Hva skal vi gjøre?( ekskone og barna)

[mariamamma]

Min mann har barn fra tidligere ekteskap. Eksen har sabbotert samvær i alle år, stukket av til utlandet og kuttet all kontakt ja for å gjøre en lang historie kort har hun så vel som brudt en hver paragraf på barnelov som samværlov, foreldrerett osv.

Vel, barna er nå store. Det har versert så mange historier om pappan og barna var lenge borte. MEN gaver skulle de ha.

Nå er 2 av 3 "tilbake", men tenker de noen gang på pappan sin? Nei selv skal de ha dyre og flotte gaver. takker de? Nei. Sender de i det minste et lite julekort eller en bitteliten gave til pappa? Nei. Husker de bursdagen hans? Moren har klisterhjerne. Jo hun husker i detaljer, men minner ikke barna på pappa til jul eller bursdager. Derimot hvis hun ønsker å oppnå noe er hun meget medgjørlig. Jeg er så sint. I mange år har jeg forbannet den kjerringa, men når barna nå er passert 17 år og vel så det bør man vel kunne tenke litt lenger enn sin egen nesetipp.

I år som alle andre år fikk de dyre gaver. Pappan går på attføring og vi har ikke verdens beste råd. Dette vet barna. Tror dere vi har fått et eneste lite takk engang? nei. trodde de skulle tenke selv nå som alle 3 faktisk er uta av moderens klør, men ser dessverre at de begynner å minne farlig om henne.

Sikkert vanskelig å forstå dette, for det er en lang og tragisk historie.

Hva skal man gjøre da? Slutte å gi gaver? Uansett hva han gjør blir det brukt mot han.Det værste er at disse barna var så sterkt knyttet til pappan sin og også til meg. Fy f.... for et kvinnemenneske. At hun vil barna sine så vondt.

Og det ble ikke akkurat bedre da de fikk en lillesøster her i huset.

Sukk. Stakkars mannen min og stakkars unger.

[Dorthe]

Unger som man ikke har fått skikk på når de er over 17 år, kan man ikke få skikk på. De er rett og slett ferdig oppdratt.

Tror ikke dere kan gjøre noe annet enn å drite i dem så kommer de kanskje tuslende om noen år med halen mellom beina.

[mariaflyfly]

Unger som man ikke har fått skikk på når de er over 17 år, kan man ikke få skikk på. De er rett og slett ferdig oppdratt.

Tror ikke dere kan gjøre noe annet enn å drite i dem så kommer de kanskje tuslende om noen år med halen mellom beina.

Hør, hør!

Og det kom fra deg...?

[Gjest Zuleika]

Det første som slo meg er at her leser jeg bare en versjon av historien.

[Gjest Mariamamma]

Unger som man ikke har fått skikk på når de er over 17 år, kan man ikke få skikk på. De er rett og slett ferdig oppdratt.

Tror ikke dere kan gjøre noe annet enn å drite i dem så kommer de kanskje tuslende om noen år med halen mellom beina.

Ja du kan så si. Stakkars unger. Han prøvde å kutte ut gaver et år, siden det har ikke eldstemann ville ha noe med han å gjøre......

Vi får se, men jeg tror disse ungene er så hjernevaska at det kommer til å gå mange år før de begynner å tenke selv. Han har tapt så mange år fra før. Tviler sterkt på at de glemmer mammans bursdag og mamma til jul...

Datteren vår fikk faktisk gave, men det lå ikke med noe kort eller noe til pappa....

Nei du har nok rett. Tragisk men sant.

Det patetiske er at eksen hans var utro, så han flyttet. Og hun er den som lager helvete på 15.året........

[Gjest Mariamamma]

Det første som slo meg er at her leser jeg bare en versjon av historien.

Ja det kan jeg forstå. men denne historien er så lang og vi snakker om et menneske som har sykelige tendenser. Hun lurer alle inklusive sin egen familie. Hun var utro og han valgte å flytte. De hadde delt foreldrerett og hun saboterte en hver anledning hun kunne. Det er litt merkelig at barn som var så knyttet til pappan sin som de var, plutselig snur på flisa etter at mamma har tatt dem med til utlandet og kuttet all kontakt....

