett og slett rasende sint på det barnet. Jeg var så sint at du aner det ikke fordi dette ikke var første gang. Men etter den episoden har denne ungen ikke slått mitt barn og de leker nå greit sammen.

[jubalong70]

Jammen jeg synes ikke det er koselig å si nei. Likevel føler jeg at jeg må - for barnas sikkerhet. Liker ikke at gutten jeg tenker på, låser barna inne, slår dem, holder dem fast osv.

[favn]

Skal jeg være ærlig, er det ingen grunn til at mine unger skal forplikte seg til å 'ta seg av' unger som ikke er bra selskap for dem. Det er overhodet ikke deres ansvar, men voksne menneskers ansvar.

Det har vært noe tilfelle av 'upassende selskap' i bekjentskapskretsen, men da har mine unger trukket seg vekk og bort. Og i lys av hva det 'upassende' besto i, syntes jeg det var helt riktig av dem. Hadde de ikke trukket seg bort, hadde jeg trukket dem bort. Sånn er det med den saken.

[PieLill]

Jeg har selv opplevd at det ene barnet mitt blir kraftg slått av et annet barn. Jeg ble rett og slett rasende sint på det barnet. Jeg var så sint at du aner det ikke fordi dette ikke var første gang. Men etter den episoden har denne ungen ikke slått mitt barn og de leker nå greit sammen.

Jeg tror jeg aner. Du skulle sett mannen min....

Men selv ikke dette hjalp, og vi måtte innse at dette barnet ikke kunne være sammen med våre.

mvh

[PieLill]

Jeg tror mine barn oppfører seg helt "normalt" hverken bedre eller verre enn andre. Hadde de hatt noe problem regner jeg med og fått visst det av personellet i barnehagen. Jeg ønsker allikevel ikke at de skal bli noen oppblåste blærer som tror de er så mye bedre enn andre barn derfor utestenger jeg ikke andre barn for dem heller.

Man er vel ikke en oppblåst blære om man skygger unna de som tar lekene dine, domminerer deg fullstendig og fra tid til annen slår deg halvt helseløst. Et fornuftig tiltak synes nå jeg.

[Gjest nestekjærlighet]

Jeg tror jeg aner. Du skulle sett mannen min....

Men selv ikke dette hjalp, og vi måtte innse at dette barnet ikke kunne være sammen med våre.

mvh

"Jeg tror jeg aner. Du skulle sett mannen min...." Skjønner ikke hva du vil frem til her. Hva er det du tror du aner?

[Gjest nestekjærlighet]

"Jeg tror jeg aner. Du skulle sett mannen min...." Skjønner ikke hva du vil frem til her. Hva er det du tror du aner?

Skjønte det når, var bare litt treig:))

[Gjest Persille]

Jeg tror mine barn oppfører seg helt "normalt" hverken bedre eller verre enn andre. Hadde de hatt noe problem regner jeg med og fått visst det av personellet i barnehagen. Jeg ønsker allikevel ikke at de skal bli noen oppblåste blærer som tror de er så mye bedre enn andre barn derfor utestenger jeg ikke andre barn for dem heller.

Er det du som skrev det innlegget om bursdagsfeiring også? Synes jeg husker at det var samme tema...

[Gjest Persille]

Jeg tenker helt annerledes enn deg.

Jeg tenker - en del av dere som er så fryktelig opptatt av at alle barn skal inkluderes har sannsynligvis noen skikkelige pøbler til barn, som ingen har lyst til å leke med, eller at barna deres skal leke med. For å slippe å ta ansvar for dette selv, så skylder dere på alle andre. Barna er ikke pøbler fordi foreldrene har sviktet, de er pøbler fordi ALLE ANDRE nekter ungene sine å leke med dem.

Det er ganske påfallende at flere av dere som er så rystet og syns det er så skammelig skriver med "engangs-nick".

