Bare krangling, 6 1/2, 4 og 2 år

[MHC]

Våre barn krangler og sloss hele tiden hvis alle er hjemme samtidig. Holder på å bli sprø. I dag var juleferien endelig over, og vi har kun ettermiddagene å grue oss til. Vi har ikke anledning til å finne på noe med ett og ett barn hvar dag, men de får stadig alenetid med en av oss foreldre. Er dette bare en fase vi må gjennom? Noen som har noen gode råd? Synes det har blitt merkbart verre fra slutten av høsten.

[mariaflyfly]

Dersom det er noen trøst, holdt det på å snappe for meg av mine på 6 1/2 og nesten 2 i jula også.

[Gjest GA]

Mine to er like gamle som dine, (vi har ikke noen 2-åring.)

De krangler i perioder ganske mye, og i perioder er de veldig gode venner. Med en gang de klarer å finne på et felles prosjekt (bygge hytte, bygge med lego, leke mor&far&barn, o.l.) pleier det å gå bra - helt til det plutselig _ikke_ går bra...

Vi passer på å skryte når de er gode venner og leiker fint sammen. -og hjelper dem med konflikter de ikke finner ut av sjøl. Slåing etc tar vi dem for med èn gang det skjer.

-hos oss går det altså veldig opp og ned. I går kveld var de perlevenner, og lo seg skakke over noe de dreiv med. Så en time seinere var de bitre uvenner fordi lillesøster terga storebror.

[Gjest Mom33]

Vi har to jenter, snart 5 og 3,5 år.

I høst var det bare krangling hele forbanna tida - hjemme, vel og merke. I barnehagen gikk det veldig bra, sikkert fordi de ikke lekte med hverandre.

Vi voksne holdt på å tilte, og ungene hadde det heller ikke særlig bra. Så vi brukte veldig mye tid en periode på å både snakke med dem om det å være venner, hva venner gjør og ikke gjør, hva søsken gjør og ikke gjør og ikke minst hvordan vi foreldre opplevde den evige kranglinga. Også tok vi oss tid til å gi dem opplevelser utenfor hjemmet, ikke bare en og en, men helst begge to samtidig.

Det virket her, i alle fall, for selv om vi av sykdomsmessige årsaker måtte være mest inn og sammen i hele romjula, har det stort sett vært veldig idyllisk. De har lekt fantastisk godt sammen når de har vært friske nok, og vi har hatt ei veldig god tid i lag.

[asterix]

Hva med å finne konkrete ting de kan gjøre sammen? Våre nr. 5, 6 og 7 er omtrent like gamle som dine(snart 5, snart 4 og 2 år) og stort sett veldig gode venner, men vi merker at om de har lite å gjøre så kan det bli litt knuffing. Også om det er dårlig vær, sykdom etc som gjør at de ikke får vært ute så mye så kan de lettere bli uenige.

[PieLill]

Sørgelig normalt. Til å bli skrullete av. Særlig når man egentlig ikke kan påvise noe som helst som er verdt å krangle om. Krangel for krangelens skyld.

Det kan hjelpe å gi dem et eget ansvar for å rydde opp i konfliktene. I hvert fall mellom de to største. Man kan f.eks. sende dem til samme rom med beskje om at vi andre ikke orker å høre på dette. Så kan de være der til de blir venner igjen.

Du får trøste deg med at slikt går i bølger.

mvh

[Gjest prust]

Da jeg så overskriften, trodde jeg det var jeg selv som hadde skrevet et innlegg... Vi har barn på akkurat samme aldre, og de krangler MYE.

Det er vel særlig hun i midten som egler - men han eldste kan være ram han og.... Hun minste vet å irritere storesøster på fire, bl.a. å svinge rundt tv-stolen når hun sitter i den, eller ta maten hennes eller lugge...

Hun i midten er nok mest sjalu på minstemor, og hvis de to eldste er alene, kan det gå ganske greit. Eldste og yngste krangler ikke - de er veldig gode venner - men de to minste otg de to største krangler.

Har ikke noe råd - bortsett fra alenetid med hvert barn av og til. Om ikke for annet enn at vi som foreldre klarer å fokusere på de positive sidene ved hvert enkelt barn, og ikke bare se de negative....

[skygge]

Mine er nå 7,3 1/2 og 1 1/2 år og dette med krangling kjenner jeg litt til. De har perioder der de går hverandre på nervene.

Og da er det som regel mellomste som terger storesøster.

Eller at storesøster prøver å hjelpe henne og forteller feks. at buksa hun nettopp tok på er feil vei... Ja da får hun svar.. neiheiiiii... og så begynner mellomste på krigen

Må si at elste datteren min er utrolig tålmodig med søsteren sin, men hun får nok av og til. Skjønner henne godt

De finner ut av dette som regel, da har elste jenta mi ofte meglet litt hehe..

Men til tider så må jeg bryte inn og løse situasjonen.

Samtaler med jentene har bedret situasjonen veldig, så det er i grunn ikke så ille nå.

De er veldig ulike, så det er sikkert ikke så rart at de blir uenige til tider.

De er begge svært så omsorgsfulle når det gjelder lillebror. Så han har det som en konge

Spent å se hvordan de blir når alle er tenåringer.. grøss og gru...