likte ikke julegaven

[Gjest noen råd her?]

Sønnen min på snart 5 år fikk ei ullvang lue i julegave.Fint nok det.Men den var for liten.Og den hadde dusker.Ligna litt på ei babylue.Sønnen vil ikke bruk den.Veit ikke hvordan jeg skal si det til de som kjøpte den.Må bytt den men veit ikke hvor den er kjøpt

[mariaflyfly]

Men herregud, trenger du si noe til de som kjøpte den, da? Hvis de spør, så si at den dessverre var litt for liten i størrelsen.

[MsSophie]

Sikkert kjøpt i en vanlig sportsbutikk. Det er bare å bytte den og si det som det er - den var for liten.

[Gjest Zuleika]

Gå til nærmeste butikk som har lignende luer og bytt. Hvis giverne spør så er det bare å si at den ikke passet i størrelsen, ingenting om duskene.

[jubalong70]

Ullvang har de fleste sportsbutikker.

[Gjest GA]

Ullvang har de både på G-sport og Intersport, ihvertfall her i byen.

Det er da bare å bytte gaver som er for små?

Selv skal jeg bytte et Læek&Lær-spill, og ett Billedlotto-spill, for det har vi fra før. Kan aldri tenke meg at giverne blir fornærma av den grunn!

[tonie]

Det er vel bare å bytte den? Hvis de spør etter den sier du som det er at den ikke passet. Ikke nødvendig å si noe om at den ikke falt i smak. Det er en upassende ting å si. Da er det bedre med en hvit løgn om at de ikke hadde flere av den andre i den riktige størrelsen:-)

[PieLill]

Jeg ville blitt mer frustrert om jeg fant ut at en gave ble liggende i skapet fordi den verken passet eller falt i smak, enn om gaven ble byttet. Jeg ville sett positivt på et spørsmål om hvor gaven var kjøpt, evt. om de kunne få kviteringen slik at den kunne byttes. Jeg er da ikke allvitende om andres smak.

Blir gaven byttet vet jeg at mottageren til slutt har fått noe som h*n ønsker seg og kan bruke. Det er jo hele hensikten med gaven. Jeg har da ikke energi til å være hårsår for noe slikt.

Jeg har oppdaget at enkelte tanteunger har bytteangst og føler de gjør noe fælt om de bytter en gave. De får konsekvent penger av meg, så slipper jeg å lure på om de egentlig ikke likte det de fikk, men ikke tørr bytte det.

Synes man gjør dette alt for komplisert om det må være en så enorm hemmelighet at gaven byttes. Alle får vi eller gir noe som ikke faller i smak. Det må være en ærlig sak begge veier.

mvh

[Gjest noen råd her?]

jeg slapp å si noe som helst for det klarte sønnen min sjøl.Den personen vi fikk gaven fra ringte og sønnen min snakket med han og sa at han ikke likte lue.Heldigvis ble det ikke noen sure miner

[Speak]

Jeg ville blitt mer frustrert om jeg fant ut at en gave ble liggende i skapet fordi den verken passet eller falt i smak, enn om gaven ble byttet. Jeg ville sett positivt på et spørsmål om hvor gaven var kjøpt, evt. om de kunne få kviteringen slik at den kunne byttes. Jeg er da ikke allvitende om andres smak.

Blir gaven byttet vet jeg at mottageren til slutt har fått noe som h*n ønsker seg og kan bruke. Det er jo hele hensikten med gaven. Jeg har da ikke energi til å være hårsår for noe slikt.

Jeg har oppdaget at enkelte tanteunger har bytteangst og føler de gjør noe fælt om de bytter en gave. De får konsekvent penger av meg, så slipper jeg å lure på om de egentlig ikke likte det de fikk, men ikke tørr bytte det.

Synes man gjør dette alt for komplisert om det må være en så enorm hemmelighet at gaven byttes. Alle får vi eller gir noe som ikke faller i smak. Det må være en ærlig sak begge veier.

mvh

Skriver under på dette innlegget!!!!!!!