Kristen 4-åring - vil det vare?

[skorpionfisken]

Vel, hun tror ikke på meg når jeg sier at jeg ikke tror det finnes en Jesus som er "toppen", "kongen" og "den beste".

Hvordan har dine kommet borti kristendommer, da?

Vi rota dem inn i en kristen skole, så det er mye oss foreldre som har skylda.

Det er en god skole, som var eneste alternativet da eldstemann holdt på å bli mobbet ut av den offentlige skolen.

Der er høyt under taket så de tar godt imot oss som ikke er kristne også. Jeg synes det er greit.

For eldstemann vet jeg at han kunne rotet seg bort i mye verre ting enn kristendommen, selv om det for en ukristelig mor er en rar tanke. Andres barn blir FRP-politikere eller går på fylla hver helg. Min sønn ble kristen.

Men noe opprør måtte han jo finne på for å gjøre noe annet enn foreldrene gjorde som ung, og da er det ikke stort annet enn kristendommen igjen da.

[Gjest Kristen fra barnsben]

Du har et poeng der.

Men slik er det ofte - ord endre betydning og mening etterhvert som det blir knyttet opp mot noe det opprinnelig ikke var tiltenkt.

Jo, det er slik det er. Og det nytter ikke å bite seg fast i fordums tider om man skal ha noen som helst sjanse til å forstå eller bli forstått.

Men språklige hjertesukk blir det av slikt...

mvh

[Gjest Kristen fra barnsben]

Vi rota dem inn i en kristen skole, så det er mye oss foreldre som har skylda.

Det er en god skole, som var eneste alternativet da eldstemann holdt på å bli mobbet ut av den offentlige skolen.

Der er høyt under taket så de tar godt imot oss som ikke er kristne også. Jeg synes det er greit.

For eldstemann vet jeg at han kunne rotet seg bort i mye verre ting enn kristendommen, selv om det for en ukristelig mor er en rar tanke. Andres barn blir FRP-politikere eller går på fylla hver helg. Min sønn ble kristen.

Men noe opprør måtte han jo finne på for å gjøre noe annet enn foreldrene gjorde som ung, og da er det ikke stort annet enn kristendommen igjen da.

Tenker du ikke vel smått og nedlatende om sønnen din om du ikke ser på hans tro som noe annet enn opprør mot dere foreldre? Det hender ikke så sjeldent at ungdom tar andre valg enn foreldrene rett og slett fordi det er det riktige for dem.

Foreldre gjør opprør mot disse valgene ved å stemple dem som opprør. Slikt skaper opprør hos ungdommen.

Prøv å respektere og verdsette hans tro, hvor snodig den enn virker. Slik du skriver får jeg inntrykk av at han har hentet den fra romslige mennesker. Sjansene for at han skal havne i noe sekterisk, diktaturisk sludder blir dermed små.

mvh

[Helmi]

Jeg bare lurer: hvorfor i alle dager er barnet ditt med i et kristent kor når korets budskap så totalt er på kollisjonskurs med dine?

[Gjest Har kristendommen levevilkår her?]

Jeg bare lurer: hvorfor i alle dager er barnet ditt med i et kristent kor når korets budskap så totalt er på kollisjonskurs med dine?

Fordi hun elsker å synge, og det er ikke noe annet kor her vi bor - for hennes aldersgruppe.

[skorpionfisken]

Tenker du ikke vel smått og nedlatende om sønnen din om du ikke ser på hans tro som noe annet enn opprør mot dere foreldre? Det hender ikke så sjeldent at ungdom tar andre valg enn foreldrene rett og slett fordi det er det riktige for dem.

Foreldre gjør opprør mot disse valgene ved å stemple dem som opprør. Slikt skaper opprør hos ungdommen.

Prøv å respektere og verdsette hans tro, hvor snodig den enn virker. Slik du skriver får jeg inntrykk av at han har hentet den fra romslige mennesker. Sjansene for at han skal havne i noe sekterisk, diktaturisk sludder blir dermed små.

mvh

Hehe, unnskyld meg. Jeg glemte rent at ikke alle kristne har like velutviklet humoristisk sans som min sønn har. Han og hans venner i menigheten hans ville skjønt at jeg fleipet. Når jeg sier "(...) og MIN sønn ble KRISTEN i en "sjokkert og oppgitt" tone, men med et smil på lur, ler han så han rister, det er ustyrtelig morsomt og han skryter av holdningen min til vennene sine.

Jeg respekterer virkelig hans tro, på samme måte som han respekterer at resten av familien ikke deler den. Jeg ser at det er bra for ham og at han trives og har det bra.

