søvnproblemer hos treåring

[Gjest noen gode råd?]

Vi har nå i to år strevet for å få datteren vår til å få en regelmessig søvnrytme. Det har vært korte "blaff" hvor vi trodde at nå ville det ordne seg, men så har det vært på samme viset igjen.

Hun trenger lang tid på å falle til ro om kvelden og vi må være hos henne til hun sovner. Det går en til to timer så våkner hun, gråter og er utrøstelig. Sier at hun ikke vil være alene. Etter trøst og tilstedeværelse sovner hun igjen for så på nytt å våkne senere på kvelden.

Er vi heldige sovner hun i sin egen seng og vi får noen timers søvn. En eller annen gang i løpet av natta våkner hun på nytt igjen og kommer over i vår seng.Det virker som hun sover best når hun får ligge nær oss. Problemet er bare at vi ikke får noen søvnkvalitet på dette viset.

Etter to år føler vi oss temmelig utslitte.

Hun er også et veldig viljesterkt og krevende barn på dagtid. Det forbauser oss at hun er så utholdende og ikke blir trett. Soving på dagen var det omtrent slutt med da hun var to år.

Hun er helt ulik sin storesøster som har hatt gode søvnvaner hele tiden. Vi har virkelig fått erfare hvor forskjellige barn kan være.

Vi har fast rutine på leggeprosessen, men lurer på om det er noen andre gode råd å få.

Kanskje ligger årsakene til problemene tilbake til omstendighetene rundt adopsjonen. Hva da, burde man søke hjelp hos psykolog hvis dette skulle vedvare?

Er det noen som har lignende erfaring og funnet en løsning?

[Gjest vært der]

Hva med å prøve Melatonin i småååååååå doser( kontakt lege).

Bruk dette en tid, reduser doseringen sakte.Kanskje vil sove mønstret bli bedre.

[delphina1365380402]

Vår datter har alltid hatt forstyrret søvnmønster og unormalt lett søvn. HUn har brukt Vallergan i årevis, men gikk over til Melatonin for ett år siden (hun er nå 8). Melatonin er det hormonet hjernen skiller ut når vi skal sove, og det er mye mer skånsomt enn Vallergan. Ingen kjente bivirkninger (i flg medisinske rapporter).

"normaldosen" - uansett voksen eller barn - er 3 mg (1 kapsel), men barn kan få opptil 15 mg i flg en lege vi konsulterte.

Melatonin gis 1/2 - 1 time før leggetid.

[piura]

Been there - done that.... som det heter! Bruker nå å holde meg borte fra innleggene her, men om jeg kan hjelpe noen med dette, så gjør jeg det gjerne.

Vi slet med dette fra vi kom hjem(barnet var 2 år), og i ca et år. Det er nå (etter 1,5 år) mye bedre. Det hender h*n har oppvåkninger enda, men stort sett bare en pr natt. Og etter å ha levd med oppvåkninger hver time el. - så er det rene himmelriket... Vet hvordan du har det, og at dette MÅ det gjøres noe med(for å bevare helsen til hele familien....). Kanskje jeg kan fortelle litt om hva vi har prøvd/gjort?

Vi prøvde melatonin (etter ca 1/2 år)- ingen bedring annet enn at h*n sovnet raskere. Utover natten ble det ikke bedre - heller verre.

Det som faktisk har hjulpet - og jeg mener ikke å reklamere.... er en spesiell fiskeolje. Jeg fikk tips om dette etter et halvt års tid, men sta som jeg er - og skeptisk til alle naturprodukter(les "vidunderkurer"), så prøvde jeg det ikke før det var gått nærmere et år. Dette er en fiskeolje som er hjelper ad-hd barn svært mye. Jeg var skeptisk, da jeg ikke mener vårt barn har dette - men h*n kan gå under din beskrivelse - på dagtid.....Jeg angrer bittert på at jeg ikke prøvde dette før, da det har gitt veldig gode resultater. Spesielt på natt, men _også_ på dagtid.

Ligger barnet i senga deres? Kunne en liten madrass ved siden av senga vært en løsning? Da hadde kanskje alle sovet bedre?

Om du vil vite mer/bare få litt forståelse ;-) ,så kan du sende meg en mail på :

[email protected]

[sølvsjø]

Jeg er vel ikke helt den rette til å svare for jeg har ingen egen erfaring med dette (har ikke barn ennå), men noen tanker også fra meg..

Som deres datter gir uttrykk for, ønsker hun nærhet til dere - også når hun skal sove. Kanskje hun rett og slett trenger den tryggheten det innebærer? Dere har sikkert prøvd å ha hennes seng inntill foreldresenga - evt. at en av dere sover på skift i en egen seng inne hos dere?

Jeg tenker at det er viktig å støtte hennes psykiske behov - spesielt siden dere tenker på om dette kan ha med hennes bakgrunn som adoptert å gjøre. Det å gi henne nok trygghet nå når hun ennå er lita, vil kanskje kunne bety mye for hennes utvikling siden (?).