Hun har løyet, lurt han, hans familie, trygdekontor, sin egen familie m.m Stadig nye skaer blir avslørt, men det er en veldig lang og komplisert historie. Men å være vitne til et så drastisk brudd og se hvordan barna er blitt som henne er tragisk. At hun ikke minner barna om pappan har jeg aldri forventet men de er nå mellom 17 og 26 år gamle. Og vi snakker et utrolig nært forhold som ble til is over natta. han har aldri sagt et stygt ord om mamman ovenfor barna, men hørt hårreisende historier om seg selv.

Nå er 2 av 3 av barna tilbake og forholdet begynner å bli gradvis bedre. Men er du i dialog og får gaver er det da vanelig høfflighet å si takk. Er selv skillsmisse barn, men har da aldri "glemt" pappas bursdag eller å gi en liten ting til jul.

Men jeg forstår at det er vanskelig å sette seg inn i og jeg har trolig sagt mye mer enn jeg skulle i forhold til overskriften. Jaja

[mariamamma]

Hør, hør!

Og det kom fra deg...?

? Hva mener du?

[Gjest Peppermint]

Jeg forsto ikke denne historien, men barn over 17 år klarer fint å huske sin egen fars fødselsdag.

[buffy79]

dette høres kjent ut...

min far var tidligere gift, og fikk 3 barn som nå er mye eldre enn det jeg er.

han fikk omsorgen for disse barna da han ble skilt, men siden han jobbet til sjøs, fikk hun beholde de, mot at han fikk se de når han var hjemme.

han fant seg ei annen (min mor) og fikk meg og min bror. pappa sluttet å jobbe på langfart og fant en med bedre turnus.

i alle år betalte pappa bidrag, og mamma sørget for at det ble sendt gaver til jul og bursdager.

disse barna fikk etterhvert sine egne barn (totalt 8) og gaver ble sendt til disse, ved fødsel, bursdager og alle andre "gavedager" og ellers når mine foreldre ville sende noe til de.

fikk pappa noen gang takk tilbakke? Nei! husket de han til farsdag? til bursdagen? til jul? eller da han var på sykehuset pga dårlig hjerte og neste forlot oss alle?

nei, aldri har de sendt han noe. men før jul hvert år husket de å ringe (alle tre samme dag) for å hilse og minne han på at det snart var jul og fortelle hva barna ønsket seg av gaver.

mamma og pappa sendte alltid gaver, inntil pappa et år sa at det fikk være nok.

synd det går utover barnebarna, men de var aldri og besøkte oss, ringte maks to ganger i året( pappa ringte ofte, dro og besøkte de).

takka var et brev fra hun ene, der det stod at pappa var død for de tre, da han sluttet å sende gaver, at han aldri hadde brydd seg eller noenting, og ga min mor skylden for det hele.

da svarte jeg det brevet, og ba de dra et visst sted.

[Gjest Mariamamma]

Jeg forsto ikke denne historien, men barn over 17 år klarer fint å huske sin egen fars fødselsdag.

Ja det ble et lang innlegg. Men jeg skulle også tro at unger over 17 husket sin egen fars bursdag, ja.

[Gjest Anonym fast bruker]

Hei!

Min mann har også voksne barn fra første ekteskap, og det du skriver høres bare altfor kjent ut.

De er der når det er noe de er ute etter, er veldig interessert i hva de kan hale ut av faren, men ellers er det tyst som i graven.

Og som i deres tilfelle så har de blitt grundig "forgifta" av en bitter og vonbroten mor dessverre.

Jeg er så kynisk at jeg ikke tror det er noe håp om et normalt forhold til dem etterhvert. Selv om det var moren som ødela mye for forholdet til faren de "kritiske" tenårene, må de jo på et tidspunkt ta ansvar for egne handlinger og holdninger. Og de bør være voksne nok til det nå. Men intet skjer. Håper jeg tar feil selvsagt. Og faren håper jo også det.

