Delt omsorg som hovedregel

[skygge]

Jeg tror på å finne de løsninger som passer den enkelte familie best, at det ikke er noe fasitsvar på hvordan ting bør eller skal være.

Noen naboer der vi bodde før, bestemte seg for å flytte fra hverandre. De beholdt leiligheten og barna bodde der permanent, mens foreldra var de som flytta på seg fra uke til uke. Jeg synes en slik løsning vitner om at barna står i fokus og får beholde trygge rammer, og var imponert over at de klarte å la være å fokusere på seg sjøl. Men det forutsetter selvsagt et godt samarbeid foreldra imellom.

hmm, men er det en langsiktig løsning da ? Hva skjer den dagen mor eller far få ny kjæreste, og muligens flere barn. Da fungerer den løsningen svært dårlig ikke sant ? Og da blir det vel enda en omstilling for barna. Først å bli vant til at mor og far flytter ut og inn..

Og så til en ny løsning.. hmmm.

[mariaflyfly]

hmm, men er det en langsiktig løsning da ? Hva skjer den dagen mor eller far få ny kjæreste, og muligens flere barn. Da fungerer den løsningen svært dårlig ikke sant ? Og da blir det vel enda en omstilling for barna. Først å bli vant til at mor og far flytter ut og inn..

Og så til en ny løsning.. hmmm.

Jeg tror de praktiserte det i litt over ett år før de kom fram til en annen løsning. Jeg er heller ikke sikker på om det er en god løsning på lang sikt, men som en overgangsordning tror jeg det kan være veldig bra.

[Gjest Snowqueen]

Han var for opptatt med sin nye og hennes to barn...og sa i alle år at "jammen er det hektisk med fire barn" etter hver helg han har hatt dem.

Selv om slike ordninger passe dere - eller du later som om det gjør det - så er det ikke dermed sakt at det bør passe alle.

Det passet ikke oss, så får den forbannede pipa de blåse så mye den vil.

Du har jo ikke prøvd, så hvordan kan du si det?

Hvis far har barna bare annenhver helg, så blir han vant til det, og legger opp livet sitt der etter. Hadde han hatt de annenhver uke helt fra starten av er jeg helt sikekr på at det hadde vært noe annet.

[mumitrollet]

Dette er jo en svært komplisert sak, der det ikke er mulig å gjøre alle fornøyde.

For de med oppegående barnemor/barnefar så er det vel lett å svare .. Ja .. vil ha delt omsorg for alle.

For de som har barnemor som ikke tar sin rolle som foreldre på alvor og som får hovedomsorgen for barna, så vil fedrene selvfølgelig oppleve dette som svært urettferdig.

For de som har barnefar som kansje aldri har stillt opp og ikke involvert seg noe i barnets liv. (gjelder barnemor også) de kommer til å reagere sterkt på å måtte sende barnet 50% til en uskikket person.

Så hva med barnet da ? Hvis man ser på saken utifra barnets ståsted.. Ikke alle barn er like, noen tilpasser seg delt omsorg svært bra. Imens andre greier ikke denne overgangen og flyttingen imellom hjem hele tiden.

Husk at dette har svært mange nyanser å ta hensyn til.

Er ikke helt sikker på hva jeg selv mener...

Men hva med barn som har foreldre som ikke bor i samme område ? Blir jo problematiskt å skulle pendle imellom hjemmene da.. Ikke kan de tvinge folk til å bo på samme plassen i opptil 18 år heller. De færreste gjør det selv i gifte forhold.

Som sakt... vanskelig sak.

"For de med oppegående barnemor/barnefar så er det vel lett å svare .. Ja .. vil ha delt omsorg for alle."

Jeg oppfatter både meg selv og mitt barns far som "oppegående". Vi har likevel vurdert det slik at det er best for barnet (og foreldrene) at barnet bor mest hos meg. Dette henger sammen med jobb, økonomi, personlige interesser og ikke minst - vår vurdering av vårt barns behov. For oss passer ikke delt omsorg (dvs 50/50).

[skygge]

"For de med oppegående barnemor/barnefar så er det vel lett å svare .. Ja .. vil ha delt omsorg for alle."

Jeg oppfatter både meg selv og mitt barns far som "oppegående". Vi har likevel vurdert det slik at det er best for barnet (og foreldrene) at barnet bor mest hos meg. Dette henger sammen med jobb, økonomi, personlige interesser og ikke minst - vår vurdering av vårt barns behov. For oss passer ikke delt omsorg (dvs 50/50).

