Trenger råd...

[Gjest Må nok være anonym her ja]

Er ganske ung og har et barn på 8,5 mnd.. Ønsker meg veldig et barn til helst nå.. Selvom det ikke er så lemge siden sist..Men det jeg synes er litt kjedelig er at jeg har ingen andre venner med barn ( han har en kompis ) så sånn egentlig vil jeg vente litt sånn at noen av vennene våre ogsp får barn. Både fordi jeg synes det er gøyere og fordi da har barna noen å leke med..

Jeg er også en del alene med det barnet vi har no.. Han jobber ganske mye (lange dager og hver dag utenom søndag) pluss at han har en dendens til å sitte en del på dataen..

Så det jeg da lurer på er hva dere ville gjort, satt igang med engang eller ventet litt?

[Luska]

Jeg råder deg til å vente litt. Det er tøft å være mye alene med ett barn, tenk deg da med to!

En ting er nå, mens barnet ditt er baby og ikke krever så mye annet enn kos og mat. Men et barn på to-tre-fire år i trassalderen, lager virkelig utfordringer i hverdagen.

Det er mitt råd til deg. )

[Gjest Mom33]

I ditt tilfelle: Definitivt ventet!

Mannen din er nødt til å ta et mye, mye større tak på hjemmebane om dere får 2 tette. Er han villig til det, tror du? Å være - i praksis - alenemor for to barn under 2 år er nok ikke akkurat å anbefale...

[Gjest Shira12]

Det er jo opp til dere da, men jeg hadde ventet hadde jeg vært i din situasjon.

Akkurat fordi det de andre sier, barna krever mer etterhvert.

Nå er vi inne i en skikkelig trassperiode med gutten vår, kanskje derfor jeg mener at du bør vente ;-)

I går var han så sinna at jeg tenkte at barn skulle en jo aldri ha fått, he he... Mener jo ikke det da. )

Men ikke glem at dere skal få tid til hverandre også, og siden dere har lite tid i utgangspunktet.

Men uansett må jo dere gjøre det dere synes er rett.

Lykke til i valget )

[mumitrollet]

Det må du selvsagt selv vurdere. Jeg for min del har flere barn med venner, og det er utrolig givende.

[mumitrollet]

Det må du selvsagt selv vurdere. Jeg for min del har flere barn med venner, og det er utrolig givende.

"flere barn med venner"...

Det hørtes ikke helt riktig ut, skulle vært: "flere venner med barn":)

[PieLill]

I og med at første barnet er såpass lite og du er såpass i tvil, er det kanskje like greit å vente. Du har nok mer å vinne enn å tape på det.

mvh

[morsan]

"flere barn med venner"...

Det hørtes ikke helt riktig ut, skulle vært: "flere venner med barn":)

*knegg*

[Spirello]

Jeg ville ventet... har selv en på 5 mnd. og en mann som jobber skift, så blir nattjobbing og dagsoving, eller jobbing til sent på kveld.. Er mye alene og ville ikke greid det med en til i magen, eller to alene når den tid hadde kommet.

Jeg har heller ingen venner med barn. broren min og svigerinna mi har barn da, men ser ikke dem så ofte. Ellers så går jeg på åpent barseltreff på helsestasjonen og blitt kjent med noen jenter med barn i samme alder der. Gjør det jeg kan for å bli kjent med andre i samme situasjon.

[morsan]

Det kan være mange gode grunner til å vente litt til med å få flere barn, men jeg ville kun kommentere det med å ha jevnaldrende barn med venner.

Det kan selvsagt være veldig hyggelig og praktisk at man er på samme "plan", men det er bare et tdisspørsmål før barnet ditt skaffer seg egne venner gjennom barnehagen, i nabolaget etc, og det er ENDA mer praktisk med slike nabolagsvenner! :-)

Og før man vet ordet av det så har man blitt omgangsvenner med foreldrene til foreldrene til barnas venner.

Jeg ville derfor ikke lagt avgjørende vekt på argumentet om å ha jevnaldrende barn som enns hittil barnløse venner.

[Gjest sol etter regn]

Det kan være mange gode grunner til å vente litt til med å få flere barn, men jeg ville kun kommentere det med å ha jevnaldrende barn med venner.

Det kan selvsagt være veldig hyggelig og praktisk at man er på samme "plan", men det er bare et tdisspørsmål før barnet ditt skaffer seg egne venner gjennom barnehagen, i nabolaget etc, og det er ENDA mer praktisk med slike nabolagsvenner! :-)

Og før man vet ordet av det så har man blitt omgangsvenner med foreldrene til foreldrene til barnas venner.

Jeg ville derfor ikke lagt avgjørende vekt på argumentet om å ha jevnaldrende barn som enns hittil barnløse venner.

Hei!

En kommentar til din:

Jeg fikk selv barn som ganske ung (19), og det var ikke før ca 8-10 år etter at mine "omgangsvenner" begynte å få barn..

Dette har for min del vært ganske uproblematisk, i og med at jeg har hatt flaks med å finne _andre_ folk i samme situasjon som meg, men dette kan være tungt og vanskelig for mange. Det kommer bl.a. an på personlighet, hvor man er i landet mm.

Mine venner og jeg har vært på hver vår planet i mange år. Kun takket være min fleksibilitet ovenfor dem har vennskapet bestått. Ellers hadde det nok sklidd ut og kokt vekk i kålen for lengst.

Når en venn(inne) får barn som ung, er dette spennende for vennene så lenge det har nyhetens interesse, deretter ER man faktisk ikke helt på samme planet.

Man studerer, går ut, dater osv osv. Et helt annet liv enn venn(innen) som sitter hjemme med amming, nattevåk og bleieskift.. Helt ulike perspektiv. Ikke rart at man sklir fra hverandre.

Så min tanke er; det ER en fordel om vennene rundt er i samme situasjon. Om man kan "holde igjen" litt med produksjonen av barn, slik at man kanskje møtes litt på "halvveien", så er dette en stor sosial fordel for mange.

Når man får barn som ung, får dette konsekvenser man ikke alltid tenker over før senere - for eksempel har jeg alltid vært den yngste forelderen i alle sammenhenger. Ca 10 år yngre enn andre foreldre til dem i barnehagen, klassen osv.

Derfor har jeg erfart at det har vært vanskelig å "komme inn i noe miljø" eller bli omgangsvenner med de andre foreldre jeg omgås. Jeg føler først nå, når barnet mitt snart er 12 år at disse "aldersskillene" er noe visket ut (at alder ikke betyr så mye lenger).

Jeg vet at man ofte finner seg nye venner etter hvert som man blir voksnere, finner andre interesser osv., men det ER ikke alltid så lett. Særlig når man er såpass mye yngre enn foreldrene til barnets venner..

Hilsen

[Gjest togli]

Søsteren min fikk sitt første barn like før hun fylte 20 år. Hun var da den eneste i venneflokken som hadde barn og det var nok ikke alltid like lett, selv om et par av venninnene hennes alltid har vært tussete etter barnet hennes :-)

Nå er hun 25 år gammel og venter nummer to. Noen av vennene er også gravide eller har babyer, så denne gangen føler hun at ting er mye lettere.

Det er fristende å ønske seg et barn til fordi man føler _noe_ mangler i livet. Hadde jeg vært deg tror jeg nok at jeg hadde ventet et par år til eller så...

Mellom mine barn er det tre år og fire år. For oss var det "perfekt" aldersforskjell