Men det er klart at jeg har lurt litt på det, og har måttet venne meg til tanken. Det er skummelt når ditt barn velger et liv som er helt forskjellig fra ditt. Man må sette seg inn i en ny tankegang og ta hensyn på andre måter. Men vi kan prate om alt og har i fellesskap kommet fram til at det er bra for ham.

Hvordan ville du reagert om ditt barn tok avstand fra din tro, erklærte seg som ateist og meldte seg ut av statskirka og inn i Humanetisk Forbund? Hadde du vært like glad for det som jeg er for at min sønn har funnet en tro? Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg.

[stromme]

Fordi hun elsker å synge, og det er ikke noe annet kor her vi bor - for hennes aldersgruppe.

Snuppa vår på 5 år er også med i gospelkor, uten at vi foreldre er religiøse. Så jeg skjønner deg.

Det er noe med at det ikke er flust av alternativer til kor....

[Gjest Har kristendommen levevilkår her?]

Snuppa vår på 5 år er også med i gospelkor, uten at vi foreldre er religiøse. Så jeg skjønner deg.

Det er noe med at det ikke er flust av alternativer til kor....

Men det skulle jeg egentlig ønske at det var - et alternativt kor, altså.

Har lurt på å prøve å starte et, men samtidig er det 2 kor her på stedet - som ikke er så stort at det gjør noe - for ungene fra 1. eller 3. klasse. Og et kor med bare unger under skolepliktig alder blir kanskje litt - spedt?

[Gjest Kristen fra barnsben]

Hehe, unnskyld meg. Jeg glemte rent at ikke alle kristne har like velutviklet humoristisk sans som min sønn har. Han og hans venner i menigheten hans ville skjønt at jeg fleipet. Når jeg sier "(...) og MIN sønn ble KRISTEN i en "sjokkert og oppgitt" tone, men med et smil på lur, ler han så han rister, det er ustyrtelig morsomt og han skryter av holdningen min til vennene sine.

Jeg respekterer virkelig hans tro, på samme måte som han respekterer at resten av familien ikke deler den. Jeg ser at det er bra for ham og at han trives og har det bra.

Men det er klart at jeg har lurt litt på det, og har måttet venne meg til tanken. Det er skummelt når ditt barn velger et liv som er helt forskjellig fra ditt. Man må sette seg inn i en ny tankegang og ta hensyn på andre måter. Men vi kan prate om alt og har i fellesskap kommet fram til at det er bra for ham.

Hvordan ville du reagert om ditt barn tok avstand fra din tro, erklærte seg som ateist og meldte seg ut av statskirka og inn i Humanetisk Forbund? Hadde du vært like glad for det som jeg er for at min sønn har funnet en tro? Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg.

Ansiktsuttrykket ditt vises særdeles dårlig på DOL. ;-) Det hjelper veldig med slike tegn om du skal uttrykke ironi her:

:-)

;-)

Da ville jeg smilt godt og ikke hengt meg mer opp i det.

Uten smilefjes risikerer du at folk tar det du skriver helt bokstavelig. Ironi er komplisert og innbyr til et vell av missforståelser spesielt når man verken ser eller kjenner den som skriver. Selv om leseren skulle være blant landets fremste humorister. (Neida, ikke meg.) Det du skrev her i ironi, kunne faktisk andre ha skrevet i fullt alvor.

Grunnen til at jeg reagerte har egentlig ingen ting min tro og gjøre. Men jeg vokste opp med foreldre som behandlet mine mer trivielle valg som trass om det stred imot deres prioriteringer. Det samme gjaldt for ting som jeg ikke gjorde så mye av rett og slett fordi jeg var lite flink til det og ikke trivdes med det.

Jeg fikk stadig høre at når du flytter hjemmefra og vi ikke lengre sier at du skal ..., kommer du til å .... Og her var det ingen munter ironi eller smil, men beinhard bebreidelse fordi jeg f.eks. ikke likte å sole meg. Så dine utsagn gav meg assosiasjoner til alt annet enn hyggelige ting. De var ikke så glade i min tro heller, men det omgikk vi ved å ikke snakke om det. Og der forsøkte de i hvert fall å vise respekt.

Om mine barn velger bort Jesus, vil jeg helt sikkert bli fryktelig lei meg. Ikke fordi de avviser meg og min tro, men fordi de avviser Han hele livet dreier seg om. Det aller beste livet har å by på.

MEN jeg har indoktrinert mine barn på at tro er noe man velger helt fritt. Ingen får lov å herske over andre og deres tro. Ingen skal være herre over andres tro. Det verste jeg kan tenke meg er at de skulle late som de har en tro for å gjøre meg eller andre til lags.

Heller ærlig ateisme enn falsk kristentro.