Og det er det samme hver gang, med diagnoser, handicap og manglende invitasjoner til bursdager...

[Gjest skammelig]

Hva med å prøve å se litt nyanser her?

Tror du ikke det finnes et eneste barn i verden som kunne oppført seg så destruktivt at du rett og slett måtte skjerme barna dine mot dette barnet?

mvh

Tror faktisk ikke det. Det rare er at det ene barnet mitt hadde med et av disse som ikke får lov å leke med hvem de vil hjem. Våre barn har, tro det eller ei, aldri skrevet på vegger eller ødelagt møbler. Men da denne prektige ungen var på besøk hadde de gjort det. Ehh..kanskje dere som tror barna er så prektige og skal leke med de "beste" blir lurt..kanskje de bare er prektige hjemme. Forøvrig kommer Jesper Juul med en bok om temaet nå. m foreldre som skal stake ut veien for barna sine, og så blir det faktisk ikke slik de tenker.

[PieLill]

Tror faktisk ikke det. Det rare er at det ene barnet mitt hadde med et av disse som ikke får lov å leke med hvem de vil hjem. Våre barn har, tro det eller ei, aldri skrevet på vegger eller ødelagt møbler. Men da denne prektige ungen var på besøk hadde de gjort det. Ehh..kanskje dere som tror barna er så prektige og skal leke med de "beste" blir lurt..kanskje de bare er prektige hjemme. Forøvrig kommer Jesper Juul med en bok om temaet nå. m foreldre som skal stake ut veien for barna sine, og så blir det faktisk ikke slik de tenker.

Stakkars ungene dine den dagen de blir skambanket, manipulert, bestjålet, lurt, trillet rundt lillefingeren, truet eller andre unger forgriper seg på dem og foreldrene ikke stopper det barna ikke klarer å stoppe selv.

Du har en søt drøm som ikke overlever møtet med en hvilken som helst virkelighet.

mvh

[Gjest skammelig]

Stakkars ungene dine den dagen de blir skambanket, manipulert, bestjålet, lurt, trillet rundt lillefingeren, truet eller andre unger forgriper seg på dem og foreldrene ikke stopper det barna ikke klarer å stoppe selv.

Du har en søt drøm som ikke overlever møtet med en hvilken som helst virkelighet.

mvh

Og da har vel du kun gode tanker om deg og ditt...

[PieLill]

Og da har vel du kun gode tanker om deg og ditt...

Du verden hvordan verden kan forenkles.

Og hvis storebror har en kammerat som forgriper seg på lillesøster: Er han også stadig like velkommen?

Det eneste barnet som i en lengre periode ikke har vært velkommen i mitt hus var en 8-åring som bl.a. smalt dører hardt i hodet på min da treåring når han trodde vi ikke så. Ikke bare en gang.

Det var ikke trygdt for noen av mine barn så lenge dette barnet var i huset. Men et av mine barn ønsket å ha med dette barnet hjem.

Etter som jeg har flere barn og mye annet å gjøre enn å gjete rabiate og uberegnelige gjester, fikk ikke dette barnet komme på besøk. Om du vil la dine egne barn bli skamslått i toleransens navn, så blir jo det ditt valg om situasjonen skulle oppstå. Men jeg tror ikke barna dine vil være takknemlige for en slik type omsorgssvikt.

Om noen av mine barn gjentatte ganger skulle oppføre seg så rabiat mot yngre søsken i en familie de er på besøk hos, går jeg ut fra at de ikke lengre er velkomne der. Det er den konsekvensen de må ta. Hverken jeg eller ungene ville hatt noe å klage på.

Om du naivit vil stemple alle som beskytter sine barn mot barn som gjør skade på dem, fysisk, psykisk eller utviklingsmessig, for selvgode og blinde for egne barns mindre tiltalende sider, er vel det en ensporethet som ingen kan snakke deg ut av. Kanskje utenom en tilstrekkelig destruktiv nabounge....

mvh