Urettferdig Farfar!

[Gjest anonym i dag i allefall]

Vi får bare skryt av hvordan vi oppdrar vårt barn av alle og hvordan vårt barn er.

Forutenom farfar som mener at: vi er for snille, at barnet er for grinete, at barnet er for avhengig, at barnet er for pysete og svagt, at vi burde få det til å sove om natta o.s.v o.s.v. Når det er sagt så har barnet vårt ikke hatt sine beste dager når farfar har møtt det. Barnet vårt er ikke så begeistret for farfar.

Jeg er lut lei av hans meninger og ga klar beskjed til min mann at han fikk ta det opp. Er det noe som sårer så er det unødvendig kritikk!

Vi ønsker bare det beste for vårt barn!

Alle barn er forskjellig og alle har dårlige og gode sider. Jeg mener vårt barn er perfekt!

Vår farfar har en tendens til å sammenligne vårt barn med min manns søssters barn som er biologiske og "verdens snilleste og perfekte barn" De har passet de barna veldig mye d.v.s at de er trygge i samver med farfar (han er litt voldsom)

Overreagerer jeg? Er det noen som kjenner seg igjen?

[MS Grace]

Vi har heldigvis en morfar som forguder sitt adopterte barnebarn.Han har 7 "orginale" barnebarn men han kan ikke få sett nok av vår skjønne prinsesse.

[Gjest anonym også i dag]

Ditt barn merker nopk at farfar ikke er særlig positivt innstilt til ham. Dette gjør at barnet blir urolig og utilpass i farfars nærvær. Dette vet vi litt om.... Vet ikke annet å gjøre enn å ta det opp med farfar. DET er ikke lett og vi har ikke greid det enda.

[fresh air]

Jeg skjønner godt at du tar deg nær av dette!! Og jeg tror det er ekstra sårt når man har adoptivbarn!

Dette er ikke en problem-stilling som er ukjent i familier der alle barnebarna bærer besteforeldrense fantastiske gener heller. Ei mor jeg kjenner, er veldig lei seg for at farfaren til barna hennes bare er opptatt av svigerinnens barn. Og det er selvfølgelig kjempevanskelig å ta det opp ....

Jeg tror likevel det er ekstra sårt for foreldrene når barnet er adoptert. Det setter i gang så mange "ekstra" følelser hos oss..

Selv føler jeg meg 100% sikker på at både mine og min manns foreldre er like glad i og opptatt av våre barn som de andre barnebarna. Heldigvis!

Jeg vet at jeg hadde tatt meg veldig nær av det hvis jeg følte at noen av dem forskjellsbehandlet eller var negativt innstilt til mine gullunger...