Samværsbarn og julaften

[Hawkwind]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=299852

Jeg leser og hører at dette med barn i julen er problematisk for mange i forhold til hvor barnet skal være.

Og jeg skjønner virkelig ikke hva problemet egentlig er.

Er det virkelig så vanskelig for skilte foreldre å fokusere på hva barnet ønsker i denne anledning?

Eller for å si det slik: Er fraskilte foreldre i Norge virkelig så navlebeskuende egosentriske at de setter sine egne behov foran barnets i det som er -barnas- store høytid?

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Men hva om de ikke er enige om hva som er barnets behov, og det beste for barnet da?

Det er vel ikke gitt at foreldrene tenker bare på egne behov hvis de mener at barna får en bedre jul hos dem enn de får hos ekspartneren?

Det er ikke alltid det er ulikheter mellom egne behov og barnas behov. Du får det til å høres ut som om det er motsetninger her.

Hva om en far vet at barnet får det bedre hos ham, fordi mor generelt sett pleier å være mørketidsdeprimert rundt jula, og ikke klarer å arrangere "ordentlig" jul. Likevel må mor ha barnet i jula fordi hun er mor.

Hva om mor vet at far drikker mye alkohol, spesielt i jula, tenker hun da bare på sitt eget behov hvis hun forlanger å få ha barna selv om det ikke er "hennes jul" i år?

[Atene]

Hvis det var så enkelt, ville neppe problemet vært så stort.

Noen er sikkert som du sier. Men de fleste som krangler, har vel bare forskjellige oppfatninger av hva som er best for barna.

Forøvrig er det feil i artikkelen. Det står ikke i barneloven at barna skal ha annenhver jul hos hver. Og det står ikke noe om nyttårsaften.

[Hawkwind]

Men hva om de ikke er enige om hva som er barnets behov, og det beste for barnet da?

Det er vel ikke gitt at foreldrene tenker bare på egne behov hvis de mener at barna får en bedre jul hos dem enn de får hos ekspartneren?

Det er ikke alltid det er ulikheter mellom egne behov og barnas behov. Du får det til å høres ut som om det er motsetninger her.

Hva om en far vet at barnet får det bedre hos ham, fordi mor generelt sett pleier å være mørketidsdeprimert rundt jula, og ikke klarer å arrangere "ordentlig" jul. Likevel må mor ha barnet i jula fordi hun er mor.

Hva om mor vet at far drikker mye alkohol, spesielt i jula, tenker hun da bare på sitt eget behov hvis hun forlanger å få ha barna selv om det ikke er "hennes jul" i år?

Hva med å høre hva barna vil?

Spør man barna på den rette måten, har de som regel veldig klare formeninger om hvor de selv ønsker å være.

Og om de ombestemmer seg, så burde det ikke være noe problem for foreldrene å endre på sine planer for å tilpasse seg hva barnet vil.

[Hawkwind]

Hvis det var så enkelt, ville neppe problemet vært så stort.

Noen er sikkert som du sier. Men de fleste som krangler, har vel bare forskjellige oppfatninger av hva som er best for barna.

Forøvrig er det feil i artikkelen. Det står ikke i barneloven at barna skal ha annenhver jul hos hver. Og det står ikke noe om nyttårsaften.

Hva med å høre hva barna vil?

Spør man barna på den rette måten, har de som regel veldig klare formeninger om hvor de selv ønsker å være.

Og om de ombestemmer seg, så burde det ikke være noe problem for foreldrene å endre på sine planer for å tilpasse seg hva barnet vil.

Og ja, synes artikkelen var litt vel spissformulert.

[Tante Tea, på tur med en Toller c',)]

Hva med å høre hva barna vil?

Spør man barna på den rette måten, har de som regel veldig klare formeninger om hvor de selv ønsker å være.

Og om de ombestemmer seg, så burde det ikke være noe problem for foreldrene å endre på sine planer for å tilpasse seg hva barnet vil.

De barna som er gamle nok til å svare hva de vil er ofte så glade i begge foreldrene at de svarer begge to det de tror den voksne vil vite. Barna er ofte ikke så nøye på hvor de er hvis det kan glede foreldrene. De kan være sammen med mor eller far fordi det er synd på mor eller far, ikke fordi det er det barnet egentlig vil. De blir gjerne hos den foreldren som er best til å manipulere. Er det det beste for barnet?