Slik jeg forstår bibelen er hele poenget at Gud ikke ønsket roboter å diktere, men levende mennesker som av egen _fri_ vilje velger Ham og elsker Ham. Kjærlighet og tvang er 100% uforenelig.

Så å presse, manipulere eller på andre måter forsøke å tvinge mennesker til tro på Jesus, blir for meg blasfemisk. Det er jo stikk imot hensikten med hele opplegget.

Om det var tvang det dreide seg om, er jo Gud fullt ut i stand til å fikse det selv. Og hvis Gud har valgt å ikke anvende sin makt til å tvinge til tro, hvem er da jeg om jeg skulle forsøke å tvinge noen.

Så om jeg ønsker at mine barn skal få en oppriktig tro av fri vilje og eget valg, er jeg tvunget til å gi dem full frihet. Jeg kan ikke bebreide dem eller bli mindre glad i dem om de velger annerledes. Tvert imot må jeg demonstrere at min respekt for dem er en konstant størrelse. Dermed risikerer jeg at de velger bort det aller beste jeg hadde å gi dem, men det kan jeg ikke gjøre noe med.

mvh

[stromme]

Men det skulle jeg egentlig ønske at det var - et alternativt kor, altså.

Har lurt på å prøve å starte et, men samtidig er det 2 kor her på stedet - som ikke er så stort at det gjør noe - for ungene fra 1. eller 3. klasse. Og et kor med bare unger under skolepliktig alder blir kanskje litt - spedt?

jupp, et kor som sang på kjøpesentre i stedet for på misjonsmøter ;o)

Jeg synes det er greit at jenta vår går i det gospelkoret, og det er morro å sitte og høre på dem på øvelsene.

Men, de har såååå mange sang-oppdrag, og samtlige er på religiøse møter.

Vi kan ikke sende henne dit alene, vi må være med......Gjett om vi føler oss uttaforr når alle står og veiver med armene og synger allsang.

[Goliath]

Tenker du ikke vel smått og nedlatende om sønnen din om du ikke ser på hans tro som noe annet enn opprør mot dere foreldre? Det hender ikke så sjeldent at ungdom tar andre valg enn foreldrene rett og slett fordi det er det riktige for dem.

Foreldre gjør opprør mot disse valgene ved å stemple dem som opprør. Slikt skaper opprør hos ungdommen.

Prøv å respektere og verdsette hans tro, hvor snodig den enn virker. Slik du skriver får jeg inntrykk av at han har hentet den fra romslige mennesker. Sjansene for at han skal havne i noe sekterisk, diktaturisk sludder blir dermed små.

mvh

Husk at vi nå snakker om en 4-åring:-)

Og jeg tror nok at kristne foreldre som opplever at deres barn frasier seg barnetroen når de vokser til, tar det tyngre enn de som opplever det den andre veien.

Og ikke minst at de har større problemer med å respektere og verdsette dette valget.....

[Gjest knarp]

Det er berettiget håp om at det vil gå over :-)

[Gjest Kristen fra barnsben]

Husk at vi nå snakker om en 4-åring:-)

Og jeg tror nok at kristne foreldre som opplever at deres barn frasier seg barnetroen når de vokser til, tar det tyngre enn de som opplever det den andre veien.

Og ikke minst at de har større problemer med å respektere og verdsette dette valget.....

Her var det ikke snakk om en 4-åring, men Skorpionsfiskens 16-åring. Se for øvrig svaret nedenfor til skorpionfisken.

Jeg tror du har rett i at foreldre som har en sterk overbevisning om sitt livssyn og sine verdivalg og hvilken betydning disse har for resten av livet, tar det tyngre når barna velger stikk i strid med dette.

Men respekten for barnas valg har lite og ingenting med livssyn og gjøre, og mer med den generelle respekten for sine barns integritet og valg å gjøre.

Enkelte foreldre klarer ikke en gang å respektere at barna ikke vil spille fotball.

For mitt vedkommende maner både mine erfaringer og mitt livsyn til å vise stro respekt for mine barns valg. Også når jeg mener de gjør valg som kan gjøre livet fattigere.

mvh

[pip]

Tror slikt forandrer seg ganske ofte, jeg.

Jeg har et barn som erklærte seg som ateist i 4-årsalderen, selv om det er flaske opp med søndagsskolen ;-)

Selv endte jeg opp som søndagsskolelærer og det som værre er, selv om jeg kommer fra en atistfamilie, så man vet jo aldri uansett.

Levi Fragell, derimot, har en datter som er scientolog, og han forsøker å berolige alle bekymrede mødre som ringer og sier at barna har blitt kristne med at det er mye værre.

