Skilte foreldre - hvor er foreldrene?

[morsan]

Inspirert av trådene om hvor barna er, så lurer jeg på hva den forelderen gjør på julaften de årene barna er hos den andre.

Har man barn med ny partner sier det seg jo selv, men hva med de som er helt uten barn på julaften?

[margerita1365380476]

I fjor var både jeg og søsteren min uten barna våre på julaften. Da var vi hos vår mor som er skilt og mormor som også er skilt. Så der satt vi da, 4 skilte damer og feiret jul. Det ble ikke like trivelig som året med barn og mann.

[morsan]

I fjor var både jeg og søsteren min uten barna våre på julaften. Da var vi hos vår mor som er skilt og mormor som også er skilt. Så der satt vi da, 4 skilte damer og feiret jul. Det ble ikke like trivelig som året med barn og mann.

Ja, det skjønner jeg godt!

Men samtidig kanskje litt trøst i det å ha "felles skjebne", kanskje?

Hvis jeg prøver å se for meg meg selv i en slik situasjon, hvor jeg var skilt og barnet var hos faren sin, og jeg verken hadde ny kjæreste eller flere barn, så ville det vært kanskje ekstra sårt å være hos en søster med hennes barn og mann - litt sånn nissen på lasset, kanskje?

[Gjest Persille]

I fjor var både jeg og søsteren min uten barna våre på julaften. Da var vi hos vår mor som er skilt og mormor som også er skilt. Så der satt vi da, 4 skilte damer og feiret jul. Det ble ikke like trivelig som året med barn og mann.

Sånn har vi det og - tris ass...

Men i år er det min tur til å ha Billa! Jippi!!

[Gjest Elextra]

Ja, det skjønner jeg godt!

Men samtidig kanskje litt trøst i det å ha "felles skjebne", kanskje?

Hvis jeg prøver å se for meg meg selv i en slik situasjon, hvor jeg var skilt og barnet var hos faren sin, og jeg verken hadde ny kjæreste eller flere barn, så ville det vært kanskje ekstra sårt å være hos en søster med hennes barn og mann - litt sånn nissen på lasset, kanskje?

Nei, hadde jeg vært i den situasjonen tror jeg at jeg ville vært hos søsten min med familie. Med mindre jeg følte jeg burde holde foreldrene mine med selskap, da (om de ikke var der).

[Gjest blomsterløk]

Ja, det skjønner jeg godt!

Men samtidig kanskje litt trøst i det å ha "felles skjebne", kanskje?

Hvis jeg prøver å se for meg meg selv i en slik situasjon, hvor jeg var skilt og barnet var hos faren sin, og jeg verken hadde ny kjæreste eller flere barn, så ville det vært kanskje ekstra sårt å være hos en søster med hennes barn og mann - litt sånn nissen på lasset, kanskje?

Enig, tror nok det ville vært ekstra "tungt" å være hos noen med barn når du selv måtte være uten ditt barn.

[Lula]

Venninner av meg som er i den situasjonen har i de julene hvor de ikke har barna meldt seg som frivillig hos bymisjonen.

[Gjest Ramina]

Jeg har som regel vært julenisse for tantebarna mine

Og feiret sammen med min familie.

Og vært alene hjemme.

Og vært på legavakta med tantebarn.

Etter å ha feiret lille julaften med brask og bram med mine elskede små så er det for å være ærlig vært av liten betydning hva jeg har bedrevet tiden med på julaften.

Ikke vært noe problem med å sitte i timesvis på legevakta med syke tantebarn for.eks.

Og så er det vært koslig å kunne være veldig nisse i lang tid, og å hjelpe tantebarn med å lese opp og pakke opp pakker ol.

Så god tid til tantebarn på julaften har jeg jo ikke ellers.

Jeg har også kost meg hjemme alene, med et glass vin og tv. Greit det også.

Samme på nyttårsaften, da har jeg oftest vært alene hjemme når barna ikke har vært med meg.

[Gjest ingens nick]

I fjor var både jeg og søsteren min uten barna våre på julaften. Da var vi hos vår mor som er skilt og mormor som også er skilt. Så der satt vi da, 4 skilte damer og feiret jul. Det ble ikke like trivelig som året med barn og mann.

Er skilsmisse smittsomt, eller ligger det i genene?

[Lillemus]

Jeg var hos min halvsøster sammen med mine to helsøstre, min halvsøsters mann og yngste barn (hennes andre barn var hos sin far), min far og hans kjæreste. )

[muriel]

Jeg var alene for første gang i fjor.

Var, etter eget ønske, hjemme hos meg selv og gjorde min egne "jule-ting". Hadde på forhånd takket høflig nei til alle invitasjoner, og hadde en fredelig og rolig julaften i selskap med meg selv, god mat og litteratur.

Det er ikke sikkert det blir sånn hver alene-jul. men det var et helt OK alternativ når nå ting er som de er.

[Gjest togli]

Jeg var alene for første gang i fjor.

Var, etter eget ønske, hjemme hos meg selv og gjorde min egne "jule-ting". Hadde på forhånd takket høflig nei til alle invitasjoner, og hadde en fredelig og rolig julaften i selskap med meg selv, god mat og litteratur.

Det er ikke sikkert det blir sånn hver alene-jul. men det var et helt OK alternativ når nå ting er som de er.

Oh my God. Jeg hadde aldri klart å være alene på julaften.... Beundrer de som klarer det!

[Dorthe]

Jeg har to til jeg så om minstemann er hos faren så kommer jo de til meg.

[Gjest modific]

På jobb...

Sa meg villig til å jobbe seinvakt julaften. Kan like godt jobbe når jeg ikke skal ha junior hos meg. Så da kommer jeg hjem til tomt hus seint på kvelden på julaften.

[Speak]

Vi har feiret hos mine foreldre den ene jula, og hos hans foreldre (men hans barn) den andre jula.

Så han har altså vært med til min familie.

[Gjest La roen senke seg]

Oh my God. Jeg hadde aldri klart å være alene på julaften.... Beundrer de som klarer det!

Jeg synes det hørtes kjempedeilig ut!!! Selv feirer vi jul hos familien til barnefaren, men jeg har hatt et par nyttårsaftener alene, i mitt eget selskap. Utrolig deilig, i en ellers stressende hverdag med barn og hui og hei dagen lang og uka lang......

[muriel]

Oh my God. Jeg hadde aldri klart å være alene på julaften.... Beundrer de som klarer det!

Det var min første jul uten ungene, og å feire jul med andres barn ble feil på en måte. Altså - det julegavespetakkelet holder jeg kun ut med egne englebarn ;o)

Og så blir et mer jul hjemme, selv uten ungene.

Neste år KAN det hende jeg reiser til mamma i julen, eller for alt jeg vet på utenlandsferie. Men jeg vet at jul i eget selskap slett ikke er å forakte )