Jeg har hørt mange foreldre spørre barna på omtrent denne måten: Vil du ikke heller være hos meg i jula, vi skal få det sååå fint, vi skal pynte og bake og du skal få akkurat det du ønsker deg til jul. Hvis du ikke vil være hos meg så blir set såååå synd i meg for da blir jeg jo heeelt alene jo. Hvilket barn kan tenke rasjonelt, fornuftig og bare på seg selv i en sånn situasjon.

Jo, sånn er mange foreldre. Så blir det til at barnet blir hos den foreldren det er mest synd i, som er flinkest til å manipulere, og den foreldren som er mest oppegående og fornuftig og som skjønner at man ikke driver med slik manipulering har tapt.

[Hawkwind]

De barna som er gamle nok til å svare hva de vil er ofte så glade i begge foreldrene at de svarer begge to det de tror den voksne vil vite. Barna er ofte ikke så nøye på hvor de er hvis det kan glede foreldrene. De kan være sammen med mor eller far fordi det er synd på mor eller far, ikke fordi det er det barnet egentlig vil. De blir gjerne hos den foreldren som er best til å manipulere. Er det det beste for barnet?

Jeg har hørt mange foreldre spørre barna på omtrent denne måten: Vil du ikke heller være hos meg i jula, vi skal få det sååå fint, vi skal pynte og bake og du skal få akkurat det du ønsker deg til jul. Hvis du ikke vil være hos meg så blir set såååå synd i meg for da blir jeg jo heeelt alene jo. Hvilket barn kan tenke rasjonelt, fornuftig og bare på seg selv i en sånn situasjon.

Jo, sånn er mange foreldre. Så blir det til at barnet blir hos den foreldren det er mest synd i, som er flinkest til å manipulere, og den foreldren som er mest oppegående og fornuftig og som skjønner at man ikke driver med slik manipulering har tapt.

Ja, det er ofte det som skjer.

Og det er hva jeg henger meg litt opp i.

De foreldrene som agerer slik, opptrer svært egosentrisk og navlebeskuende.

Foreldre med litt mer en vettet til en knappenål, burde ikke ha noe problem med å gi barnet trygge rammer til å ta en selvstendig avgjørelse uten å legge press på situasjonen.

Ved å forsikre barnet om at ingen blir skuffet, om at hva barnet innerst inne ønsker er greit for alle, vil barnet og kunne ta mot til seg til å si hva barnet -egentlig- ønsker.

Og det er trist å se at det er så mange foreldre som ikke har vett nok til å ta en samtale av denne typen...

[Atene]

Hva med å høre hva barna vil?

Spør man barna på den rette måten, har de som regel veldig klare formeninger om hvor de selv ønsker å være.

Og om de ombestemmer seg, så burde det ikke være noe problem for foreldrene å endre på sine planer for å tilpasse seg hva barnet vil.

Og ja, synes artikkelen var litt vel spissformulert.

Slutter meg bare til tante Tea.

[Gjest KariKruskakli]

De barna som er gamle nok til å svare hva de vil er ofte så glade i begge foreldrene at de svarer begge to det de tror den voksne vil vite. Barna er ofte ikke så nøye på hvor de er hvis det kan glede foreldrene. De kan være sammen med mor eller far fordi det er synd på mor eller far, ikke fordi det er det barnet egentlig vil. De blir gjerne hos den foreldren som er best til å manipulere. Er det det beste for barnet?

Jeg har hørt mange foreldre spørre barna på omtrent denne måten: Vil du ikke heller være hos meg i jula, vi skal få det sååå fint, vi skal pynte og bake og du skal få akkurat det du ønsker deg til jul. Hvis du ikke vil være hos meg så blir set såååå synd i meg for da blir jeg jo heeelt alene jo. Hvilket barn kan tenke rasjonelt, fornuftig og bare på seg selv i en sånn situasjon.

Jo, sånn er mange foreldre. Så blir det til at barnet blir hos den foreldren det er mest synd i, som er flinkest til å manipulere, og den foreldren som er mest oppegående og fornuftig og som skjønner at man ikke driver med slik manipulering har tapt.

Bra innlegg.

[Speak]

Nei, det er ikke så vanskelig. Annenhvert år hos hver av foreldrene. Er barnet hos mor på julaften er det hos far på nyttårsaften.

Ingen diskusjoner. Det bare forvirrer barnet og skaper problemer mellom foreldrene.

Unntaket er selvsakt om foreldrene feirer jul sammen.

[Gjest mallet]

Ja, det er ofte det som skjer.

Og det er hva jeg henger meg litt opp i.

De foreldrene som agerer slik, opptrer svært egosentrisk og navlebeskuende.