[pip]

Hehe, unnskyld meg. Jeg glemte rent at ikke alle kristne har like velutviklet humoristisk sans som min sønn har. Han og hans venner i menigheten hans ville skjønt at jeg fleipet. Når jeg sier "(...) og MIN sønn ble KRISTEN i en "sjokkert og oppgitt" tone, men med et smil på lur, ler han så han rister, det er ustyrtelig morsomt og han skryter av holdningen min til vennene sine.

Jeg respekterer virkelig hans tro, på samme måte som han respekterer at resten av familien ikke deler den. Jeg ser at det er bra for ham og at han trives og har det bra.

Men det er klart at jeg har lurt litt på det, og har måttet venne meg til tanken. Det er skummelt når ditt barn velger et liv som er helt forskjellig fra ditt. Man må sette seg inn i en ny tankegang og ta hensyn på andre måter. Men vi kan prate om alt og har i fellesskap kommet fram til at det er bra for ham.

Hvordan ville du reagert om ditt barn tok avstand fra din tro, erklærte seg som ateist og meldte seg ut av statskirka og inn i Humanetisk Forbund? Hadde du vært like glad for det som jeg er for at min sønn har funnet en tro? Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg.

"Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg."

Hm.

Men troen på at andre har like stor toleranse og respekt som det du har, den var ikke stor ;-)

[Goliath]

Her var det ikke snakk om en 4-åring, men Skorpionsfiskens 16-åring. Se for øvrig svaret nedenfor til skorpionfisken.

Jeg tror du har rett i at foreldre som har en sterk overbevisning om sitt livssyn og sine verdivalg og hvilken betydning disse har for resten av livet, tar det tyngre når barna velger stikk i strid med dette.

Men respekten for barnas valg har lite og ingenting med livssyn og gjøre, og mer med den generelle respekten for sine barns integritet og valg å gjøre.

Enkelte foreldre klarer ikke en gang å respektere at barna ikke vil spille fotball.

For mitt vedkommende maner både mine erfaringer og mitt livsyn til å vise stro respekt for mine barns valg. Også når jeg mener de gjør valg som kan gjøre livet fattigere.

mvh

Ser at jeg ikke leste innlegget du svarte på godt nok, og da synes jeg du svarer godt for deg - og har en sunn og god innstilling.

Jeg respekterer også andres valg fullt ut - så lenge deres valg samtidig innebærer at de igjen respekterer andres valg igjen:-)

[skorpionfisken]

"Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg."

Hm.

Men troen på at andre har like stor toleranse og respekt som det du har, den var ikke stor ;-)

På seg selv kjenner man andre vet du :-)

[PieLill]

På seg selv kjenner man andre vet du :-)

Og den slår tilbake på deg selv, gjør den ikke?

;-)

mvh

[morsan]

Hehe, unnskyld meg. Jeg glemte rent at ikke alle kristne har like velutviklet humoristisk sans som min sønn har. Han og hans venner i menigheten hans ville skjønt at jeg fleipet. Når jeg sier "(...) og MIN sønn ble KRISTEN i en "sjokkert og oppgitt" tone, men med et smil på lur, ler han så han rister, det er ustyrtelig morsomt og han skryter av holdningen min til vennene sine.

Jeg respekterer virkelig hans tro, på samme måte som han respekterer at resten av familien ikke deler den. Jeg ser at det er bra for ham og at han trives og har det bra.

Men det er klart at jeg har lurt litt på det, og har måttet venne meg til tanken. Det er skummelt når ditt barn velger et liv som er helt forskjellig fra ditt. Man må sette seg inn i en ny tankegang og ta hensyn på andre måter. Men vi kan prate om alt og har i fellesskap kommet fram til at det er bra for ham.

Hvordan ville du reagert om ditt barn tok avstand fra din tro, erklærte seg som ateist og meldte seg ut av statskirka og inn i Humanetisk Forbund? Hadde du vært like glad for det som jeg er for at min sønn har funnet en tro? Jeg tviler på det. For toleransen og respekten den andre veien er ofte vanskeligere for mange å finne tror jeg.

Apropos det med toleranse og respekt "andre veien":

Jeg havnet i kollokviegruppe på ex.phil med en sterkt religiøs jente som hadde gått på bibelskole året før. Hun ble nokså snurt på meg da jeg sa meg helt enig, med motsatt fortegn, etter at hun la ut om at hun aldri kunne tenke seg å være gift med en som ikke var like religiøs som henne! ;-)

Jeg sa at det skjønte jeg meget godt, for jeg kunne ikke tenke meg å væfre gift med en som var så dypt religiøs!! DA ble hun både sur og sjokkert! ;-)

[pip]

På seg selv kjenner man andre vet du :-)

Nettopp. Det var noe med selvinnsikt og omtale som ikke hang helt på greip i det du skrev ;-)