min samboers barn

[gullars20]

Hei

Min samboer har ett gutte barn på fyllte 6 år nå i høst. Problemet er at jeg føler at det er noe galt med barnet. ikke fysisk men psykisk. Barnet griner for alt og da mener jeg alt. barn skal gråte når de er lei seg, skuffet har slått seg osv i den rettninger der.(men ikke fordi han ikke finner fjernkontrollen f.eks eller ikke klarer og ta på seg sokkene.han skla vel klare og spør om hjelp, kommunisere uten og grine. jeg føler han ikke klarer og komunisere skikkelig og at det er derfor han griner. I tillegg til dette lever barnet i en fantasi verden uten like og dagdrømmer om troll og fe dagen lang.på skolen sier de at de ganske ofte ikke får kontakt med ungen for han sitter rett og slett og drømmer. Lærerne trodde med det første at han hadde hørsel problemer men han hører fint. han er ellers veldig snill men gidder ikke høre på hva voksne sier, idag havnet han hos rektor for at han stod og lo læreren opp i fjeset når hun kjeftet på han da han hadde gjort noe han ikke burde. Gutten ser mye på tegnefilm og spiller mye tv spill og data hos sin mor vet jeg. da han eldste har sagt det. ellers er han ikke aktiv med noen venner eller har ingen spesiell hobby. Please hjelp meg jeg ser på dette som ett stort problem. Noe her bør forandres drastisk og det fort men hva?? hva har sviktet her i oppdragelsen. hva bør gjøres. Bør vi få han testet hos en psykolog?? Hilsen rådløs

[Gjest Mariamamma]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, men det er tydelig han er en type "ferdinand" som drømmer ja. Får jo litt vondt av han og. Sutrer eller gråter han? 6 årsalderen er en vanskelig alder,for hode og kropp er ikke i samsvar. De har vanskelig for å koordinere og ting de mestret som 5-åringer blir plutselig vanskelig som f.eks å knytte skolisser. 6-åringene skal jo nå være store 1.klassinger og ikke alle er kommet dit enda og har behov for å leve i sin egen verden full av fantasi litt lenger, tror jeg. Men det er bedre å gråte i fortvilelse enn og slå. Kanskje dere kan gå på tur i skog og oppleve trollene og feene sammen med han og prøve å snakke med han i løpet av en felles hyggelig opplevelse. Fantasi er da en fantastisk gave i disse data-tider, det samme med konsentrasjonsevnen har har når han er i drømmeland, men da han tydelig har så god fantasi selv burde kanskje tv-titting og dataspill begrenses. Hva sier samboeren din, da?

Mulig et tullete svar dette, men jeg har jobbet med 6-åringer og erfart at det er for mange en sår og vanskelig alder + at en del i denne alderen går gjennom en slags pre-pubertet. Stakkars. Håper det ordner seg. Å le rektor opp i ansiktet er en annen sak. Er han slik mot andre voksne også?

Tror hvertfall jeg hadde forsøkt å prate med han før evnt kontakte psykolog.