til dere med bare et barn..

[laban]

Vi kan jo telle opp hvem som får flest: (nå snakker jeg ikke om her, men i det daglige RL, som de fleste av oss vel befinner seg i til tider).

"Har dere bare EN?"

"Når skal dere ha nestemann da?"

"Jaja, enebarn blir jo så bortskjemte".

"Jeg mener unger trenger søsken å bryne seg på".

"Det er usunt å ikke ha søsken".

"Ja, dere skal vel ha flere barn?"

"Det er ikke heldig å ha for stor aldersforskjell på søsken".

"Enebarn blir egoistiske, de lærer ikke at de må dele."

"Du kan da ikke bare ha ett barn?"

"Hvorfor vil dere ha bare ett barn".

"Man MÅ nå ha søsken?"

"De har nå BARE han... (som årsak til ett eller annet)

Dette er noen FÅ av kommentarene enebarnsforeldre må forholde seg til hele tiden. Utrolig hvordan folk føler de må bestemme hvor mange barn andre skal ha.

Ikke at de som er her inne er veldig "sånn", men innlegget er ment for at alle kan tenke litt mer før de "synser" om dette temaet.

Trøsten får være at folk av den sorten gjerne synser like iherdig om man får "for mange" barn (fler enn 3), barn med for kort eller for lang avstand mellom, eller på feil tidspunkt (i forhold til økonomi, utdannelse eller årstid). Så man kan jo bestemme seg for at den typen mennesker ikke har injurierende kraft.

Men jeg synes du har lov til å sette dem på plass dersom de sier sånt så barnet ditt hører dem. Det er IKKE greit å snakke slik om barn som er til stede, og de er ikke så store før de forstår at dette gjelder dem. Datteren min var enebarn i 8 år (helt ufrivillig fra både hennes og vår side), og hun syntes det var leit å måtte svare på om hun hadde søsken. Hun visste så altfor godt hva folk tenkte om henne da.

Det er forøvrig minst like galt i manges øyne å etter mye "slit" omsider klare å få barn nr. 2, da får man nemlig TO enebarn, noe som antakelig er hakket verre enn å ha ETT enebarn. Så man kan ikke ta slike "krav" alvorlig, folk blir aldri fornøyde uansett.

[Gjest midia]

Vi kan jo telle opp hvem som får flest: (nå snakker jeg ikke om her, men i det daglige RL, som de fleste av oss vel befinner seg i til tider).

"Har dere bare EN?"

"Når skal dere ha nestemann da?"

"Jaja, enebarn blir jo så bortskjemte".

"Jeg mener unger trenger søsken å bryne seg på".

"Det er usunt å ikke ha søsken".

"Ja, dere skal vel ha flere barn?"

"Det er ikke heldig å ha for stor aldersforskjell på søsken".

"Enebarn blir egoistiske, de lærer ikke at de må dele."

"Du kan da ikke bare ha ett barn?"

"Hvorfor vil dere ha bare ett barn".

"Man MÅ nå ha søsken?"

"De har nå BARE han... (som årsak til ett eller annet)

Dette er noen FÅ av kommentarene enebarnsforeldre må forholde seg til hele tiden. Utrolig hvordan folk føler de må bestemme hvor mange barn andre skal ha.

Ikke at de som er her inne er veldig "sånn", men innlegget er ment for at alle kan tenke litt mer før de "synser" om dette temaet.

Jeg har ett barn og har aldri fått noen kommentarer på det.

Ingen har snakket om at det er på tide med flere,bortskjemthet m.m

Kjenner meg ikke igjen i det du skriver.

Kanskje er folk varsomme mot meg da jeg har mistet en sønn? jeg tror ikke det selv.

[Gjest amparro]

Vi har ei jente på 4 1/2 år og skal ikke ha flere. Vi har det fint som en familie på 3 :-)