Foreldre med litt mer en vettet til en knappenål, burde ikke ha noe problem med å gi barnet trygge rammer til å ta en selvstendig avgjørelse uten å legge press på situasjonen.

Ved å forsikre barnet om at ingen blir skuffet, om at hva barnet innerst inne ønsker er greit for alle, vil barnet og kunne ta mot til seg til å si hva barnet -egentlig- ønsker.

Og det er trist å se at det er så mange foreldre som ikke har vett nok til å ta en samtale av denne typen...

Vet du, jeg er helt uenig med deg her. Jeg mener at god omsorg for barn også betyr at man sparer det for slike avgjørelser. Det hjelper ikke med forsikringer om at ingen blir skuffet, barn er veldig rettferdige og vet utmerket godt at den som blir valgt bort blir lei seg. Som forelder skal man IKKE tvinge barna til å velge mellom seg. Dette er en avgjørelse som foreldrene må være voksne nok til å ta selv.

Jeg mener at så lenge det ikke er spesielle grunner til at barnet ikke skal være hos den ene eller den andre (alkoholisme etc.) så bør man gjennomføre strengt annenhver jul. Det er forutsigbart for barnet og lett å forstå uten å måtte ro seg bort i dårlige forklaringer om hvorfor det skal være her og ikke der.

Og barnet slipper å få dårlig samvittighet, for neste år er det mammas tur.

[Gjest sandex]

Ja - og ja. Virker som om såkalte "voksne" har problem med å tenke på andre enn seg selv!!

[Gjest Snowqueen]

Hva med å høre hva barna vil?

Spør man barna på den rette måten, har de som regel veldig klare formeninger om hvor de selv ønsker å være.

Og om de ombestemmer seg, så burde det ikke være noe problem for foreldrene å endre på sine planer for å tilpasse seg hva barnet vil.

Og ja, synes artikkelen var litt vel spissformulert.

Vi opplever at det helt kommer an på hvem som spør barna.

F.eks. når barnet er hos oss så vil hun ikke hjem til mor, og vil bare være der. Hun ble rasende nå sist for at hun måtte hjem, for hun ville være hos oss i julen.

Og hvis hun er hos mor, og mor spør om det samme, så oppmuntrer selvfølgelig hun slik at barnet vil være der.

Så om det er mor som hadde spurt, så vil det si at barnet hadde vært der hver jul og omvendt.

Syns det er greit med bestemte regler som sier annenhvert år.

[Lillemus]

Ja, det er ofte det som skjer.

Og det er hva jeg henger meg litt opp i.

De foreldrene som agerer slik, opptrer svært egosentrisk og navlebeskuende.

Foreldre med litt mer en vettet til en knappenål, burde ikke ha noe problem med å gi barnet trygge rammer til å ta en selvstendig avgjørelse uten å legge press på situasjonen.

Ved å forsikre barnet om at ingen blir skuffet, om at hva barnet innerst inne ønsker er greit for alle, vil barnet og kunne ta mot til seg til å si hva barnet -egentlig- ønsker.

Og det er trist å se at det er så mange foreldre som ikke har vett nok til å ta en samtale av denne typen...

Jeg er enig med Mallet i at slike avgjørelser skal barnet slippe å ta. Det er de voksnes ansvar å finne ut av det uten å måtte dra ungene inn i avgjørelsen.

*Pusser glorien*

[Hawkwind]

Jeg er enig med Mallet i at slike avgjørelser skal barnet slippe å ta. Det er de voksnes ansvar å finne ut av det uten å måtte dra ungene inn i avgjørelsen.

*Pusser glorien*

Avgjørelsene skal tas av de voksne ja.

Men det er og de voksnes ansvar å se til at barna får fortalt dem hva det er de egentlig mener - og ønsker.

Kartlegging tror jeg det heter *s*

[Hawkwind]

Vet du, jeg er helt uenig med deg her. Jeg mener at god omsorg for barn også betyr at man sparer det for slike avgjørelser. Det hjelper ikke med forsikringer om at ingen blir skuffet, barn er veldig rettferdige og vet utmerket godt at den som blir valgt bort blir lei seg. Som forelder skal man IKKE tvinge barna til å velge mellom seg. Dette er en avgjørelse som foreldrene må være voksne nok til å ta selv.

Jeg mener at så lenge det ikke er spesielle grunner til at barnet ikke skal være hos den ene eller den andre (alkoholisme etc.) så bør man gjennomføre strengt annenhver jul. Det er forutsigbart for barnet og lett å forstå uten å måtte ro seg bort i dårlige forklaringer om hvorfor det skal være her og ikke der.

