Delt omsorg som hovedregel

[Ørkenvandreren]

Karita Bekkemellom reiser igjen fanen nå som hun er blitt statsråd (for barne- og familiesaker);

Delt omsorg skal, hvis hun får viljen sin, bli hovedregelen ved samlivsbrudd.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1184157.ece

Selv er jeg skeptisk, jeg føler det tas mer hensyn til samværsforelderens (forståelige) ønske om mer samvær, enn barnets behov for stabilitet og ro i oppvekstmiljøet. Det kan imidlertid anføres mange andre argumenter i begge retninger.

Hva mener du?

[skorpionfisken]

Det fungerer i allefall veldig bra for oss.

Kunne ikke ramle meg inn å frarøve mine barn retten til å se sin pappa like mye som de ser meg. De har like stort behov for begge foreldrene, og siden foreldrene ikke kan bo sammen, så må barna dele tiden de er sammen med foreldrene.

Mine barn kunne ikke tenke seg en annen ordning heller. Vi har spurt dem, og de mener det er en selvfølge at de er like mye på hver plass. Hvordan skulle det ellers vært? spør de om.

[grot]

Tror nok også at barna har veldig godt av å få se begge foreldrene sine i hverdagen, men har likevel vondt av disse småtassene som flytter på seg hver uke....

Som foreldre ser vi på det stort sett som uproblematisk at ungen skal flytte fra mamma til pappa hver uke. Kanskje hadde vi endret syn om vi hadde prøvd dette opplegget selv, og fått følt det på kroppen. ..?

Jeg kjenner et par som etter samlivsbrudd flyttet ut og inn av sin egen bolig hver uke for at barna skulle få være i ro. Dette synes jeg det stod stor respekt av. Men opplegget varte visst bare ett års tid. Ble kanskje for slitsomt..

Det er uansett mange ting å ta hensyn til i slike saker. Ikke bare det at foreldrene skal ha rett til å se ungene sine like mye. ....

Å tvinge i gjennom en ordning som skal gjelde for alle familier er vel ganske så typisk AP. Dette tror jeg er en sak som foreldrene (eller rettsinstans der det trengs) selv må finne ut. Det som er fint for ett barn passer ikke nødvendigvis for et annet barn som lever i en helt annerledes familie...

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Tror nok også at barna har veldig godt av å få se begge foreldrene sine i hverdagen, men har likevel vondt av disse småtassene som flytter på seg hver uke....

Som foreldre ser vi på det stort sett som uproblematisk at ungen skal flytte fra mamma til pappa hver uke. Kanskje hadde vi endret syn om vi hadde prøvd dette opplegget selv, og fått følt det på kroppen. ..?

Jeg kjenner et par som etter samlivsbrudd flyttet ut og inn av sin egen bolig hver uke for at barna skulle få være i ro. Dette synes jeg det stod stor respekt av. Men opplegget varte visst bare ett års tid. Ble kanskje for slitsomt..

Det er uansett mange ting å ta hensyn til i slike saker. Ikke bare det at foreldrene skal ha rett til å se ungene sine like mye. ....

Å tvinge i gjennom en ordning som skal gjelde for alle familier er vel ganske så typisk AP. Dette tror jeg er en sak som foreldrene (eller rettsinstans der det trengs) selv må finne ut. Det som er fint for ett barn passer ikke nødvendigvis for et annet barn som lever i en helt annerledes familie...

"Ikke bare det at foreldrene skal ha rett til å se ungene sine like mye. ...."

Jeg mener at det er ikke foreldrene som har rett til å se barna deres like mye hver. Det er barnas rett til å se foreldrene sine like mye som er viktig.

Barn har rett, rett og slett! Barna bør få like mye kontakt med begge foreldrene, og føle seg like mye hjemme hos begge foreldrene. Da må de leve som nomader, men det er etter min mening bedre enn å bo en plass og bare være gjest den andre plassen.

[mumitrollet]

Om barna klarer det og foreldrene har et godt samarbeid, samt bor i nærheten av hverandre, kan det fungere godt. Kjenner en søskenflokk på tre som flytter hver uke. Kanskje letter for de som er tre enn det er for et enebarn? For oss er ikke dette en aktuell mulighet, av mange årsaker, bl.a. praktisk ifm jobb.

Mitt barn (5) skiller mellom "hjemme" og "hjemme hos pappa". Dette er sikkert tøft for enkelte foreldre, at barnet ikke er ordentlig "hjemme" hos dem, det innser jeg. Det føles også sikkert "urettferdig" for den foreldren der barnet ikke bor fast. Det innser jeg. Men om man klarer å fokusere på det/de konkrete barnets/barnas beste, kommer man nok frem til en bra løsning.

[mumitrollet]

"Ikke bare det at foreldrene skal ha rett til å se ungene sine like mye. ...."

Jeg mener at det er ikke foreldrene som har rett til å se barna deres like mye hver. Det er barnas rett til å se foreldrene sine like mye som er viktig.

Barn har rett, rett og slett! Barna bør få like mye kontakt med begge foreldrene, og føle seg like mye hjemme hos begge foreldrene. Da må de leve som nomader, men det er etter min mening bedre enn å bo en plass og bare være gjest den andre plassen.

Du har helt rett, der er barnas rett, ikke foreldrenes: "Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld." (Barneloven § 42)

[Atene]

Jeg er skeptisk til å forandre hovedregelen fra "barnets beste" til "delt omsorg".

Delt omsorg kan sikkert fungere fint - hvis man er enige om det. Men de barna jeg kjenner som lever med påtvunget delt omsorg, har det veldig dårlig.

