hvor ærlige?

[Gjest ikke nick nå i dag]

Hvor ærlige og blottleggende er dere i smt m barnevernet? Tenker på egen fortid og familiebakgrunn m.m.

F.eks. ville du nevnt at du ikke hadde hatt ressurssterke foreldre om så var? At nettverket med venner ikke ble pleid så hyppig som du først fortalte? Hva om du for en åtte år siden gikk til en privat behandler og bearbeidetet fortidige hendelser, som du nå er helt feridg med og blitt sterk av. Ville du nevnt det, når det er privat er det ikke noe offentlig nota på det? HVa tror du barnevernet tenker om det du forteller - er det lurt å fortelle bånn ærlig eller mer rosenrødt?

[skorpionfisken]

Ressurssvake foreldre ville jeg nevnt. Du kom det opp og fram på tross av det:-).

At du ikke har pleiet så mye kontakt med venner i det siste kan også nevnes, vennene dine har hatt dårlig tid i det siste på grunn av mye å gjøre på jobben. Når de har kunnet har dere hatt for mye å gjøre. Men det er en periode som går over.

Psykiske problemer i fortiden ville jeg nevnt som en nedtur på grunn av det eller det, men som du kom sterkere ut av og som ikke har plaget deg i ettertid. Ville ikke framhevet at du fikk behandling for det siden det er så lenge siden.

Rosenrøde liv finnes ikke, og gir bare mistenksomme saksbehandlere.

Vi fortalte alt, også det negative vedrørende oppveksten vår, og at min mann derfor ikke hadde kontakt med sin far, og kom ut av det med glans. Det var da saksbehandleren sa at de som har møtt motstand i livet og har kommet positivt ut av det ofte er de som er best taklet til å ta seg av et barn som har møtt motstand, sånn som adoptivbarn. Hun sa at hun ble mistenksom om livet til de hun skulle utrede bare fortonet seg rosenrød.

[Colombiamamma]

Viktig at sosialrapporten gir et riktig bilde av dere.

Det dere har opplevd i fortiden på godt og vondt har vært med på å bygge opp den dere er idag.

Forstår reddselen, men det at dere har opplevd motgang kan jo faktisk vært akkurat det som skal til for at dere skal får det barnet som passer til akkurat dere.

[Gjest chinamom]

Jeg tror det er viktig å være ærlig. Det er ikke nødvendig å være perfekt for å adoptere. Men hvordan man evt. har bearbeidet/jobbet med/vokst på vanskeligheter/hendelser i fortiden - det betyr mye!

Husk også - det er dere som ønsker å adoptere, ikke deres foreldre.

Lykke til!

[Gjest ikke nick nå i dag]

Ressurssvake foreldre ville jeg nevnt. Du kom det opp og fram på tross av det:-).

At du ikke har pleiet så mye kontakt med venner i det siste kan også nevnes, vennene dine har hatt dårlig tid i det siste på grunn av mye å gjøre på jobben. Når de har kunnet har dere hatt for mye å gjøre. Men det er en periode som går over.

Psykiske problemer i fortiden ville jeg nevnt som en nedtur på grunn av det eller det, men som du kom sterkere ut av og som ikke har plaget deg i ettertid. Ville ikke framhevet at du fikk behandling for det siden det er så lenge siden.

Rosenrøde liv finnes ikke, og gir bare mistenksomme saksbehandlere.

Vi fortalte alt, også det negative vedrørende oppveksten vår, og at min mann derfor ikke hadde kontakt med sin far, og kom ut av det med glans. Det var da saksbehandleren sa at de som har møtt motstand i livet og har kommet positivt ut av det ofte er de som er best taklet til å ta seg av et barn som har møtt motstand, sånn som adoptivbarn. Hun sa at hun ble mistenksom om livet til de hun skulle utrede bare fortonet seg rosenrød.

Tusen takk for kjempefint svar! *rørt*

[Gjest bruk skjønn]

Jeg ville ha sett an saksbehandleren først. Prøv deg forsiktig på noen få vanskelige ting, og se hvordan hun/han reagerer. Dessverre er det IKKE alle saksbehandlere som er like kloke personer, selv om man skulle ønske det var sånn. Mange er kjempefine, men enkelte er full av fordommer, og bare ser problemer overalt.

Viktig er også hvordan dere formulerer det selvsagt, som andre nevner nedenfor. Feks legg vekt på at ting er bearbeidet og tilbakelagt, og at dere har lært og modnet av det dere var gjennom.

[Gjest føler for å være anonym nå]

Det er i alle fall viktig å ikke være uærlig! Med det mener jeg at det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker å vektlegge i forhold til saksbehandler, men ikke lyv! Det blir det bare rot av - i tillegg til den moralske siden av saken, natuligvis.

For oss var det lurt å tenke skikkelig gjennom livene våre før første møte med saksbehandler, hva var det vi mente var våre sterke og svake sider i forhold til adopsjonen, og tenke gjennom hvordan vi ville fremlegge det.

Jeg har vokst opp med alkoholmisbrukere til foreldre, og gikk flere år til psykolog i etterkant. Det beskrev saksbehandler (i sosialrapporten) som en livserfaring som har styrket meg, og som har gjort meg enda bedre i stand til å ta vare på et barn med "annen" bakgrunn.

Det er ikke plettfrie foreldre de fleste saksbehandlere er ute etter, for de finnes ikke. De er heller opptatt av hvordan foreldrene har taklet livet slik som det er blitt for dem.

Når det er sagt: Det finnes ukloke saksbehandlere som ser svart/hvitt på livet. Får man inntrykk av at man har med en sånn å gjøre, gjør man rett i å veie sine ord nøye. Men ikke lyv likevel - ikke fortell alt, men ikke rot deg ut i løgner.

Lykke til!