Og barnet slipper å få dårlig samvittighet, for neste år er det mammas tur.

Annenhver gang er i utganspunktet et helt greit system.

Men når barnet selv begynner å komme med innspill på at det ønsker en annen ordning, er det foreldrenes ansvar å kartlegge hva som ligger bak dette ønsket.

Og om det medfører at man må endre på annenhver gang opplegget, bør man være sitt ansvar bevisst på å legge tilrette for at barnet får det best mulig.

Barnets ønsker og behov skal kartlegges på en nennsom måte som ikke medfører belastninger for barnet i slike fall; og de voksne i saken må da snakke sammen og fatte en avgjørelse.

Har forøvrig selv hatt denne annenhver gang valsen som barn - og er nok litt bitter på mine egne foreldre som ikke i større grad tok denne kartleggingsrunden med meg - slik at jeg kunne fått litt hyggeligere juleminner ;-)

[Hawkwind]

Vi opplever at det helt kommer an på hvem som spør barna.

F.eks. når barnet er hos oss så vil hun ikke hjem til mor, og vil bare være der. Hun ble rasende nå sist for at hun måtte hjem, for hun ville være hos oss i julen.

Og hvis hun er hos mor, og mor spør om det samme, så oppmuntrer selvfølgelig hun slik at barnet vil være der.

Så om det er mor som hadde spurt, så vil det si at barnet hadde vært der hver jul og omvendt.

Syns det er greit med bestemte regler som sier annenhvert år.

Det kommer an på hvordan barnet spørres.

Mitt eget samværsbarn hadde i utgangspunktet en slik annenhver gang ordning.

Etterhvert kom det signaler fra mor om at barnet sa at hun helst ville være hos mor i jula.

I utgangspunktet sa barnet det motsatte her hos meg.

En nennsom og lengre samtale med barnet medførte at det kom frem at barnet syntes det var koseligst hos mor på julaften - primært grunnet familieselskapet på julaften med mor, besteforeldre, oldeforeldre m.m.

At barnet gjerne ville vært hos pappa og lillebror og selvsagt; men det var koseligere hos mormor.

Det tok meg cirka 10 sekunder å bestemme meg for å snakke med barnets mor for å endre opplegget slik at barnet er hos mor i julen - inntil videre. Og at hun heller er hos meg hver nyttårsaften.

I stedet for å argumentere for hvor fint det er her i jula - som litt for mange andre tendenserer til å gjøre...

[Hawkwind]

Nei, det er ikke så vanskelig. Annenhvert år hos hver av foreldrene. Er barnet hos mor på julaften er det hos far på nyttårsaften.

Ingen diskusjoner. Det bare forvirrer barnet og skaper problemer mellom foreldrene.

Unntaket er selvsakt om foreldrene feirer jul sammen.

Annethvert år er greit i utgangspunktet.

Men om barnet signaliserer for en eller begge foreldre at det ønsker en annen ordning, børt det kartlegges - foreldrene bør snakke sammen - og en annen ordning bør avtales om det er klart at det er hva barnet har mest lyst til.

[Gjest mallet]

Annenhver gang er i utganspunktet et helt greit system.

Men når barnet selv begynner å komme med innspill på at det ønsker en annen ordning, er det foreldrenes ansvar å kartlegge hva som ligger bak dette ønsket.

Og om det medfører at man må endre på annenhver gang opplegget, bør man være sitt ansvar bevisst på å legge tilrette for at barnet får det best mulig.

Barnets ønsker og behov skal kartlegges på en nennsom måte som ikke medfører belastninger for barnet i slike fall; og de voksne i saken må da snakke sammen og fatte en avgjørelse.

Har forøvrig selv hatt denne annenhver gang valsen som barn - og er nok litt bitter på mine egne foreldre som ikke i større grad tok denne kartleggingsrunden med meg - slik at jeg kunne fått litt hyggeligere juleminner ;-)

Man skal selvsagt lytte og ta hensyn til barnets ønsker. Men som voksne må man være helt klar på at dette er de voksnes avgjørelse, og ikke noe barnet skal behøve å ta ansvar for.

[Hawkwind]

Man skal selvsagt lytte og ta hensyn til barnets ønsker. Men som voksne må man være helt klar på at dette er de voksnes avgjørelse, og ikke noe barnet skal behøve å ta ansvar for.

Det er en selvfølge :-)

Men barnet skal vite at meningene barnet har skal bli hørt, og at de er viktige, og at ingen blir skuffet eller såret over de meninger barnet har.