Lykke til - !

[Gjest chinamom]

Kjære dere, skjønner godt at dere er slitne....

Men ikke vær for raske til å trekke konklusjonen at bakgrunnen har noe med søvnproblemene å gjøre. (Det kan selvfølgelig ha noe med det å gjøre, men mange har får lett til å forklare alt problematisk med adopsjon/omstendighetene rundt dette.

Mange strever med søvnproblematikk - adopterte og ikke adopterte.

Det er et privat helsesøster tjeneste i Oslo som det har vært skrevet om i endel blader/aviser som hjelper barn/foreldre med bl.a. søvnproblematikk. Kanskje det kunne være noe?

Lykke til!

[nanchang]

Låg under dyna med dem til de sovna. Slik begynte vi, og slik fortsatte det i mange år. Kjempeslitsomt da de ble eldre altså, men det var jo koselig og.

[nanchang]

En annen ting - det er helt normalt at småunger våkner på natta og kommer inn i voksensenga. Har ingenting med adopsjon å gjøre det nei... Og unger på ca 2 år - det vanligste er vel at de slutter med å sove på dagtid rundt den alderen, ellers går det utover nattesøvnen.

Storesøster ble avvente med dette da ho var 4, da sov jeg med lillebror, og det ble for slitsomt å ha begge der, så hver natt hun kom inn, så bar jeg henne tilbake i sin egen seng, og hvis hun ikke sovna med en gang så la jeg meg med henne til hun hadde sovna. Kom hun inn en gang til, så var det på samme viset. Etter noen netter slik, så var hun avvent med å komme inn og sov hele natta i egen seng.

[Gjest Samsoverne]

Vi har satt opp en ekstra stor seng ved siden av dobbelsengen og lagt en veldig bred overmadrass oppå slik at sengen er blitt så bred at alle får sove. Dette krever jo en stort rom. Men så lenge hun vet at vi sover i samme rom så sover hun igjennom.

Helt fra vi fikk henne har hun "nektet" å ligge på egen rom. Hun sto bare opp av grindsengen (en liten akrobat altså) og kom inn til oss og det ble det ikke så mye søvn av på oss. Vi har funnet ut at barnet trenger den tryggheten og for oss har altså en stor familieseng vært tingen.

Alle får sove.

[tobarnsmamma1365380422]

Dette er slitsomt, ja!!

Vi hentet vår 14 mnd. gamle datter for litt over 3 år siden og det er først nå at hun sover natta igjennom så jeg forstår VELDIG godt hva du snakker om.

Vi gjorde alt "riktig" - rytme, trygghet, mat, ro før sengetid, m.m, men det hjalp ikke. Etter et år med ca 15 (!) oppvåkninger pr. natt begynte vi med Vallergan, brukte dette så i 1 1/2 år. Jenta sovnet lettere på kvelden med dette og sovnet fortere når hun våknet på natta, men det var ikke "riktig" å fortsette med medisin. Ja, vi prøvde alt, inne hos oss i egen seng, madrass ved siden av vår seng, vi på madrass inne hos henne - uten hell.

Nå i det siste har vi latt snuppeline sovne i vår seng og har fått sove der hele natta og JENTA SOVER natta igjennom bortsett fra en tissetur - uten Vallergan.

Dette har vært vår resept. Ser nå at hun var vant til å sove med en voksen og slik vil hun ha det videre.

Søvnkvaliteten blir jo selvfølgelig redusert, men summen av alt gjør at vi lar henne ha det slik til hun blir stor nok til å "flytte ut" av vårt rom.

Det er noen få år dette pågår, vet jo det siden vi har ei stor på snart 17.

Om søvnproblematikken skyldes adopsjonen hennes, vet jo ikke jeg, men vi er rimelig sikre på at vår lille hadde med deg bagasje som gjorde henne utrygg i søvnsituasjonen.

Det slo med da hun kjempet mot søvnen fra hun var bittebitelita at hun virket"redd for å slippe dagen".

Trygghet - å kjenne vår varme om natta var det som skulle til og jeg håper dette fungerer....

Lykke til med det dere velger!!!

[Noraførr]

.. Og vår storesøster fant ikke natteroen ordentlig før vi tok fra henne kosekluten. Da hadde vi omtrent ikke sovet en hel natt på 2,5 år .... Gjesp!!

Det begynte med svært urolige netter - gråt hver halvtime natta igjennom - utrygghet - mareritt - fra den dagen vi fikk henne ..... De første 4-5 mnd. var et sant slit, og vi hadde hver våre "nattevakt" for at ikke begge voksne skulle være helt utslitte.

Gradvis ble det lengre mellom oppvåkningene, men helt slutt ble det altså ikke før kosekluten "ble glemt" hos mormor og morfar. Da var snuppa 3 år og 4 mnd. gammel.

Etter dette har det vært velsignet stille om nettene!

fra