[mariamamma]

dette høres kjent ut...

min far var tidligere gift, og fikk 3 barn som nå er mye eldre enn det jeg er.

han fikk omsorgen for disse barna da han ble skilt, men siden han jobbet til sjøs, fikk hun beholde de, mot at han fikk se de når han var hjemme.

han fant seg ei annen (min mor) og fikk meg og min bror. pappa sluttet å jobbe på langfart og fant en med bedre turnus.

i alle år betalte pappa bidrag, og mamma sørget for at det ble sendt gaver til jul og bursdager.

disse barna fikk etterhvert sine egne barn (totalt 8) og gaver ble sendt til disse, ved fødsel, bursdager og alle andre "gavedager" og ellers når mine foreldre ville sende noe til de.

fikk pappa noen gang takk tilbakke? Nei! husket de han til farsdag? til bursdagen? til jul? eller da han var på sykehuset pga dårlig hjerte og neste forlot oss alle?

nei, aldri har de sendt han noe. men før jul hvert år husket de å ringe (alle tre samme dag) for å hilse og minne han på at det snart var jul og fortelle hva barna ønsket seg av gaver.

mamma og pappa sendte alltid gaver, inntil pappa et år sa at det fikk være nok.

synd det går utover barnebarna, men de var aldri og besøkte oss, ringte maks to ganger i året( pappa ringte ofte, dro og besøkte de).

takka var et brev fra hun ene, der det stod at pappa var død for de tre, da han sluttet å sende gaver, at han aldri hadde brydd seg eller noenting, og ga min mor skylden for det hele.

da svarte jeg det brevet, og ba de dra et visst sted.

Trist du måtte oppleve noe sånt.Uff. Nei kvinner har hatt mye makt opp igjennom, misbrukt den makten og satt barna foran seg. Her snakker vi om saker der det ikke er grunn til å sabotere. Min mann har aldri slått, misbrukt barna el, noe hun heller aldri har hevdet. men hun har sagt han er rik og ikke vil dele pengene sine. Rik? Min uføre mann som går på attføring? Haha! Nei håper vi blir klokere. Aldri om jeg skal la mitt barn oppleve det hans barna opplever. Og han kan ikke snakke med dem heller om det, for da går det rett til - mamma. Jiha!

Huff av meg. Håper det går bedre med dere nå! Tragisk å måtte gå til det skrittet.

[Gjest Mariamamma]

Hei!

Min mann har også voksne barn fra første ekteskap, og det du skriver høres bare altfor kjent ut.

De er der når det er noe de er ute etter, er veldig interessert i hva de kan hale ut av faren, men ellers er det tyst som i graven.

Og som i deres tilfelle så har de blitt grundig "forgifta" av en bitter og vonbroten mor dessverre.

Jeg er så kynisk at jeg ikke tror det er noe håp om et normalt forhold til dem etterhvert. Selv om det var moren som ødela mye for forholdet til faren de "kritiske" tenårene, må de jo på et tidspunkt ta ansvar for egne handlinger og holdninger. Og de bør være voksne nok til det nå. Men intet skjer. Håper jeg tar feil selvsagt. Og faren håper jo også det.

Ja, du har så rett. Det er tragisk. Husker hvordan barna hans maste om at vi skulle gifte oss og de ville ha søsken. Poff! Hun lånte penger til en leilighet i utlandet. Skulle bare være borte noen måneder..... De pengene har vi aldri sett igjen. barna? De forsvant de med. Kommer når det er noe å "hente". Gir opp. Hvor lenge skal man skylle på en gal ekskone? Hadde håpet de skulle begynne å tenke selv, for de har mange gode minner nemlig, så de må jo huske at pappan faktisk var en fantastisk pappa som de ville bo hos en gang. Men nå? Vi blakka oss til jul på dem, men takk? Nei det er å kaste perler for svin. Sorry. Og jeg blir lei meg, for de var en gang 3 nydelige unger!

