Trist

[Gjest jeg undertegner ikke]

Sitter her og føler at det meste skjer på overflaten. Mens det meste hos meg for tiden skjer under masken.

En verdensoppfatning jeg hadde i mange år er i ferd med å gå i tusen knas og det føles traumatisk. Og jeg forstår at ingen kan gi meg det jeg trenger nå...Noe jeg aldri fikk i oppveksten. Noe jeg fik gjennom en person jeg traff og kjente i mange år, men som nå er borte. Da den personen ble borte gikk hele livet mitt i flere tusen knas. Jeg endret til og med utseende, selv om det høres utrolig ut, så endret mitt fysiske jeg seg.

Så nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre for å skaffe meg det jeg trenger selv. Hvordan skaffe meg de bestanddeler inne i meg som andre her, som jeg mangler.

Tomheten jeg føler, forlattheten. Jeg føler meg så ensom og bortkommen, som et lite barn.

[MegRy]

Det er vondt å det sånn ja!!

Har du ingen å henvende deg til/få hjelp når du har det SÅ vankelig?

Kanskje det hjelpe litt å vite at det er mennesker her som føler med deg?

varm klem

[Gjest bry]

Føler med deg!

Du har det nok ikke lett nei.

Men husk at du ikke er alene,det er mangen i samme båt....

Det er vel ikke alltid en trøst det heller.Noe du ikke fikk i oppveksten er jo noe som alltid vil være et savn,kjennes som en tomhet.

Det er ikke lett..håper du får hjelp og støtte.

Gode tanker til deg..C",)

[sibe]

Det er vondt å det sånn ja!!

Har du ingen å henvende deg til/få hjelp når du har det SÅ vankelig?

Kanskje det hjelpe litt å vite at det er mennesker her som føler med deg?

varm klem

Hei!

Går det ikke bra, så går det hvertfall over, sa en gangen vennine til meg. Og det er sant.

Sliter selv med å "finne meg selv" etter en tung tid. Du må bare stå på. Ut og opp, gå turer, og ikke minst tren. Finn noe å henge fingrene i, så går alt så mye bedre. Den beste medisinen er å gjøre noe med kroppen...

Lykke til! Dette kommer du deg gjennom...

[bugge -jenta]

For en tid tilbake følte jeg meg totalt som et lite forlatt barn. Vil dele denne med deg.

FORLATT

Fargene jeg kjente blekner hen

Isende blått står alene igjen

Flammen jeg kjente er døende glør

Jeg ble så liten, så redd og så skjør

Ei lita jente ingen vil ha

Husker du det du en gang sa..

(....)

Du sa du så mitt barn og ville løfte meg opp

Vil du gjøre det nå?

Holde meg stille inntil din kropp

Du kan gjøre det nå

Jeg er ikke skapt for denne jord i kveld

Jeg ble så liten og forlatt i meg selv

(.....)

Ei lita jente ingen vil ha

Husker du det du en gang sa...

Du sa du ville stryke mitt hår til jeg fant fred

Vil du gjøre det nå?

Holde meg fast så jeg ikke faller ned

Du kan gjøre det nå

Min hud er redd og min pust er så trang

Jeg trenger ro, jeg trenger et fang

(...)

Fargene jeg kjente blekner hen

Isende blått står alene igjen

Flammen jeg kjente er døende glør

Jeg ble så liten, så redd og så skjør

Ei lita jente ingen vil ha

men det var stemme igjen til å si det jeg sa..

Vil du gjøre det nå?

Det er av og til godt å ha ord på smerten. Dette er mine ord.

Vh

[Gjest jeg undertegner ikke]

For en tid tilbake følte jeg meg totalt som et lite forlatt barn. Vil dele denne med deg.

FORLATT

Fargene jeg kjente blekner hen

Isende blått står alene igjen

Flammen jeg kjente er døende glør

Jeg ble så liten, så redd og så skjør

Ei lita jente ingen vil ha

Husker du det du en gang sa..

(....)

Du sa du så mitt barn og ville løfte meg opp

Vil du gjøre det nå?

Holde meg stille inntil din kropp

Du kan gjøre det nå

Jeg er ikke skapt for denne jord i kveld

Jeg ble så liten og forlatt i meg selv

(.....)

Ei lita jente ingen vil ha

Husker du det du en gang sa...

Du sa du ville stryke mitt hår til jeg fant fred

Vil du gjøre det nå?

Holde meg fast så jeg ikke faller ned

Du kan gjøre det nå

Min hud er redd og min pust er så trang

Jeg trenger ro, jeg trenger et fang

(...)

Fargene jeg kjente blekner hen

Isende blått står alene igjen

Flammen jeg kjente er døende glør

Jeg ble så liten, så redd og så skjør

Ei lita jente ingen vil ha

men det var stemme igjen til å si det jeg sa..

Vil du gjøre det nå?

Det er av og til godt å ha ord på smerten. Dette er mine ord.

Vh

Det var et vakkert og trist dikt, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Håper du har en ok jul...

[Gjest jeg undertegner ikke]

Føler med deg!

Du har det nok ikke lett nei.

Men husk at du ikke er alene,det er mangen i samme båt....

Det er vel ikke alltid en trøst det heller.Noe du ikke fikk i oppveksten er jo noe som alltid vil være et savn,kjennes som en tomhet.

Det er ikke lett..håper du får hjelp og støtte.

Gode tanker til deg..C",)

takk for det..håper du har en ok jul..

[Gjest jeg undertegner ikke]

Det er vondt å det sånn ja!!

Har du ingen å henvende deg til/få hjelp når du har det SÅ vankelig?

Kanskje det hjelpe litt å vite at det er mennesker her som føler med deg?

varm klem

Det varmer å få svar her, det gjør det virkelig..å vite at folk bryr seg

Håper du har en fin jul!

[Gjest jeg undertegner ikke]

Hei!

Går det ikke bra, så går det hvertfall over, sa en gangen vennine til meg. Og det er sant.

Sliter selv med å "finne meg selv" etter en tung tid. Du må bare stå på. Ut og opp, gå turer, og ikke minst tren. Finn noe å henge fingrene i, så går alt så mye bedre. Den beste medisinen er å gjøre noe med kroppen...

Lykke til! Dette kommer du deg gjennom...

er for sliten nå til å trene og gå turer..

men jeg drømmer om å begynne med det ja..om å komme meg såpass ovenpå. er medlem i treningstudio og elsker i grunn å gå turer.

ha en fin jul!