Dårlig samvittighet nå

[Gjest Så trist man blir]

Jeg sitter her og har så dårlig samvittighet nå. Noen barn plaget mitt barn i dag, kastet blant annet lua til mitt barn. Mitt barn tok litt igjen men de andre var to. Jeg gjorde ikke noe sa bare til mitt barn at det ikke måtte skubbe igjen. Huff nå sitter jeg og er så sint på de som ertet, kunne ristet de, og har så dårlig samvittighet for at jeg ikke forsvarte mitt barn som går i første klasse. Skjønner ikke hva jeg tenkte på. Hva gjør dere andre i slike situasjoner?

[Speak]

Ta det opp med barnet ditt etterpå. Si at du har tenkt mye på det osv.

[serendipity]

Dette er desverre ikke uvanlig. Og dersom det ikke er det samme barnet som plages og de samme som plager ser jeg mer uskyldig på det. Om det derimot er det samme barnet som må gjennomgå "guttestreker" eller de samme som utfører de blir jeg mer brysk. Og da driter jeg i om det er andres barn jeg irettesetter. Jeg har tom. "kjeftet opp" to gutter som jeg så plaget en annen (og mitt barn var ikke der engang).

Men da var det litt mer enn "luenapping".

Om det er et problem og gjentar seg bør du snakke med guttene. Var det et engangstilfelle syntes jeg ikke det er så mye å bry seg om.

[PieLill]

Det kommer litt an på situasjonen. Det du skisserer kan ha vært ganske uskyldig. Om jeg ser at noen blir lei seg sier jeg i fra.

Jeg er beinhard på utspekulerte to-eller-flere-mot-en-konstillasjoner. Barn som rotter seg sammen mot en får høre min hjertens mening om hvor utrolig feigt og nedrig dette er.

Om jeg er den nærmeste voksne og ingen andre som har en nærmere relasjon til barna er til stedet, kan jeg snakke til hvilke barn det skal være når ting går over streken selv om mine barn ikke er involvert. Men det skal vel litt mer enn luenapping til.

Det er ikke alltid like lett å vite når man skal gripe inn og når man skal la barna ordne opp selv. Er man for raskt til å gripe inn, ynkeliggjør man barnet og gjør det mer hjelpeløst enn det er. Man risikerer også og overdramatisere situasjonen og unødig forsterke følelsen av krenkelse. Griper man inn for sent og sjeldent blir det jungellov og den sterkestes rett. Det du beskriver er kanskje et grensetilfelle.

Hva med å spørre barnet ditt hva h*n hadde ønsket du hadde gjort. Det er ikke alltid like kult å bli forsvart av mamma heller. Hadde h*n ønsket at du grep inn kan dere diskutere for og mot i forhold til dette, og du kan forklare litt mer hvorfor du gjorde som du gjorde. Så kan dere lage en slagplan for ca hva dere skal gjøre i en tilsvarende situasjon senere.

Denne episoden kan gi utgangspunktet for en fin samtale og bedre forståelse mellom dere.

mvh