[Gjest Zuleika]

Ja det kan jeg forstå. men denne historien er så lang og vi snakker om et menneske som har sykelige tendenser. Hun lurer alle inklusive sin egen familie. Hun var utro og han valgte å flytte. De hadde delt foreldrerett og hun saboterte en hver anledning hun kunne. Det er litt merkelig at barn som var så knyttet til pappan sin som de var, plutselig snur på flisa etter at mamma har tatt dem med til utlandet og kuttet all kontakt....

Hun har løyet, lurt han, hans familie, trygdekontor, sin egen familie m.m Stadig nye skaer blir avslørt, men det er en veldig lang og komplisert historie. Men å være vitne til et så drastisk brudd og se hvordan barna er blitt som henne er tragisk. At hun ikke minner barna om pappan har jeg aldri forventet men de er nå mellom 17 og 26 år gamle. Og vi snakker et utrolig nært forhold som ble til is over natta. han har aldri sagt et stygt ord om mamman ovenfor barna, men hørt hårreisende historier om seg selv.

Nå er 2 av 3 av barna tilbake og forholdet begynner å bli gradvis bedre. Men er du i dialog og får gaver er det da vanelig høfflighet å si takk. Er selv skillsmisse barn, men har da aldri "glemt" pappas bursdag eller å gi en liten ting til jul.

Men jeg forstår at det er vanskelig å sette seg inn i og jeg har trolig sagt mye mer enn jeg skulle i forhold til overskriften. Jaja

For all del jeg sa ikke at du sa noe galt. Ikke ha dårlig samvittighet, du trengte å skrive din versjon. Jeg synes bare for min egen del at det er vanskelig å sortere hva dette er for noe. Jeg tviler ikke på dine grunner til å bli sint.

[Gjest Mariamamma]

For all del jeg sa ikke at du sa noe galt. Ikke ha dårlig samvittighet, du trengte å skrive din versjon. Jeg synes bare for min egen del at det er vanskelig å sortere hva dette er for noe. Jeg tviler ikke på dine grunner til å bli sint.

Helt i orden. Det forstår jeg veldig godt. Er sint går fingrene fort på tastaturet. Er ikke lett å forstå en historie jeg har kjent i mange år, nei.

Ha en fin kveld!

[Dorthe]

Hør, hør!

Og det kom fra deg...?

Men jeg har rett ), jeg veit det. Dattera mi kom forresten inn på hytta i dag.

[Dorthe]

Ja du kan så si. Stakkars unger. Han prøvde å kutte ut gaver et år, siden det har ikke eldstemann ville ha noe med han å gjøre......

Vi får se, men jeg tror disse ungene er så hjernevaska at det kommer til å gå mange år før de begynner å tenke selv. Han har tapt så mange år fra før. Tviler sterkt på at de glemmer mammans bursdag og mamma til jul...

Datteren vår fikk faktisk gave, men det lå ikke med noe kort eller noe til pappa....

Nei du har nok rett. Tragisk men sant.

Det patetiske er at eksen hans var utro, så han flyttet. Og hun er den som lager helvete på 15.året........

Jeg tror ikke unger behøver å være hjernevasket for å oppføre seg slik. Noen bare er sånn og jo mere bortskjemte de er jo verre er det.

Ingen har skjemt bort eldstemannen min på 23, men han oppfører seg sannelig som en drittsekk innimellom likevel.

[mariaflyfly]

? Hva mener du?

Jeg svarte Dorthe, og hun skjønte nok hva jeg mente.

[gullfisk]

Men mannen din kan da snakke med sine egne barn og si at det er normal høflighet å takke for gaver? De er da voksne så vidt jeg kunne forstå?

Han bør da bare ringe dem, si at han er skuffet, at han kommer til å holde kontakten med dem, men at det er litt opp til dem også i framtiden?

Klart familieforhold er toveiskommunikasjon, og disse barna er vel unge og ubetenksomme (og kanskje egoistiske), men han er jo faren deres og må da kunne si ifra om slikt?