Altså,, skal prøve å forklare meg bedre.. hmmm...

Prøvde vel å påpeke at mange svarer utifra eget ståsted og ser ikke at nyansene er store.

At de som er for delt omsorg og har oppegående x, har vanskelig for å forstå hvorfor den løsningen ikke passer for alle.

Jeg mener at man ikke skal være så fort til å dømme andres valg, mener ikke at du gjør det men mer sånn generelt til de som er så sikker på at de har løsningen for alle bare fordi at akkurat den løsningen fungerer for de.

I noen tilfeller så passer delt omsorg, i noen så er det bedre at en av foreldrene har hovedomsorgen.

Man bør respektere hva folk velger å gjøre. Delt omsorg eller ei.

Julehilsen fra

[Gjest Ramina]

Du har jo ikke prøvd, så hvordan kan du si det?

Hvis far har barna bare annenhver helg, så blir han vant til det, og legger opp livet sitt der etter. Hadde han hatt de annenhver uke helt fra starten av er jeg helt sikekr på at det hadde vært noe annet.

Svært å greie på ting du har da du!!!

Ikke dytt dine erfaringer over på andre da, det er ikke sikkert at du vet best.

Min x var opptatt med kvinnfolk før vi brøt opp, og de synes begge at fire unger var mye...han hadde gledelig barna hver 14 dag for å kunne pleie kjærligheten.

Når det er sakt så er det dritt samme egentlig hva som skjedde i mitt tilfelle...

Jeg er fremdeles av den mening at svært mange barn får et litt "forstyrrende" liv ved å bo to steder.

Andre klarer det sikkert helt bra.

Får jeg mene det eller?

Og jeg ser ingen grunn til å tenke "om jeg hadde gjort ditt, om jeg hadde gjort datt"...ting fungerer helt topp her, mellom far, barn, min mann, meg.

Jeg mener alt gikk til det riktige for barna våre og oss, og du har ingen holdepungter for å kunne mene noe annet.

[Gjest Snowqueen]

Svært å greie på ting du har da du!!!

Ikke dytt dine erfaringer over på andre da, det er ikke sikkert at du vet best.

Min x var opptatt med kvinnfolk før vi brøt opp, og de synes begge at fire unger var mye...han hadde gledelig barna hver 14 dag for å kunne pleie kjærligheten.

Når det er sakt så er det dritt samme egentlig hva som skjedde i mitt tilfelle...

Jeg er fremdeles av den mening at svært mange barn får et litt "forstyrrende" liv ved å bo to steder.

Andre klarer det sikkert helt bra.

Får jeg mene det eller?

Og jeg ser ingen grunn til å tenke "om jeg hadde gjort ditt, om jeg hadde gjort datt"...ting fungerer helt topp her, mellom far, barn, min mann, meg.

Jeg mener alt gikk til det riktige for barna våre og oss, og du har ingen holdepungter for å kunne mene noe annet.

Joda du må få mene hva du vil, og det funker sikkert for dere sånn som det er nå.

Men om denne regelen hadde vært den gangen også, så tror jeg at dere sikkert hadde fått det til å fungere også.

[Gjest Ramina]

Joda du må få mene hva du vil, og det funker sikkert for dere sånn som det er nå.

Men om denne regelen hadde vært den gangen også, så tror jeg at dere sikkert hadde fått det til å fungere også.

Joda, foreldre kan da få både det ene og det andre til å fungere.

Tingen er jo at jeg mener at det slettes ikke bør være til det beste for barna å være i en "delt" ordning.

Det er noe annet.

Slik du prater så heller det mot hvordan vi foreldre ville fått det til å fungere...det er vel ikke det esensiell her...det viktige er jo hvordan barnet har det etter bruddet.

[Gjest gladmor]

Delt omsorg som hovedregel? Jo dersom barnet bor fast et sted-og mor eller far bytter på å flytte inn hver uke...

Ellers så tror jeg ikke at dette GENERELT er god løsning. Selvsagt finnes det mange eksempler på at dette går fint-men GENERELT tror jeg på stabilitet for barn. Stabilt- det å vite hvor det hører til, hvor hovedhjemmet er. Om hovedhjemmet er hos mor eller far er meg likegyldig.