[grot]

Du har helt rett, der er barnas rett, ikke foreldrenes: "Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld." (Barneloven § 42)

Er enig i at barna skal ha krav på samvær med begge foreldrene, men ikke at de nødvendigvis må bo like mye på begge steder. Jeg mener fortsatt at dette i de fleste tilfeller er mer for å tilfredsstille foreldre enn barn...

Men klart at foreldrene plikter å samarbeide slik at barna får sett begge foreldrene sine.

[Lillemus]

Det fungerer i allefall veldig bra for oss.

Kunne ikke ramle meg inn å frarøve mine barn retten til å se sin pappa like mye som de ser meg. De har like stort behov for begge foreldrene, og siden foreldrene ikke kan bo sammen, så må barna dele tiden de er sammen med foreldrene.

Mine barn kunne ikke tenke seg en annen ordning heller. Vi har spurt dem, og de mener det er en selvfølge at de er like mye på hver plass. Hvordan skulle det ellers vært? spør de om.

Vi har også barna like mye hver, som med deg kunne det ikke falle meg inn å frarøve barna mine samværet med pappan sin. Det er jo like mye hans barn som mine.

Men vi er lydhøre for ønsker fra ungenes side og poden på 7 år har en viss valgfrihet på hvor han vil være en dag i uka og heldigvis er han ikke redd for å si fra om han da heller vil være hos den andre foreldren når det avtales dagen før. )

[Melissa]

Jeg synes det er helt flott jeg!! Ikke fordi jeg nødvendigvis mener at alle barn har det best av å være 50/50 hos foreldre.

Alikvel mener jeg at på dette viset vil også faren stille like sterkt i forhold til hvem som skal ha barna mest etter en skilsmisse. Sånn det er i dag virker det som utrolig mange mødre mener at de har større "rett" på ungene ved ett brudd og om ikke 50/50 er aktuelt så kommer det ihvertfall ikke på tale at faren skal ha dem mer!

[fyrlykt]

Da mener jeg at det skal stilles krav til at det er de voksne som bytter bosted annenhver uke. Det må da være helt forferdelig og veldig upraktisk å bo to plasser?

Hvis foreldrene i utgangspunktet er veldig uenig vil dette være en katastrofe for barna. Da vil hverdagen kanskje bli preget av krangel om alle små og store saker som f.eks. fritidsaktiviteter for barna, lekselesing, komme hjem etter skolen eller gå på sfo, klær, utstyr, hvem skal bestemme/kjøpe, skal barnet få lov til å ta yndlingsbamsen som far har betalt med til mor, skal barnet legge seg kl. 19 eller 20, osv, osv. Utallige små og store ting som skaper konflikter og hvor barnet står midt i skuddlinja og i verste fall overbringer beskjeder mellom de voksne.

Nei, dette er ikke bra!

[Gjest sandex]

Synest det er fantastisk bra!- enkelte mødre er helt rå når det gjelder å bruke barna opp mot faren... og tenker mest økonomisk opp i hele greia!!

[Gjest Elextra]

Synes ikke det finnes noe fasitsvar her. Kanskje kan de nye reglene bidra til at mor og far blir mer likestilt i vurderingen og fordelingen av omsorg.

Uansett er det barnas beste som bør være avgjørende, i den grad man er i stand til å vurdere det.

[Gjest Kjøttpølse]

Helt tåpelig. Som de fleste andre forslag fra den dama.

[Gjest en mamma i nord]

Det er nok ikke barnets beste som står i hovedfokus med dette forslaget, men derimot en innsparing for staten. Med delt omsorg har ingen av foreldrene rett til overgangsstønad, her vil staten spare en masse.....

Og for ordens skyld, jeg er ikke imot delt omsorg, men mener det må avgjøres individuelt i hver enkelt sak.

[Petrine Eiffel]

Det er da en selvfølge at foreldrene i utgangspunktet stiller likt etter et samlivsbrudd. Jeg synes ikke noe om at hovedregelen er at moren skal ha omsorgen for barnet. Så får det heller vurderes individuelt om det er noen av foreldrene som ikke er skikket til å ta seg av barna i større eller mindre grad. Og dessuten er det fortsatt foreldrene selv som kan bli enige om slike ting, så hvis de mener det er best for barnet at det bor fast hos den ene av dem så har de full mulighet til å gjøre dette.

[Atene]

Det er da en selvfølge at foreldrene i utgangspunktet stiller likt etter et samlivsbrudd. Jeg synes ikke noe om at hovedregelen er at moren skal ha omsorgen for barnet. Så får det heller vurderes individuelt om det er noen av foreldrene som ikke er skikket til å ta seg av barna i større eller mindre grad. Og dessuten er det fortsatt foreldrene selv som kan bli enige om slike ting, så hvis de mener det er best for barnet at det bor fast hos den ene av dem så har de full mulighet til å gjøre dette.

Hovedregelen er ikke at mor skal ha omsorg idag heller. Dagens lovverk er kjønnsnøytralt.

[Petrine Eiffel]

Hovedregelen er ikke at mor skal ha omsorg idag heller. Dagens lovverk er kjønnsnøytralt.

HA!! Kanskje lovverket er det, men utøvelsen av dette gjenspeiler ikke det du sier...

[Atene]

HA!! Kanskje lovverket er det, men utøvelsen av dette gjenspeiler ikke det du sier...

Hvis utøvelsen ikke gjenspeiler loven, er det kanskje ikke loven som må endres?