Vil ikke til faren

[cec5]

Det er en ting at gutten ikke ønsker å besøke faren. Det er noe helt annet at han stadig vekk bryter avtaler. Han bør ikke få lov å bryte avtaler med noen, heller ikke faren, uten en tvingende grunn. Det bør være et absolutt krav. Uåplitelighet er en stygg uvane. Likedan billige bortforklaringer i siste liten.

Å tvinge ham til faren er, som du sier, verken hensiktsmessig eller mulig. Men jeg synes du skal presse ham til å reflektere over de valgene han gjør, hvilke konsekvenser de får på kort og lang sikt. Ikke la han slippe unna å forklare seg, hverken overfor deg eller faren.

Hvis det virkelig er slik at han ikke ønsker å besøke faren må han stå for det og si det rett ut til faren sin. Han kan ikke fortsette å luske rundt som et smygende ullteppe full av unnskyldninger.

Kanskje han ønsker å besøke faren, men på andre tidspunkt og på andre vilkår. Dette må også diskuteres åpent og redelig uten hinting og skjulte agendaer.

Mitt forslag er at du diskuterer først med sønnen din, deretter med faren hans. Så får dere møtes alle tre og bli enige om et opplegg for samvær som er på guttens premisser. Det er viktig at dere to foreldre da klarer å legge til side egne konflikter og rivalisering slik at gutten har en reell mulighet til å snakke og bli hørt.

Din sønns forhold til sin far er først og fremst opp til de to. Men dine holdninger har fortsatt mye å si. Jeg tror du gir din sønn en dyrebar gave om du lærer ham å forholde seg til faren sin på en rett frem og redelig måte. Han må ikke få lov å lære seg å smyge seg rundt faren med bortforklaringer og billige unnskyldninger.

Ha også i mente at om sønnen din får forholde seg til faren sin på en så upålitelig og uredelig måte, vil han i neste omgang kunne behandle deg på samme måte den dagen noe blir komplisert.

Jeg vet selvsagt minimalt om hva sønnen din "skylder" sin far i forhold til samvær eller hva han vil gå glipp av hvis han nesten ikke har kontakt med faren. Men han skylder faren sin å holde inngåtte avtaler. Det forutsetter selvsagt at avtalene ikke inngås under press.

Den juridiske siden av dette er jeg ganske blank på.

mvh

Vel, da kan jo faren begynne som et godt eksempel synes jeg. Han kan f.eks starte med å betale bidragsgjelden sin!!!

[cec5]

Faren har egentlig ikke vært ustabil mht samværet, men sønnen min vil ikke til ham. Han har alle vennene sine her og dessuten er faren veldig rar og spesiell og sønnen min synes han er slitsom å forholde seg til. Det er ikke jeg som ødelegger samværet,jeg har som sagt lite kontakt med faren, men han tror nok at jeg påvirker gutten til ikke å dra dit. Kan ikke helt skjønne hva slags konsekvenser dette vil få for meg når det er gutten som ikke vil ha så mye samvær. Han er tross alt 15 år.

Jeg kan heller ikke skjønne at det skulle få noen konsekvenser for deg. Gutten er jo ungdom med egne meninger. Man kan ikke tvinge en 15 åring til samvær.

[PieLill]

Vel, da kan jo faren begynne som et godt eksempel synes jeg. Han kan f.eks starte med å betale bidragsgjelden sin!!!

Jeg ser ingen grunn til å tillate gutten å være upålitelig med avtaler fordi faren ikke har betalt bidrag pga dårlig økonomi og/eller dårlig holdning.

For guttens del må han avkreves pålitelighet og ryddighet i sine avtaler, også når det gjelder faren. Han må også lære seg å si nei med en gang når han ikke vil gjøre noe, i stedet for å hykle ja og så ikke gjennomføre det han har sagt.

Om jeg var mor til denne gutten og faren var upålitelig er det siste jeg ville ønsket at gutten skulle ta etter faren på dette området.

mvh

[cec5]

Jeg ser ingen grunn til å tillate gutten å være upålitelig med avtaler fordi faren ikke har betalt bidrag pga dårlig økonomi og/eller dårlig holdning.

For guttens del må han avkreves pålitelighet og ryddighet i sine avtaler, også når det gjelder faren. Han må også lære seg å si nei med en gang når han ikke vil gjøre noe, i stedet for å hykle ja og så ikke gjennomføre det han har sagt.

Om jeg var mor til denne gutten og faren var upålitelig er det siste jeg ville ønsket at gutten skulle ta etter faren på dette området.

mvh

Det var ironisk ment. Jeg mener heller ikke at gutten bør ha far som forbilde. Dessverre.